29. mai ble Jerusalem-dagen markert i Israel. For mange israelere er dette en gledelig feiring av at byen ble gjenforent under Seksdagerskrigen i 1967. Noen ytre-høyre israelere misbruker dagen til rasistiske ytringer og vold mot arabere. Denne sistnevnte måten å markere dagen på møter bred politisk fordømmelse i Israel, for eksempel av David Horovitz i Times of Israel (sentrum) og Amos Harel i Ha’aretz (venstre) og Yoav Limor i Israel Hayom (høyre).
Til tross for stygge slagord, litt kasting av stein og stoler og bruk av pepperspray, ble dagen i år markert uten at det ble noen alvorlige personskader. (Palestinsk Røde Halvmåne meldte at de behandlet 24 personer, åtte av dem ble tatt til sykehus, resten ble behandlet på stedet.) Tusenvis av israelske politifolk var i gatene for å hindre sammenstøt mellom jøder og palestinere, og om lag 60 personer ble arrestert, de fleste palestinere. Israels statsminister Naftali Bennett hadde gitt sikkerhetsstyrkene beskjed om å vise nulltoleranse overfor vold eller provokasjoner fra ekstreme [israelske] elementer».
NRK Dagsrevyen kl. 19, rapporterte slik, og vi gjengir meldingen i sin helhet: Programleder Nina Owing: «Israelske nasjonalister tok seg i dag inn i Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem. Jerusalem-dagen har i årevis blitt markert med en kontroversiell flaggmarsj. I år er marsjen blitt lagt i nærheten av muslimenes hellige sted i hjertet av Jerusalem. Israelske lov forbyr jøder å be inne i moskéen. Marsjen førte til voldelige sammenstøt mellom israelere og palestinere og med israelsk politi.»
Feil 1. Ingen israelske nasjonalister tok seg inn i al-Aqsa-moskéen. 2.600 jøder besøkte Tempelplassen i løpet av dagen, men fikk bare slippe inn i mindre grupper bevoktet av israelsk politi. Tempelplassen er 150.000 kvadratmeter stor (tilsvarende 18 fotballbaner). Muslimenes hellige moské Al-Aqsa ligger helt i utkanten av plassen. Klippedomen ligger mer sentralt. De to byggene dekker mindre enn ti prosent av arealet på plassen. Her er det store åpne plasser som ikke er mer hellige for palestinerne enn at de jevnlig for eksempel spiller fotball og kaster stein. Det er forskjell på å gå i Slottsparken og å ta seg inn i Slottet.
Feil 2. Tempelplassen er jødenes helligste sted. Israelsk lov sier ikke noe om hva jøder har lov til å gjøre inne i moskéen, men det er en sedvane og forståelse mellom Israel og den muslimske organisasjonen som administrerer området (Waqf) at jøder som besøker Tempelplassen ikke skal be på en måte som kan sees eller høres. Det er bare religiøs intoleranse fra muslimers side at jøder blir nektet å be eller gjøre andre religiøse handlinger på dette store området.
NRK klarte å gjenta de samme feilene fire timer senere. NRK Kveldsnytt rapporterte slik:
«Det ble urolig i Jerusalem i dag, da tusenvis av israelske nasjonalister marsjerte gjennom palestinske områder. Nasjonalistene tok seg også inn i al-Aqsa-moskéen.
Reporter Zofia Paszkiewicz: Mengder med israelske ultranasjonalister tok seg i dag inn på moskéområdet som anses som et av de helligste stedene for verdens muslimer. Bevæpnet politi stod mellom israelerne og palestinske motdemonstranter inne i al-Aqsa-moskéen.
Naftali Bennett: Å få veive det israelske flagget i Israel bør være en selvfølge. Så vi var tydelige fra starten av. Jeg ba deltakerne feire ansvarsfullt og med respekt.
Paszkiewicz: Jerusalem-dagen markeres hvert år med flaggmarsj gjennom byen. Fjorårets marsj ble starten på en 11-dager lang krig med Gaza. Årets marsj ble igjen lagt langs muren til Gamlebyen i nærheten av al-Aqsa moskéen. Israelsk lov tillater ikke jøder å be inne i moskéen, så da ytre-høyre politikeren Ben-Gvir tok seg inn på området, ble han møtt med protester. Marsjen har ført til voldelige sammenstøt mellom israelere og palestinere.»
Feil 3. For å begrense konfrontasjon, sa israelsk politi i 2021 at flaggmarsjen ikke kunne gå gjennom den arabiske delen av Gamlebyen i Jerusalem. Til slutt ble hele marsjen oppløst kort tid etter at den startet, fordi Hamas startet full krig på ettermiddagen med å avfyre syv raketter mot Jerusalem.
