Med utenriksminister Jonas Gahr Støre i studio ble statsminister etter statsminister fra Israel beskyldt for å stikke kjepper i hjulene på enhver fredsprosess. I en reportasje produsert av tidligere Midtøsten-utsending Odd Karsten Tveit regelrett haglet beskyldningene mot Israel.
Madrid 1991
I begynnelsen av reportasjon ble det vist bilder av palestinske ungdommer som kastet stein, mens Tveit innleder:
– Steiner mot skarpe skudd. Dette var bildet verden i mange år fikk av den israelsk-palestinske konflikten.
– Steinene var store nok til å drepe
Journalisten går videre til fredskonferansen i Madrid i 1991, da Yitzhak Shamir var Israels statsminister.
– Mange fikk inntrykk av at amerikanerne ville temme israelernes appetitt på palestinsk land, sier han.
Tveit viser intervju med daværende amerikansk utenriksminister James Baker, som mener det var åpenbart at Shamir ikke ønsket fred.
– Shamirs plan gikk ut på å fortsette koloniseringen av de palestinske områdene, og samtidig fortsette forhandlingene med palestinerne. PLO ble holdt utenfor, stadfester NRKs mann. Han nevner ikke et ord om PLOs historie med internasjonal terror og flykapringer gjennom hele 1970- og 80-tallet.
Israels «appetitt» på land har vært at de helt siden 1967, og helt fram til i dag, har tilbudt tilbaketrekninger fra områdene som ble erobret i forsvarskrigen, dersom dette ble i bytte mot en varig fred.
Rabin tar over
I 1992 vant Yitzhak Rabin valget over Likud og Shamir. Selv ikke avdøde Rabin, som ble drept av en israelsk ytterliggående terrorist for sin fredsvilje, får gode skussmål fra Tveit.
– Men heller ikke Oslo-avtalen, undertegnet september i Washington i 1993, førte til en langvarig fred og stans i israelernes kolonisering.
Tveit nevner ikke det faktum at kun i perioden 1994-1996 ble 136 mennesker drept i palestinske bombeangrep på israelsk jord. Hundrevis ble lemlestet for livet. PA/PLO gjorde ingenting for å stanse angrepene eller arrestere de skyldige, som de hadde lovet da de signerte Oslo-avtalen. I stedet lovpriste PA-president Yassir Arafat palestinske selvmordsbombere en rekke ganger i sine taler og fjernsynsopptredener.
Netanyahus første periode
Odd Karsten Tveit beveger seg videre til Benjamin Netanyahus første periode som statsminister, da han vant valget i 1996.
– Da Netanyahu vant valget i 1996 bestemte han seg for å motarbeide Oslo-avtalen som gav palestinerne selvstyre i visse områder.
Igjen sier Tveit ingenting om at Netanyahu nettopp kom til makten på dette tidspunktet hvor palestinerne i to og et halvt år har vist at de ikke har til hensikt å oppfylle Oslo-avtalen.
Camp David 2000
Den neste israelske statsministeren er Ehud Barak. Han møtte til nye forhandlinger på Camp David i 2000.
– Ehud Barak viste utad at han hadde vilje til å forhandle med palestinerne. I juni 2000 kom både Barak og Arafat til USA, etter invitasjon fra president Bill Clinton. Men heller ikke Barak var villig til å gi palestinerne en egen stat. Og israelerne ble støttet av Clinton, hevder Tveit i sin svært ladede reportasje.
Sannheten
Sannheten kunne ikke vært stort mer forskjellig fra statskanalens framstilling. «Clintons fredsplan» lovet palestinerne 94-96 prosent av Vestbredden og hele Gaza-stripen. I bytte mot de 5-6 prosenter som Israel ønsket å beholde av sikkerhetsgrunner, skulle palestinerne få 1-3 prosent israelsk land andre steder. I tillegg lovet Barak å dele Jerusalem, slik at både Israel og et kommende Palestina kunne ha byen som hovedstad. Palestinerne skulle også få full kontroll over Tempelplassen, Øst-Jerusalem og det arabiske kvarter i Gamlebyen.
Sharons Tempelhøyde-besøk
Senere i år 2000 besøkte Likuds partileder Ariel Sharon Tempelplassen.
– I september 2000 besøkte opposisjonsleder Ariel Sharon Tempelhøyden, muslimenes helligste sted i Jerusalem […] Nok en gang reiste palestinerne seg mot okkupantene, sier Tveit og framstiller det som at Sharons «provokasjon» var starten på intifadaen.
I virkeligheten ble den avdøde politikerens besøk på Tempelhøyden brukt som et påskudd av palestinske ledere for å starte væpnet konflikt. For eksempel deltok 27.000 palestinske barn sommeren 2000 i leirer hvor de ble trent på geriljakrig, med bruk av skytevåpen og iscenesatte kidnappinger av israelere.
– Jeg visste at slutten av september var den siste perioden før eksplosjonen. Men da Sharon gikk opp til al-Aksa-moskeen, kom det mest passende tidspunktet for at intifadaen skulle bryte ut, har Fatahs Marwan Barghouti sagt i etterkant. Alle de palestinske fraksjonene ble kontaktet.
I sin bok «Sønn av Hamas» avslører Mosab Hassan Yousef, tidligere Hamas-medlem og Shin Bet-agent, at PA deltok i planleggingen i forkant og utføringen av intifadaen. Det var en planlagt og bevisst organisering av «den væpnede motstanden», bekrefter han.
Hvem utgjør størst trussel?
– Oppstanden førte ikke til stans i israelernes kolonisering. Det bor 300.000 israelere på Vestbredden. I tillegg har 200.000 israelere slått seg ned i det okkuperte Øst-Jerusalem – alt i strid med folkeretten, fortsetter Tveit.
– Det er bare et fåtall av de totalt en halv million bosetterne som er voldelige. Men de mest voldelige får ofte angripe palestinske installasjoner, uten inngripen fra den israelske hæren. Det er fryktet at de mest ekstreme av dem vil kjempe videre mot palestinerne, for at fredsforhandlingene ikke skal lykkes, sier han.
Det er vanskelig å forstå hvordan slike påstander er mulige å fremme, uten å nevne noe om de palestinske terrorgruppene. Disse har langt bredere støtte i sin befolkning enn israelske terrorister, og det er kun én uke siden Hamas gjennomførte to nye angrep mot sivile israelere. Fire personer ble drept. Samtlige store terrorgrupper på Gaza-stripen har erklært at de sammen skal ødelegge fredsforhandlingene. Tveit nevner det ikke med et ord.
Heller ikke denne gang?
– Nå spekuleres det i hva som vil skje dersom den israelske regjeringen heller ikke denne gang vil gi palestinerne et fritt hjemland, avslutter reportasjen.
Her har han unnlatt å nevne at PA fortsetter å undervise barn i terror via barne-TV. Terrorister hylles på barneleirer, på fjernsyn og i uttalelser fra palestinske ledere. Selv ikke 17 år etter Oslo-avtalen oppfyller palestinske myndigheter sine forpliktelser på å utdanne befolkningen til fred.
Hele Tveits reportasje avsluttes med spørsmål til Jonas Gahr Støre i NRKs studio i Oslo. Ingen har blitt invitert for å snakke israelernes sak, på tross av at NRK kommer med svært grove beskyldninger mot israelske regjeringer.
