Fredag 3. august skriver Dagbladets leder om det norske skipet som prøvde å bryte den lovlige sjøblokaden av Gaza.
«Under dekke av å opprettholde egen sikkerhet har israelske myndigheter alltid tatt seg grenseoverskridende til rette; i lufta, til lands og til vanns,» skriver Dagbladet.
Det høres ut som hvilket som helst land, uten at Dagbladet selv ser ut til å forstå det. Norge har bare de siste 20 årene bombet og kriget i en rekke land mye lengre fra Norges grenser enn det Israel noen gang har operert.
«Kapring heter en slik handling utenfor egne maritime grenser på godt norsk, og slik selvtekt er også et brudd på internasjonale lover. Som sjørøverne gjorde i de riktig gamle dager, har israelerne tatt både båten og mesteparten av lasten, samt mobiltelefonene til mannskapet og aktivistene på den norske båten. Fem nordmenn ble arrestert, alle er nå løslatt og deportert fra Israel,» skriver redaktørene.
Dagbladet tar feil. – Min vurdering [er] at Israels side av saken rent juridisk står på tryggest grunn, sa Cecilie Hellestveit, norsk ekspert på folkerett og Midtøsten, til NRK i 2011. Göran Lysén, som er svensk professor emeritus i folkerett, slår fast at Israel på denne bakgrunn også har rett til å gripe inn i internasjonalt farvann mot skip som har uttrykt intensjon om å bryte sjøblokaden.
Da Palmer-kommisjonen undersøkte saken på oppdrag fra FNs generalsekretær i 2011, konkluderte de med at Israels sjøblokade er lovlig etter folkeretten. «Det er åpenbart at Israel hadde et militært mål. (…) Det var for å hindre våpen, ammunisjon, militære leveranser og mennesker fra å ta seg inn i Gaza og for å stoppe Hamas-folk fra å seile ut av Gaza med skip fylt med eksplosiver,» sa rapporten som kommisjonen skrev.
Dagbladet kritiserer Norges regjering for å gå med «diplomatiske gummisåler» overfor Israel. «Reaksjonen hadde nok vært en annen om det hadde vært Russland eller Iran som behandlet nordmenn slik.»
Provokatørene ombord på Kårstein forteller om bruk av elektrosjokkvåpen og noen slag og trusler. Maktbruken hadde til hensikt å bryte den passive motstanden provokatørene brukte, få skipets kaptein og driftsmannskap til å lyde ordre og få kontroll på skipet. Den israelske aktivisten Yonathan Shapira, som også var om bord, skriver samtidig at de israelske soldatene viste «psykotisk ømhet» (psychotic tenderness). Andre forteller at de «slapp billig», noe som også indikerer at maktbruken var tilpasset situasjonen. MIFF vet ikke hva som skjedde ombord, men vi kan være sikre på én ting: Hvis nordmenn forsøkte seg på å åpne fri tilgang for våpen til terrorgrupper som truer og terroriserer Moskva og Teheran ville nordmennene få EN HELT ANNEN behandling enn det israelerne ga dem. «Psykotisk ømhet» er en svært liten del av opplæringen til russiske og iranske soldater.
Onsdag 1. august gjenga Klassekampen et kort intervju med Conrad Myrland, daglig leder i MIFF. Det er fra dette intervjuet Dagbladet siterer videre i lederartikkelen.
«En militærstrategisk aksjon på vegne av Israels fiender», kaller Conrad Myrland Gaza-aksjonen som de norske og utenlandske aktivistene (av Myrland kalt løpegutter for Hamas) gjennomførte. Myrland leder Israels alltid tilstedeværende støttegruppe i Norge, Med Israel for fred (MIFF). Militærstrategisk? Ja, så vet vi det også.»
Vi registrerer med tilfredshet at Dagbladet ikke forsøker å gi motargumenter til MIFFs poeng. For det er veldig enkelt: Slipper Israel skip gjennom sjøblokaden ukontrollert vil det bli fri mulighet for det islamistiske og antisemittiske Hamas-regimet å ruste opp til nye kriger, som vil få redselsfulle følger for den israelske og palestinske sivilbefolkningen. MIFF er ikke bare en støttegruppe for Israel, vi er for fred. Alltid. De som arbeider for fri våpentilgang til Hamas arbeider for nye runder av krig.
I tillegg til de militærstrategiske siktemålene for Gaza-skipene, røper Dagbladet hva som er den andre hovedhensikten i sine to siste avsnitt:
«Hver sommer prøver ett eller flere skip med aktivister å bryte Israels blokade av Gaza. Hver gang blir skipene stanset og folkene om bord arrestert. Hva er så vitsen med en slik aksjon når man på forhånd vet resultatet?
Det beste svaret ligger i Israels håndtering av slike saker. Gang på gang viser israelske myndigheter en uovertruffen evne til å overreagere. Det slår bare tilbake på dem selv. Neste sommer er nok organisasjonen Ship to Gaza i gang igjen.»
Ja, så vet vi det også. Ship to Gaza handler ikke om å hjelpe palestinerne på Gaza, men det handler om å slå Israel.