Her følger leserreaksjonen som Odd Myrland, redaktør av MIFFs informasjonsavis Midtøsten i fokus, har sendt til All Verdens Historie.
Israel før og nå
Jeg viser til artikkelen Israels blodige fødsel i nr. 2/2013. Der er mange fine opplysninger og mye riktig. Det er detaljer man kunne pirke i, men det skal jeg ikke gjøre. Men jeg har lyst å gi noen tilleggsopplysninger.
Flere steder i artikkelen omtales og vises arabere som flyktet fra Israel. Det er da naturlig å nevne at så godt som alle jøder som bodde i de arabiske land har reist derfra, de fleste som rene flyktninger, og de fleste til Israel. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Forholdene for minoriteter i arabiske land er slik at jødene ikke har noe å vende tilbake til. Man kan bare se på hvordan ulike religiøse og etniske grupper har behandlet og behandler hverandre i eksempelvis Irak, Syria, Libya og Egypt. – I et rettferdig erstatningsoppgjør vil Israel sitte igjen med nettogevinsten. – Jødiske flyktninger fra arabiske land er en av de glemte faktorene i Midtøsten.
I Europa dekkes vold som Israel må bruke i selvforsvar flere titalls ganger så sterkt som annen vold. Derfor får folk inntrykk av at konflikten mellom jøder og arabere er den blodigste konflikten i verden. Det stemmer overhodet ikke. De siste 20 åra er nokså nøyaktig en palestiner drept per dag i gjennomsnitt. Til å være en krig (som Hamas og andre har insistert på å føre), er det lite. Det er nok blant verdens minst blodige krig.
Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske land, de fleste av resten fra Russland og Øst-Europa ellers, og vel 20 % av befolkningen er muslimer. Med en slik demografi ligger Israel på plassen bak Danmark på FNs levekårsindeks (HDI). Palestinerne på Vestbredden og i Gaza ligger på plass 113 av 187 land, foran for eksempel Syria (117) og Pakistan (145). På en stor meningsmåling gjennomført av Forbes 2010 i 155 land kom israelerne på delt 8. plass sammen med Canada, Australia og Sveits. Målingen viste, hvor tilfreds folk føler seg med livet. Palestinerne på Vestbredden og i Gaza lå på 96. plass, foran Tyrkia (103), Egypt og Syria (delt 115. plass). Dette var før opptøyene begynte i de to sistnevnte landene.
Når det ikke er blitt fred for lenge siden, har det en hovedgrunn: Palestinerne forlanger fremdeles en rett for 6-10 millioner palestinere (gjenlevende og etterkommere av dem som flyktet i 1948) til å flytte inn i Israel. Disse menneskene skal ikke få statsborgerskap i arabiske land, heller ikke i den palestinske staten. Da ville jødene komme i mindretall i sitt eget land og hele verden ellers, den situasjonen de flyktet fra. Så lenge dette kravet holdes ved like, er fred umulig.
Jeg mener det ikke er å ta for hardt i å si at Israel er etterkrigstidens mest vellykkede land. Dokumentasjon kan du finne på miff.no.
Odd Myrland
Redaktør i Med Israel For Fred
Lederartikkelen
Lederartikkelen i All Verdens Historie var mer negativ i tonen enn hovedartikkelen. Her gjengir vi den som en faksmile i sin helhet.
Dersom Israel er «en ren geografisk bagatell» skulle man tro det ikke var grunn til å bråke sånn?
