Det kristne høyre i USA
Først noe positivt om forholdet mellom kristne og Israel – selv om det kanskje er gammelt nytt. Morris Rosenthal er amerikansk jøde. Så vidt jeg kan finne ut på Internett, er han en mangfoldig herre som har meget nær kontakt med Israel. Blant annet utgir han hebraiske bøker og en turistguide til Jerusalem – ved siden av å gi råd om hvordan man bygger sin egen PC.
I august hadde han et leserbrev i Jerusalem Post. Der kommenterte han uttalelser fra lederen for det israelske Shinui-partiet, Tommy Lapid, som etterlyser «mer mot» fra de amerikanske jødene. Shinui er sterkt sekulært, nærmest anti-religiøst.
Rosenthal skriver blant annet at Lapid kanskje ikke vet at støtten til Israel i USA ikke kommer fra «det jødiske venstre» [de fleste jødene i USA er liberale og lite religiøse]. Den kommer fra det kristne høyre. AIPAC [den mest kjente jødiske lobby-gruppen] kan bruke så mye penger den vil. Men senatorer og kongressrepresentanter ville ikke støtte Israel hvis det ikke var for «de kristne fundamentalistene» i deres hjemstater, skriver Rosenthal.
Hvis Tommy Lapid ønsker å fremme Israels sak i USA, bør han bruke mer tid på å treffe kristne. Og han bør spise kosher mat, i hvert fall mens de kristne ser på. De kristnes støtte til Israel er ikke basert på felles verdier hos elitene i Tel Aviv og New York, men på at de tror på Bibelens løfter til jødene, med litt endetidsprofeti på kjøpet, skriver Rosenthal.
Den romersk-katolske kirken
Den forrige paven, Johannes Paul II, hadde en ganske høy stjerne hos mange i Israel. Han kalte jødene for «eldre brødre» og åpnet offisiell forbindelse med jødenes stat.
Den nye paven ble møtt med en viss forventning. Ifølge en artikkel i Ha’aretz av Peter Hirschberg 20. april 2005, la kardinal Joseph Ratzinger, som nå er pave under navnet Benedict XVI, det teologiske grunnlaget for at Vatikanet omsider opprettet diplomatiske forbindelser med Israel i 1993. Ratzinger mente for eksempel at det er et ledd i Guds plan at jødene ikke har tatt imot Jesus om Messias. Det skal blant annet minne verden om at fred og frelse ennå ikke er kommet til hele menneskeheten. Med sin tyske bakgrunn har paven også en klar forståelse av hvor farlig antisemittismen er.
Som vi meldte i en nyhetsmelding 30. juli, har det vakt kritikk i Israel at paven i en tale omtalte terrorangrep en rekke steder i verden, men unnlot å nevne Israel. Det førte til et skarpt svar fra Vatikanet: Pavestolen tar ikke imot noen rettledning fra noen annen autoritet angående dens egne uttalelser. Vatikanet sa også at paven ikke kunne fordømme hver palestinsk selvmordsbomber. For Israel svarer ofte med ulovlig gjengjeldelse, og da må han fordømme det også.
Nå er striden bilagt. Statsminister Sharon har sendt et brev til paven hvor han skriver at hans innsats for å fremme dialog med jødene og Israel gjør ham til en «sann venn av Israel, oppriktig opptatt av å fremme toleranse, forståelse og forsoning».
Sharon forklarte i brevet hvor ødeleggende terror er for Israel. Vatikanets utenriksminister, Angelo Sodano, sa at begge parter hadde gjort feil i striden. Han sa at når paven hadde utelatt Israel fra listen av terror-ofre, var det ikke med hensikt, men skyldtes at uttalelsen ble forberedt hastig.
Israel lover å ta opp igjen forhandlinger om skattelette for kirken i Israel. Det ble egentlig avtalt i 1994, men forhandlingene har trukket ut.
Israels to overrabbinere skal besøke paven 15. september, først og fremst i anledning av at det er 40 år siden den katolske erklæringen Nostra Aetaterevolusjonerte forholdet mellom katolikker og jøder. (Vi viser til vår artikkel Kirken og jødene, skrevet i 1996, men aktuell fremdeles.) Vatikanets utenriksminister er invitert til Israel.
Amerikanske lutheranere
14. august meldte Yediot Aharonot (i en artikkel fra Associated Press) at den lutherske kirken i USA, med 4,9 millioner medlemmer, hadde kommet med en uttalelse. Der tok man avstand fra sikkerhetsbarrieren Israel bygger, og uttaler at Israels politikk har brakt ekstreme problemer for palestinerne. Uttalelsen var kalt Fred, ikke murer: Stå for rettferdighet i Det hellige land. Uttalelsen ble vedtatt på en kongress for hele USA med 668 mot 269 stemmer. Den kom etter at den lutherske kirken i Betlehem (som er palestinsk) hadde bedt dem innstendig om støtte.
Flere andre kirkesamfunn har tatt til orde for å trekke penger bort fra Israel. Den lutherske kirken nevner ikke det, men nevner å bruke pengene – både amerikanske skattepenger og private gaver – på måter som støtter arbeidet for en rettferdig fred i Det hellige land.
En jødisk talsmann sier at uttalelsen viser en manglende forståelse for hvilke trusler Israel står overfor. Sikkerhetsgjerdet redder liv, og vil bli fjernet når Israel er trygt for terror-angrep.
Talsmenn for palestinere i Jerusalem sier at gjerdet er «en form for vold», en måte å ta land på, og hindrer palestinere i å nå sine jobber, sykehus og gudshus.
Uttalelsen bekrefter at Israel har rett til å forsvare seg og palestinerne til en uavhengig stat. Både israelere og palestinere oppfordres til å slutte å angripe sivile.
Anglikanerne
Verdensrådet for den anglikanske kirken kom i juni med en uttalelse hvor den oppfordrer sine medlemmer til å legge press på bedrifter som er «knyttet til Israels okkupasjon av de palestinske områdene eller palestinsk vold mot uskyldige israelere».
Uttalelsen oppfordrer til å støtte investeringer som bygger opp infrastrukturen for en framtidig palestinsk stat. Det kritiserer «de drakoniske leveforholdene den fortsatte okkupasjonen fører til for så mange palestinere».
Blant dem som var til stede og stemte for resolusjonen, var erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams.
En israelsk talsmann mente at resolusjonen var altfor ensidig. Den anglikanske pastoren Tony Higton, som har bodd i Jerusalem siden 2002 og har sin menighet i Gamlebyen, kaller uttalelsen ensidig og urettferdig.
Kommisjonen som stod bak uttalelsen kan ikke tas alvorlig når den var 8 dager i landet og ikke tok ordentlig kontakt med den israelske siden, mener Higton. Uttalelsen har også meget utilstrekkelige henvisninger til terrorismen og dens virkninger, og ingen henvisning til Israels behov for å forsvare seg. Den tar heller ikke opp at den katastrofale økonomiske situasjonen for palestinerne for en del skyldes korrupsjon, urettferdighet og undertrykkelse innad i det palestinske samfunnet. Han sier at den anglikanske kirken trenger å be for menneskene på begge sider i stedet for å fordømme.
Også andre enkeltpersoner og grupper innenfor den anglikanske kirkefamilien har protestert. Men vedtakene står.
