NTB sendte ut sin notis kl. 12.21 i går, vi gjengir den i sin helhet.
En syrer som har sittet 27 år i fengsel for å ha motsatt seg okkupasjonen av Golanhøydene, er satt fri.
Sedki al-Maket ble pågrepet i august 1985 og ble dømt til 27 års fengsel av en militærdomstol. Mannen, som i dag er 45 år, er den syreren som har sittet lengst i israelsk fengsel.
Maket kom fra den største byen på Golanhøydene, Majdal Shams. Israel tok området under seksdagerskrigen i 1967 og annekterte det i 1981. De fleste av de 18.000 syriske innbyggerne som ble boende i området, har nektet å godta israelsk statsborgerskap. De fleste av dem er drusere.
Syria har krevd at Israel trekker seg tilbake fra Golanhøydene dersom det skal bli snakk om noen fredsavtale.
Aftenposten og Fædrelandsvennen gjenga begge en forkortet (!) versjon i dag. Andre aviser kan ha gjort det samme.
Denne NTB-notisen er et godt eksempel på hvordan det falske, medieskapte bildet av Israel trekkes opp.
Avtale med Assad-regimet?
La oss ta det siste først. Syria har krevd at Israel trekker seg tilbake fra Golanhøydene dersom det skal bli snakk om noen fredsavtale, skriver NTB. Dette er i beste fall en halv sannhet. Israel har flere ganger tilbudt å trekke seg tilbake i bytte mot en fredsavtale, men far og sønn Assad har ikke vært villig til å inngå noen fredsavtale. Israel kan ikke først trekke seg tilbake, for så å forhandle om sikkerhetsgarantier og fred. Avtalene må være på plass først, før en tilbaketrekning. Ellers bør det siste halvannet året ha lært verden hvor mye avtaler med Assad-regimet er verdt.
Motstandsmann?
Så til denne motstandsmannen som har vært fengslet og nå ble løslatt. Han motsatte seg okkupasjon, og ble straffet av Israel med 27 års fengsel. Så forferdelig og grusomt, vil en vanlig norsk avisleser naturlig nok tenke. Hvordan kan Israel være så brutale mot en som bare gjorde motstand?
Noen få vil kanskje stille spørsmålet hva Sedki al-Maket helt konkret gjorde. Det svaret ga aldri NTB.
Et MIFF-medlem kontaktet NTB og fikk slikt svar:
«Saken er en oversettelse av en melding fra nyhetsbyrået AFP, hvor disse opplysningene kommer fram. Etter at vi sendte vår melding har AFP oppdatert sin med at fengselsvesenet nå opplyser at han var dømt for «militant aktivitet». Vi vurderer å oppdatere vår sak med denne opplysningen.»
NTB sendte dette svaret tidlig tirsdag ettermiddag. Alt tyder på at de unnlot å oppdatere sin sak, siden morgenavisene til Aftenposten og Fædrelandsvennen, som har deadline ut på kvelden, aldri fikk med at mannen var dømt for «militant aktivitet». (Den oppdaterte AFP-saken er tilgjengelig her.)
Og hvilke militant aktivitet var det mannen drev med?
Det palestinske nyhetsbyrået Maan gir mer informasjon. Sedki al-Maket ble dømt for å etablere en hemmelig motstandsbevegelse og utløse en bombe ved en israelsk militærbase på Golan-høydene. Dette er versjonen til Fatahs representant for fangekomitéen på Gaza-stripen, Ibrahim Ilayyan.
På denne bakgrunn, og tatt i betraktning den lange fengselsdommen, er det sannsynlig å anta at den israelske militærdomstolen dømte «motstandsmannen» for mordforsøk og organisering av væpnet kamp. Det er dette NTB omtaler som å «motsette seg».
Hver dag, over hele verden, blir fanger som har brukt politisk vold løslatt. De fleste kommer forståelig nok aldri inn på NTBs radar, men når nyhetsbyrået en gang velger å ha et ekstremt overfokus på Israel og Israels fanger, burde man i det minste forvente at de forteller oss skikkelig hva fangene er blitt dømt for.
Hva nå?
Sedki al-Maket har tilbrakt alle sine år som ung mann i fengsel, fra 18 til 45 år. Hva vil han nå gjøre? Ifølge Times of Israel ble han, da han kom hjem til Golan-høyden onsdag, møtt av en større gruppe drusere som brukte sjansen til å vifte med syriske flagg og rope slagord til støtte for Syrias president Bashar Assad. Sedki al-Maket holdt en brennende tale hvor han gjentok sin motstand mot Israels tilstedeværelse på Golan-høyden.
En uomvendt synder, som støtter Assad-regimets «motstandskamp» mot sitt eget folk, har sluppet fri.
I disse dager er det nok mange innbyggere på Golan som gleder seg i det stille over å ha israelske soldater mellom seg og Assads soldater og militsgrupper.