Søk

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

MIFF krever at Aftenposten retter feil

Illustrasjonsbilde: Aftenposten.
Aftenposten har forsvart sin formulering om resolusjon 242 med å henvise til FNs spesialrapportør, selv om spesialrapportøren skriver noe som viser at Aftenpostens formulering var feil.

Hanne Christiansen, Aftenpostens korrespondent i Midtøsten, rapporterte onsdag 4. januar om besøket Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir gjorde på Temelplassen dagen før. Avisen var raske med å rette opp den ene faktafeilen som MIFF påpekte i saken, men har nektet å rette sin andre faktafeil. I sitt forsvar for faktafeilen har Aftenposten gjort nye feil.

Saken oppsummeres i det følgende notatet som MIFF i dag har sendt til avisens Midtøsten-korrespondent og redaksjonsledelse.

Aftenposten og resolusjon 242

Sammendrag

I en faktaramme 4. januar 2023 skrev Aftenposten:

«Sikkerhetsrådet i FN vedtok da [etter Seksdagerskrigen i 1967] en resolusjon som slo fast at okkupasjonen var ulovlig og et brudd på folkeretten.»

Dette stemmer ikke med resolusjonsteksten og gir en feil framstilling av det folkerettslige synet på okkupasjonen i 1967 og frem til i dag.

Aftenposten har forsvart sin formulering med å henvise til FNs spesialrapportør. Men i 2017 skrev spesialrapportøren at «den vanlige tilnærmingen i det internasjonale samfunnet har vært å anse Israel som en lovlig okkupant av palestinsk territorium» (vår understreking), altså i strid med det som Aftenposten hevder var tilfelle 50 år tidligere.

FNs spesialrapportør er kjent for å ha en ekstremt partisk tilnærming til konflikten, og Aftenposten svikter sitt samfunnsoppdrag dersom de fremstiller hans syn som FNs syn og/ eller en objektiv dommer i saken.

Konklusjon

Aftenposten har ikke dekning for teksten i faktarammen den 4. januar og må snarest mulig korrigere. Dersom Aftenposten nekter å korrigere, vil vi be om spalteplass til å dokumentere feilen, der hovedargumentene i det følgende kommer med.

Bakgrunn

MIFF tok kontakt med Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Hanne Christiansen og anførte at resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd ikke betegner Israels okkupasjon som «ulovlig» og den nevner heller ikke «folkeretten», hverken direkte eller indirekte. Resolusjonen, som ble til gjennom harde forhandlinger mellom medlemmer av Sikkerhetsrådet, skal sees som en helhet. Å ta enkelte ord ut av sammenhengen og legge til ord som ikke er der, gir et feilaktig inntrykk av både innholdet og formålet med resolusjonen.

Det er spesielt verdt å merke seg resolusjonens punkt 1 ii, at alle stater i området skal respekteres som forutsetning for en rettferdig og varig fred. Det er også verdt å merke seg at denne resolusjonen ikke har noen folkerettslig kraft, da den ble vedtatt under FN-paktens kapittel VI.

FNs generalforsamling har vedtatt flere resolusjoner om Israel enn om noe annet land, men det er for det første verdt å merke seg at disse resolusjonene heller ikke har noen folkerettslig kraft, men heller uttrykker hva et flertall av FNs medlemsland har funnet det opportunt å stemme for. Videre må avisen dokumentere resolusjoner hvor okkupasjonen som sådan stemples som ulovlig. Dette fordi disse resolusjonene i regelen går ut på at Israels bosetninger og andre handlinger angivelig skal være ulovlige i henhold til Genève-konvensjonen. Det er verdt å merke seg at Oslo-avtalene, som er forpliktende mellom Israel og PA, ikke forbyr bosetningene.

MIFF er kjent med at Aftenpostens redaksjon også har avvist leserinnlegg som kom med lignende korrigeringer.

Overfor MIFF forsvarte Midtøsten-korrespondent Hanne Christiansen formuleringen på denne måten:

«FNs resolusjon omtaler en okkupasjon. Okkupasjon defineres som en væpnet overtakelse av andres territorier og er i strid med folkeretten. Resolusjonen slår tydelig fast at Israel må trekke tilbake sine væpnede styrker fra okkuperte områder. Det følger logisk av teksten at FN anser Israels okkupasjon som ulovlig.

