Det høres så gammelt og tradisjonsrikt ut: «Det historiske Palestina». Både Store norske leksikon og FN-sambandet bruker uttrykket.
Men 7. juli 2020 kom den israelske journalisten og forskeren Adi Schwartz med noen klargjøringer om uttrykket på Twitter:
- «Historiske Palestina» er nøyaktig 100 år. Det var britene som i 1920 bestemte grensene som blir brukt i kartene palestinerne bruker i dag. Aldri tidligere var det noen definert territorium kalt Palestina.
- Grensene til «det historiske Palestina» ble ikke påvirket av arabere.
- Den sørlige grensen, mellom den nåværende staten Israel og Egypt i Sinai ble avtalt mellom Storbritannia og det osmanske imperiet i 1906. Inntil da hadde grensen gått mellom byen Suez og byen al-Arish, hele Sinai-halvøya hadde vært utenfor egyptisk territorium.
- Den østlige grensen, som går langs Jordan-elven, ble bestemt av britene med ønske om å skape samarbeid mellom de to sidene av elven (som senere ble kongedømmet Jordan).
- Den nordlige og nord-østlige grensen, i dag mot Libanon og Syria, ble bestemt av Storbritannia og Frankrike, mellom deres respektive mandatområder.
- Konklusjonen er at «Palestina» som den konkrete politisk enhet vi kjenner i dag er 100 år gammel, og ikke noe mer enn det. Arabere hadde ikke noe påvirkning på dens tilblivelse eller dens grenser.
- Det betyr ikke at arabere ikke bodde i landområder. Men det er for å si at uttrykket «historiske Palestina» er totalt fiktivt.
Som MIFF viste i 2014 hadde området helt andre administrasjonsnavn og inndelinger før britene erobret området under første verdenskrig.
