Sikkerhetsgjerdet mellom Israel og Vestbredden er ferdig i nord, og bygges etter hvert ut sørover. På den israelske siden av grensen i nord ligger det en rekke arabiske samfunn. Innbyggerne der er statsborgere i Israel, i motsetning til palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Det følgende bygger på en artikkel 17. juni 2004 i Jerusalem Post, skrevet av Matthew Gutman.
Det viser seg at mange av de israelske araberne uttrykker støtte til gjerdet, selv om de også har negative følelser til det. De negative følelsene skriver seg blant annet fra at de blir skilt fra slektninger og venner på Vestbredden, og fra at gjerdet noen steder ligger et godt stykke inne på Vestbredden.
Men mange israelske arabere har også fordeler av det. I Umm el-Fahm, en arabisk by i Israel på 42.000 innbyggere nordvest for Jenin, uttrykker mange innbyggere glede for gjerdet. Ordføreren, sjeik Abdel Rahman Mahajaneh uttalte i vår at hans by har tjent på gjerdet. Andre kalte ham da en «forræder» som lot sine palestinske brødre på Vestbredden i stikken.
Før gjerdet ble bygget, kom palestinere den korte strekningen fra Vestbredden. De stjal ofte biler, noen stjal klesvasken. Det blir også påstått at noen plaget skolejenter. «De stjal like mye fra oss som fra de andre israelerne,» sa rådmannen, Tawfiq Karaman Umm el-Fahm, til Jerusalem Post.
Enda verre var det at noen av palestinerne var terrorister. Flere selvmordsterrorister tok seg gjennom Umm el-Fahm på vei til byer med mange jødiske innbyggere. Det førte til israelske kontrollposter i og ved byen, og at grensepolitiet jevnlig patruljerte byen for å arrestere terrorister (og ulovlige arbeidere). Disse sikkerhetskontrollene er kraftig redusert, fordi svært få palestinere nå kommer over ulovlig. Dermed føler også jødene seg tryggere. Antallet jøder som handler i de arabiske byene, er økende. De som nok aller mest merker framgang, er arabiske forretningsfolk. Før gjerdet ble bygget dro mange israelske arabere til Jenin på Vestbredden for å handle. Nå vokser det opp nye forretninger overalt i de arabiske byene og landsbyene, og nye spisesteder.
Forholdet mellom jøder og arabere er, som nevnt, blitt bedre med redusert terror. Det er tale om å bygge en felles industrisone i nærheten av Umm el-Fahm. Også andre steder i «den arabiske sektoren» merkes mye av den samme virkningen. Det som er trist i denne situasjonen, er at når handelen øker for Israels arabere, minker den tilsvarende for palestinerne på Vestbredden. Men samtidig innebærer situasjonen lyspunkter også for dem, fordi når terroristene ikke lenger har så fritt spillerom på grunn av sikkerhetsgjerdet, har det skapt en viss grad av stabilitet. (Se artikkelen Gjerdet gir framgang for Jenin)
Vestbredden skal ikke være helt avstengt. Det skal være krysningspunkter. Men Israel vil ha kontroll med hvem som krysser grensen. Antall palestinere som får reise inn i Israel, og israelere som får reise inn på Vestbredden, kan forhåpentligvis økes etter hvert. Aller best ville det være dersom fornuftige palestinere kunne få kontroll over terroren slik at det igjen kan bli åpent for mennesker og varer.