Denne konklusjonen er også blitt bekreftet av FNs spesialrapportør for de okkuperte områdene. Han slo i 2019 fast at okkupasjonen i seg selv er folkerettsstridig fordi Israel åpenbart bryter reglene som gjelder for at en okkupasjon kan være lovlig.»

Aftenpostens sjefredaktør og utenrikssjef var på kopi i denne mailen.

Kommentarer til Aftenpostens forsvar

Kommentar til FN-res. 242

Generelt er det ikke slik at en okkupasjon nødvendigvis er i strid med folkeretten. Eksempler på fullt lovlige okkupasjoner er de alliertes okkupasjon av Tyskland og Japan etter andre verdenskrig.

Det følger ikke logisk av teksten i 242 at Israels militære kontroll av Judea og Samaria er ulovlig. Lord Caradon, den britiske fadderen til resolusjonen, understreket i et intervju med Israelsk radio i februar 1973 at Israel ikke hadde noen forpliktelse til en fullstendig tilbaketrekning. «Det avgjørende uttrykket,» sa han, «som ikke er tilstrekkelig anerkjent, er at tilbaketrekningen skal skje til sikre og anerkjente grenser. … vi så det ikke som vår oppgave å bestemme nøyaktig hvor grensen skulle være. Jeg kjenner grensen fra 1967 svært godt. Det er ikke en tilfredsstillende grense.»

I forhandlingene om ordlyden i 242 avviste amerikanerne Sovjetunionens krav om israelsk tilbaketrekning fra «alle» landområdene som var erobret. På et senere tidspunkt forklarte president Lyndon Johnson: «Det er ikke vi som skal si hvor andre nasjoner skal trekke grenser mellom dem som vil sikre hver av dem den største sikkerhet. Men det er klart at det ikke vil bringe fred å vende tilbake til situasjonen fra 4. juni 1967. Det må finnes sikre og det må finnes anerkjente grenser. Slike grenser må avtales mellom de naboene som er innblandet.»

Israel erobret Judea og Samaria etter at jordanske styrker hadde startet en angrepskrig fra dette området, med bombardement mot Vest-Jerusalem. Det følger av folkeretten, og resolusjon 242 bekrefter dette, at Israels sikkerhetskontroll av området er lovlig inntil grenser avklares i forhandlinger.

Hva er «andres territorier»? Heller ikke før Seksdagerskrigen var det avklarte grenser, men våpenhvilelinjer fra 1949. I våpenhvileavtalen står det etter krav fra Jordan at disse våpenhvilelinjene er avtalt uten at de er bindende for framtidige ordninger. Jordan annekterte ensidig det de kalte Vestbredden og Øst-Jerusalem i 1950. Men det var ulovlig og i strid med folkeretten og ble ikke anerkjent av andre enn Pakistan og Storbritannia.

Området utenfor 1949-linjen omtales ofte som Vestbredden. Ettersom Jordan nå har frasagt seg krav på dette området, har betegnelsen mistet mening. Østbredden er simpelthen landet Jordan. Israelere kaller det ‘territoriene’ eller ‘Judea og Samaria’, det hebraiske navnet på området. Vi kaller det ‘Judea og Samaria’ her i noen tilfeller for å poengtere den jødiske tilhørigheten til området, men uten derved å tone noen annen politisk oppfatning om situasjonen.

Da Israel erobret Judea/Samaria og Gaza i 1967, var det områder som Folkeforbundet noen år tidligere hadde tenkt som en integrert del av den jødiske staten. Judea/Samaria var derfor ikke del av noe annet land, og Israel har sterke folkerettslige argumenter for å hevde at dette skulle bli en del av Israel. Dette er ytterligere argumenter for at Israels militære kontroll er lovlig og at det ikke er noen okkupasjon i hht folkeretten.

Dersom befolkningen på Vestbredden og dens ledere hadde valgt å opptre på en måte som gjør at Israel ikke lenger har noen grunn til fortsatt sikkerhetskontroll i området, kunne situasjonen vært en annen. Etter 242 og folkeretten er det sentralt å se på partenes opptreden når det gjelder dialog og forhandlinger. Palestinske selvstyremyndigheter, som er den representative parten på den andre siden, har fortsatt sitt fiendtlige program i propaganda, handlinger og mål. PA stiller ufravikelige krav som ville føre til utslettelsen av Israel og nekter å sette seg til forhandlingsbordet. I en slik situasjon er Israel i sin fulle rette etter folkeretten til å administrere området på ubestemt tid.

