Hver gang det er gjort løfter om å oppløse terrororganisasjoner, har Arafat gjort nøyaktig ingenting for å oppfylle løftene. Derimot er det kommet fram at det har vært forståelse og til dels samarbeid mellom Arafats nærmeste medarbeidere, og ham selv personlig, og terrorgruppene.
Yassir Arafat har aldri gjort noe som helst for å oppfylle løftet om våpenkontroll i eget område.
Slik israelerne oppfatter det, ligger det først og fremst tre forhold bak de palestinske ledernes ønske om våpenhvile:
a) Krigen har belastet palestinerne meget sterkt. Israelerne gjør angrep inne i de palestinske områdene, for å arrestere terrorister og ødelegge terrorvåpen og produksjonssteder av slike. Noen ganger fører det til skuddvekslinger. Det er veisperringer og avstengninger og en økonomi som er hardt rammet.
b) Israelerne jakter på terrorledere som driver krig mot israelerne, fortrinnsvis sivile. De får finne seg i at dersom det skal være krig, går den begge veier. Terrorlederne er nå i dekning og på flukt hele tiden, men tross det klarer israelerne av og til å ramme noen av dem. Situasjonen er farlig og slitsom for dem. De har ingen betenkeligheter med å sende andre i døden, enten de er jøder eller arabere. Men selv vil de gjerne leve og ha det rimelig komfortabelt. De kan tenke seg en våpenhvile nå.
c) Palestinske terrorledere ønsker en våpenhvile så de i ro og fred kan bygge opp sin terrorkapasitet (rekruttere, trene opp, legge opp ruter og steder, etablere «hvilende celler» i Israel, bygge opp et stort lager av selvmordsbomber og – ikke minst – raketter).
Israel avviser
Svaret fra Israel på invitten om våpenhvile er et klart «nei». Det har vært slike våpenhviler før, og de har ikke ført til noe annet enn en kortvarig reduksjon av terroren. Det verste ved slike våpenhviler er at de brukes til å bygge opp potensialet for nye terrorangrep, som nevnt under punkt c ovenfor.
Det israelerne kanskje frykter aller mest akkurat nå, er at palestinerne på Vestbredden skal få mange raketter som kan skytes mot Jerusalem, Tel Aviv (inkludert flyplassen), Netanya og mange andre byer. Avstandene er meget små, Israel er på størrelse med et norsk fylke. Se artikkelen Rakett-trusler.
Avvæpne og oppløse
I Oslo-avtalen og de påfølgende avtalene mellom Israel og palestinerne høsten 1993 var ett av de viktigste elementene at det ikke skulle finnes noen væpnede palestinske grupper utover dem som er under direkte kontroll av regjering i selvstyremyndighetene. Det var nøye spesifisert hvor mange våpen av ulike typer som skulle være i det palestinske området. Israelerne gav selv palestinerne mange av disse våpnene.
Yassir Arafat har aldri gjort noe som helst for å oppfylle dette løftet. I noen perioder har han sagt at han var ute av stand til det, fordi Hamas og andre grupper var så sterke og han selv så svak. (Det er det palestinerne sier nå.) Men i løpet av de ti årene som er gått siden avtalene ble inngått, har det også vært perioder hvor det absolutt burde være mulig. Men Arafat har fulgt denne strategien hele tiden i Jordan fram til 1970, i Libanon fram til 1982 og siden: Parallelt med hans egne organisasjoner skal det være terrororganisasjoner som kan utføre volden, og så sier Arafat bare at han beklager det. I perioder, for å få størst mulig innrømmelser fra israelerne, har han forhindret terrorhandlinger. Men han har aldri gjort noe for å frata terrorgruppene evnen til terror.
At det ikke finnes væpnede grupper i konkurranse med politiet og andre lovlige organer, burde jo være selvsagt ikke bare av hensyn til Israel, men også i høy grad ut fra de interne forholdene i det palestinerne håper skal bli deres egen stat. Ingen seriøse stater har private militser som driver terror innover og utover.
Israelerne og palestinerne har inngått flere avtaler. Hver gang har palestinerne gitt som «innrømmelse» at de skulle avvæpne og oppløse terrororganisasjoner. Og hver gang har de gjort nøyaktig ingenting for å oppfylle løftene. Derimot er det kommet fram at det har vært forståelse og til dels samarbeid mellom Arafats nærmeste medarbeidere, og til og med ham selv personlig, og terrorgruppene.
Terrorgruppene skal bort
I dagens situasjon, med selvmordsbombere og rakettfare, vil israelerne neppe inngå våpenhvile med palestinerne uten at terrorgruppene blir oppløst og avvæpnet på seriøst vis. (Arafats folk har noen få ganger fått med seg journalister til å dekke at noen ganske få våpen ble beslaglagt. Det er helt useriøst.) Uten fullstendig avvæpning er fred umulig, og en seriøs palestinsk stat er umulig. Da vil konflikten etter alt å dømme fortsette på ubestemt tid.
