Hanne Christiansen, Aftenpostens korrespondent i Midtøsten, rapporterte onsdag 4. januar om besøket Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir gjorde på Temelplassen dagen før. Høyrenasjonal statsråd besøkte Jerusalems hellige høyde, var overskriften i papiravisen.
MIFF har påpekt to faktafeil overfor avisen, men foreløpig er det bare én av dem som er blitt korrigert.
Faktafeil 1
Aftenposten skrev: «Ben-Gvir har besøkt Haram al-Sharif før. Men dette er første gang en sittende israelsk minister har gjort noe lignende.»
Dette er feil. Sikkerhetsminister Gilad Erdan besøkte plassen i 2020 og landbruksminister Uri Ariel besøkte plassen i 2018. Frem til 1990-tallet, da palestinerne klarte å gjeninnføre «ingen jøder tillatt»-politikken som eksisterte fra 1948 til 1967, besøkte israelere Tempelplassen, og til og med moskéene, uten restriksjoner, inkludert ministere.
Etter at MIFF gjorde Aftenposten oppmerksom på feilen er nettsaken blitt oppdatert. Aftenposten skriver slik: «I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Itamar Ben-Gvir er den første ministeren som besøker Haram al-Sharif. Det riktige er at det er første gang Ben-Gvir besøker området siden han ble minister. Aftenposten beklager feilen.»
Heller ikke nå forteller Aftenposten sine lesere at israelske ministre tidligere har besøkt Tempelplassen.
Den andre feilen nekter Aftenposten å rette.
Faktafeil 2
I en faktaramme til saken i papiravisen skrev Aftenposten: «Sikkerhetsrådet i FN vedtok da [etter Seksdagerskrigen i 1967] en resolusjon som slo fast at okkupasjonen var ulovlig og et brudd på folkeretten.»
MIFF spurte i første omgang journalist Hanne Christiansen hvor hun finner uttrykk som okkupasjonen, ulovlig eller folkeretten i resolusjonsteksten.
Christiansen svarte: «I resolusjonsteksten står det: Withdrawal of Israel armed forces from territories occupied in the recent conflict. For øvrig har FN, som du vet, gjentatte ganger slått fast at okkupasjonen av palestinske områder er et brudd på folkeretten.»
MIFF påpekte:
Det er ingenting i resolusjonen som betegner Israels okkupasjon som «ulovlig» og den nevner ikke «folkeretten» hverken direkte eller indirekte. Resolusjonen, som ble til gjennom harde og inngående forhandlnger mellom medlemmer av Sikkerhetsrådet, skal sees på i en helhet, og å ta en frase ut av hele sammenhengen gir et feilaktig inntrykk av både innholdet og formålet med resolusjonen.
Det er spesielt verdt å merke seg også punkt 1 ii, altså at alle stater skal respekteres i området som forutsetning for en rettferdig og varig fred. Det er kanskje verdt å merke seg at denne resolusjonen rent formelt heller ikke har noen folkerettslig kraft, da den ble vedtatt etter kapittel VI av FN-pakten.
Vi er kjente med at FNs generalforsamling har vedtatt flere resolusjoner om Israel enn noe annet land, men det er for det første verdt å merke seg at disse resolusjonene heller ikke har noen folkerettslig makt, men heller uttrykker den politiske oppfatningen blant et flertall av land som er medlemmer av FN. Videre må du nesten dokumentere resolusjoner hvor hele okkupasjonen stemples som ulovlig, for disse resolusjonene går i regelen ut på at Israels bosetninger og andre handlinger skal være ulovlig i henhold til Geneve-konvensjonen. Dog er her verdt å merke seg at Oslo-avtalene, som faktisk er forpliktende mellom Israel og PA, ikke forbyr disse bosetningene.
Som god redaksjonell praksis bør vel også Israels standpunkt til disse spørsmålene også nevnes i Aftenpostens sider en gang i mellom?
Det er å konstatere at din opprinnelige tekst og svar mangler grunnlag i fakta. Vi forventer en fyllestgjørende dementi.»
Før MIFF reagerte i e-post til journalisten hadde Jan Benjamin Rødner, nestleder i MIFFs hovedstyre, sendt følgende korte leserreplikk til Aftenposten:
«Den 4/1 gir Aftenpostens korrespondent en fremstilling av FN-res. 242 som er frikoblet fra faktum. Hun skriver: «Sikkerhetsrådet i FN vedtok (høsten 1967) en resolusjon som slo fast at okkupasjonen var ulovlig og et brudd på folkeretten.» Faktum er tvert imot at FN-res. 242 har som premiss at Israels nærvær i Judea/Samaria (Vestbredden) er fullt lovlig og ikke noe brudd på folkeretten. Resolusjonen forutsetter forhandlinger mellom de berørte partene hvor Israel har krav på respekt for og anerkjennelse av landets rett til å leve i fred innenfor sikre og anerkjente grenser, trygg fra trusler og voldshandlinger. Hittil har imidlertid Arafat og senere Abbas insistert på krav som ville bety slutten på den eneste jødiske staten i verden. Dette er konfliktens kjerne.»
Dette leserinnlegget ble avvist av Aftenposten.