Folkeretten tilsier også at israelerne som bor i byer og større tettsteder i Judea og Samaria har rett til å forbli der de bor. Det er deres hjem, nå gjennom generasjoner. I folkeretten er det slik at når det har gått lang tid uten at det kommer til en løsning, vil området efter hvert bli israelsk. Dette vil gjelde de store byene og tettstedene i Judea/Samaria og Øst-Jerusalem samt Golan. 242 støtter en slik løsning idet den ikke krever tilbaketrekning fra alle områder, men fra områder. Sovjetunionen forsøkte, som nevnt, å omdefinere dette, men lykkes ikke.

Vi forventer ikke at Aftenposten skal stille seg bak alle detaljer i hvordan israelere flest ser på kontrollen av Vestbredden. Men vi forventer at avisen tar deres oppfatninger seriøst og gjengir deres argumenter, slik at leserne kan få et godt grunnlag for egne meninger. Og vi forventer i særdeleshet at redaksjonen gjengir fakta korrekt.

USAs utenriksminister John Kerry sa i 2016: «Bosetningene er ikke hele og heller ikke hovedårsak til konflikten – selvfølgelig er de ikke det. Du kan heller ikke si at dersom de ble flyttet ville du hatt fred uten en mer omfattende avtale – det ville du ikke. Og vi forstår at i en sluttstatus-avtale, vil noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske realiteter på bakken.»

Kommentar til FNs spesialrapportør Michael Lynk

I 2019-rapporten henviser FNs spesialrapportør til sin 2017-rapport når han skriver: The Special Rapporteur has determined previously that the occupation itself has become illegal, given its flagrant violations of the foundational principles of modern laws of occupation.

I 2017-rapporten (som vi antar det vil være mest relevant for Aftenposten å henvise til) skriver Lynk på side 7:

“The prevailing approach of the international community has been to treat Israel as the lawful occupant of the Palestinian territory, albeit an occupant that has committed a number of grave breaches of international law in its conduct of the occupation, including the settlement enterprise,21 the construction of the wall,22 the annexation of East Jerusalem23 and the systemic violations of Palestinian human rights.”

Her bekreftes MIFFs argumentasjon overfor Aftenposten av autoriteten som avisen selv har brukt for å understøtte sin påstand. Det internasjonale samfunnet har sett på Israels okkupasjon av Vestbredden som lovlig, ifølge FNs spesialrapportør. At Lynk i 2017 prøvde å endre oppfatningen av lovligheten ved selve okkupasjonen gjør det ikke riktigere å påstå at det i 1967 kom en resolusjon som slo fast at okkupasjonen var ulovlig.

Michael Lynk er kjent som en ytterliggående fiende av Israel. Det sier mye om FN-systemet at Menneskerettighetsrådet likevel utnevnte ham som spesialrapportør. Fra 2006 til 2021 vedtok rådet 95 fordømmende resolusjoner mot Israel, flere enn mot alle andre land til sammen.

Allerede før Lynk ble utnevnt i 2016 hadde han anklaget Israel for krigsforbrytelser og vært rådgiver for Canadian Palestinian Educational Exchange (CEPAL), en gruppe som støtter «rett til å vende tilbake», politikken som vil bety slutten på Israel som nasjonalstaten til det jødiske folk. Lynk hadde også tatt orde for å få Israel tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen, og uttrykt ønske om å «isolere» Israel. Lynk betegnet gjenopprettelsen av Israel i 1948 som «starten på etnisk rensning». Det burde være under kvalitetsnivået til Aftenposten å ensidig benytte en slik partisk kilde uten kildekritikk.

Les mer om Lynk her (ekstern lenke til UN Watch).

Rapporten som Christiansen henviser til fra spesialrapportøren er lagt fram for FNs generalforsamling. Å presentere en slik rapport som endelig dom i en sak, er uprofesjonelt. Det er som om Aftenposten hadde publisert en høringsuttalelse til et lovforslag som vedtatt lovgivning.

 

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart