Tegningen fra 28. mai inngår i serien «20mg Drefvelin» av den norske tegneren Tomas Drefvelin. Den viser et barn som får stadig nye lemmer avbitt av en tang, mens han holdes nede av en mann som kjører en trespisset gaffel ned i hodet hans. Denne typen gaffel blir ofte omtalt som Djevelgaffel.
Det er grunn til å tro at tegningen er en kommentar til omskjæring av gutter. Omlag én tredel av alle verdens menn er omskåret. Tegningen av gaffelen og avkappede tær og hull over hele kroppen må være dypt krenkende for de aller fleste av disse, dersom de selv valgte det, eller dypt krekende for foreldre som har valgt det.
Det er grunn til å tro at tegningen er en kommentar særskilt til det jødiske ritualet med omskjæring av guttebabyer. Mannen på tegningen ser ut til å lese fra en bønnebok. Det er uklart om muslimene leser bønner fra en bok i forbindelse med omskjærelse, og guttene er ofte eldre (selv om en del norske muslimer velger å omskjære sine gutter når de bare er noen dager gamle). Jødene omskjærer sine guttebarn på den åttende dag. Dette er den mest identitetstunge religiøse tradisjonen i jødedommen. Bønnebøker er i hvert fall ikke å se når omskjæring blir gjort som et medisinsk inngrep.
En kvinne som forsvarer handlingene mot barnet er tegnet med en kippa. Det er ikke tegnet inn noen direkte jødiske symboler i tegningen, men i konservativ- og reform-jødedom dekker kvinnene gjerne hodet med en kippa. I ortodoks jødedom er ikke kvinner involvert i ritualet.
Er dette en blodanklage mot jøder?
– Forestillingene Tomas Drefvelin har om tidlig mannlig omskjæring er helt løsrevet fra hvordan det faktisk foregår i jødiske miljøer. At han vil bruke sin blodige fantasi til å sverte hele folkegrupper, er kanskje ikke overraskende. Men det er skuffende at Dagbladet vil sette slike fantasier på trykk som om de var seriøse, informerte innlegg, svarer Leif Knutsen, en norsk jøde som har engasjert seg i omskjæringsdebatten. Les for eksempel hans artikkel på Humanist.no: Kunnskapsløst om omskjæring.
Populær tegning
«20mg Drefvelin» har vært gjesteserie i Dagbladet siden 14. januar, ifølge Facebook-siden. Det er verdt å merke seg hvilken mottakelse dagens stripe har fått blant Dagbladets lesere. De første 23 stripene publisert i mai måned hadde 28. mai fått et gjennomsnitt på 288 «liker». Blodanklagen mot jødene har fått 652 klikk bare i løpet av første dag. Kun én tegning fra mai har fått mer, 704 «liker», og det i løpet av en periode på mer enn to uker. Kun seks av stripene tidligere publisert i mai har fått mer enn 400 «liker». Det er tydelig at Tomas Drefvelin har truffet en nerve med sin tegning.
Flere av Drefvelins tegninger er religionskritiske.
Oppdatering onsdag 29. mai
Tegner avviser at stripen er rettet mot jøder
Et par timer etter at denne artikkelen ble publisert tirsdag kveld, ble Miff.no kontaktet av tegneren på e-post. «Stripen er ikke ment som en kritikk av verken en spesifik religion eller et folkeslag,» skriver Drefvelin. Vi gjengir argumentene i hans e-post i sin helhet:
«Det spørres i artikkelen: «Er dette en blodanklage mot jøder?»
Svaret mitt er et entydig: NEI.
Stripen er ikke ment som en kritikk av verken en spesifik religion eller et folkeslag.
Stripen er ment som en generell kritikk av religioners (alle sammen) mulighet til å sno seg unna det jeg oppfatter som mishandling av barn (og også undertrykking av kvinner etc, om man tar poenget med stripen), ved å henvise til tro og tradisjon.
Jeg ga personene i bildet hatter, og mannen skjegg, fordi dette gir dem et mer religiøst preg. (Mange religioner har en hang til hatter og skjegg, kan det se ut til)
Dette er et klassisk eksempel på at det er blitt lest mer inn i tegningen enn det som faktisk står der. Jeg har med vilje latt være å navngi noen hellig bok, og gaffelen som oppfattes som en Djevelgaffel (som jeg for første gang hørte om i artikkelen i MIFF), er faktisk bare en gaffel.
Jødehat er forkastelig. Det ville aldri falle meg inn å tegne en stripe for å skape hat mot et folk, eller mot enkeltindivider. La meg gjenta: Min kritikk er av religioner generelt, ikke noe annet.»
MIFF har svart med å spørre forfatteren om han ser på jødenes omskjæring av guttebabyer på den åttende dag som mishandling av barn, og om han støtter omskjæring av guttebabyer i Norge.
Drefvelin ønsker å komme tilbake med et mer utfyllende svar, men skriver blant annet:
«Vi er neppe enige om verken omskjæring eller religion, men vi er nok begge enige i at hets av folkeslag er forkastelig.»
Relatert artikkel
Forbud mot omskjæring gikk ut på dato før opplysningstiden
Barneombudet og Senterpartiet pakker sine forslag om forbud mot omskjæring av guttebabyer inn i fine ord, og det forsvares som en tvingende nødvendighet i modernitetens og humanismens navn. Men den religiøse intoleransen forslaget bygger på har røtter helt tilbake til 1600-tallet.