USAs president Donald Trump ga nylig ordre til amerikansk tilbaketrekning fra kurdisk-kontrollerte områder i Nord-Syria. Denne uken har russiske tropper rykket inn i området som amerikanerne forlot noen dager tidligere.
– Det kan bokstavelig og billedlig bli sett på som et skifte i regionalt hegemoni, skriver Raphael Ahren, journalist i Times of Israel.
Hos mange i Jerusalem skaper Trumps politikk frykt. De mener amerikansk tilbaketrekning styrker Israels fiender, fremfor alt Iran og deres allierte i Libanon, Syria, Gaza og andre steder. Andre observatører ser russernes nye lederskap som en mulighet. De håper det kan skape en foreløpig avspenning i forholdet mellom Iran og Israel slik at skyggekrigen som pågår ikke trappes opp.
Amos Yadlin, leder for Institutt for nasjonale sikkerhetsstudier ved Tel Aviv-universitetet, mener Russlands president Vladimir Putin har åtte hovedmotivasjoner for sitt engasjement i Midtøsten.
- Gjøre Russland stort igjen.
- På ny bli en viktig spiller, etter at USA har satt Sovjet/ Russland på sidelinjen flere ganger – Egypt (1973), Irak (2003), Libya (2011) og fredsprosessen mellom israelere og palestinere.
- Redusere USAs innflytelse.
- Spille Midtøsten-kort i Russlands konflikt med Ukraina.
- Kontrollere havner og flybaser – noe tsaren bare kunne drømme om.
- Teste ut våpen utviklet av Russland det siste tiåret.
- Redde Bashar Assads regime i Syria, og vise verden at russerne ikke løper fra sine allierte.
- Bekjempe jihadister – i Syria og ikke i Kaukasus.
Yadlin påpeker at russerne hittil har søkt å ha et godt forhold til alle. «Alle fiendepar i Midtøsten har forholdsvis gode relasjoner til russerne: Saudi-Arabia og Iran, Israel og palestinerne, kurderne og tyrkerne, Israel og Iran, Egypt og Tyrkia og så videre,» sier Yadlin. Han understreker at amerikanerne fortsatt har flere styrker i området enn russerne.
Israels tidligere ambassadør i USA, Michael Oren, uttrykker bekymring for utviklingen.
– Vi har satt vår lit til et «Pax Americana» de siste 45 årene som ikke lenger eksisterer. Jeg sier ikke at USA ikke kommer til å hjelpe oss [om det blir krig], men vi kan ikke lenger være sikre på det. Vi må ta innover oss at det er situasjonen, sier han.
Ksenia Svetlova, forsker ved The Israeli Institute for Regional Foreign Policies (Mitvim), påpeker at Russland når som helst kan ta i bruk sitt luftforsvarssystem for å stanse israelske luftangrep i Syria og Libanon.
– Da vil ikke lenger Israel kunne håndtere Irans militære oppbygging i disse landene, sier hun.
– Det er ikke sannsynlig at Moskva kommer til å gjøre noe for å hindre Irans påvirkning i Syria og Libanon, mener hun.
Ofer Zalzberg, analytiker tilknyttet International Crisis Group, er mer optimistisk. Han tror Moskvas kontakter med Iran kan bidra til å skape en «de-facto maktdeling» mellom Tehran og Jerusalem, en ordning som begge parter kan leve med i stedet for en krig som gir full seier til den ene eller andre parten.