Jacob Holm-Lupo, forfatter og musiker med bachelor i religionsvitenskap, kritiserer en ny fagbok rettet mot barnehagelærerutdanningen. Han mener blant annet at boken grenser til antijødisk propaganda. I et innlegg på Fagsjekk.no skriver Holm-Lupo at boken bryter faglige og etiske grenser.
Boken Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er skrevet av Kjartan Belseth, høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold, og Geir Winje, dosent i religionsvitenskap ved Universitet i Sørøst-Norge. Bokens forfattere ønsker å «bidra til å øke barnehagens kompetanse på religionsfeltet og til at voksne og barn sammen kan undersøke, undre seg og utforske noen av de religionene som er aktuelle for barna».
Men mens kristendommen får 14 sider, islam, hinduismen og buddhismen 8 sider og sikhismen 6 sider, får ikke jødedom et eget kapitel engang i boken utgitt av Cappelen Damm Akademisk. Det eneste forfatterene skriver om jødedommen er en bitte liten faktaramme i et eget kapitel som heter Noen andre religioner og livssyn. Bildet som tegnes av jødedommen hører mer hjemme i antijødisk propaganda enn i religionsvitenskap, mener Holm-Lupo.
Dette er det eneste det står om jødedommen i utdanningsboken:
Hva er jødedom? Jøder og kristne tror på samme Gud. De ber til samme Gud. Men de tenker likevel litt forskjellig om Gud. Jødedommen er på en måte en avtale mellom Gud og et spesielt folk. Hvis jødefolket gjør som Gud vil, nemlig tilber Gud og gjør som han sier, så vil Gud hjelpe dem igjennom alle slags vanskeligheter.
Boken Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen
Det er alt boken sier om jødedommen. Holm-Lupo mener at jødedommen ikke bare blir avskrevet med en marginal mengde tekst i forhold til de andre religionene, men også at selve teksten er svært ufaglig og negativt ladet.
«Det fokuseres her på en slags jødisk eksepsjonalisme, der jødene bare ber til Gud for å oppnå sine mål, mens den jødiske guden bare eksisterer for å hjelpe jødene «igjennom alle slags vanskeligheter». Dette er et bilde av jødedommen som hører mer hjemme i antijødisk propaganda, og som har lite eller ingenting å gjøre med seriøse, religionsvitenskapelige definisjoner av hva jødedommen er», skriver han.
Han mener fremstillingen av jødene minner om om fremstillingen til den svært kontroversielle amerikanske psykologen Kevin MacDonald, som av de fleste i det akademiske miljøet oppfattes som antisemittisk.
«Tanken om at jøder ser på seg selv om et helt spesielt folk, i pakt med en Gud som skal hjelpe dem å overvinne hindringer på bekostning av andre, er en av hovedtesene i MacDonalds svært kritiserte bok A People that Shall Dwell Alone: Judaism as a Group Evolutionary Strategy», skriver Holm-Lupo.
Da den amerikanske antirasistisk menneskerettighetsorganisasjon Southern Poverty Law Center skulle oppsummere deler av denne boken skrev de: «MacDonalds grunnleggende premiss er at jøder slutter seg om en «gruppe-evolusjonsstrategi» som har som mål styrke deres evne til å utkonkurrere ikke-jøder for ressurser.» Ut fra dette trekker MacDonald konklusjonen at antisemittisme ikke er galt, men rett og slett rasjonelt, skriver Holm-Lupo.
I fagboken er det også flere negative utsagn om Bibelen og kristendommen. I et avsnitt i kapitlet om kristendom, der det pekes på faremomenter ved å undervise i Bibelen i en barnehagekontekst, hevdes det blant annet:
«For det første er disse gamle fortellingene krigsvennlige. De demoniserer Israels fiender og plasserer seg dermed langt unna de humanistiske ideene barnehagen er forpliktet på.»
Til sammenligning er det ikke én negativt ladet setning om troen eller Koranen i det 8 sider lange kapitlet om islam. Holm-Lupo mener bokens forfattere ser ut til å bruke en annen moralsk standard i dette kapitlet, da flere problematiske ting i Koranen ikke nevnes i det hele tatt.
«Igjen synes jeg egentlig dette er en bedre tilnærming: Å rett og slett ikke problematisere religion i det hele tatt overfor små barn. Men da må det jo være konsekvent. Faktum er at tonen i avsnitt om kristendom og jødedom er en helt annen enn i kapitlene om alle de andre religionen, der det ikke finnes kritiske lesninger av hellige tekster i det hele tatt», skriver han, før han avslutter:
«Det er liten tvil om at boken i sin presentasjon av jødedommen trår langt over både faglige og etiske grenser for hvordan man bør presentere en minoritetsreligion.»
