Direktør ved Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann, deltok på NRK Helgemorgen søndag 15. oktober. Programlederen presenterte ham som en som «kan mye om diplomati».
NRK lurte på «premisset for å kunne bringe partene til forhandlingsbordet» og stilte videre spørsmålet: Hvem av partene i denne konflikten har mest å vinne på å snakke sammen da?
Neumann: «Analytisk sett er det Israel som er den sterke part her. Noe av hovedproblemet, sånn i et mer fugleperspektiv, er jo at den Israelske stat tenker på seg selv som den svake part i alle mulige sammenhenger og har et offeroppheng. Mens det jo analytisk sett er ganske åpenbart at det er den Israelske stat som er den sterke side. Da er det jo den, da påhviler det jo den sterke side å gjøre noe her, og de har jo også skapt situasjonen. Så det er klart at det er Israel som må ta initiativet.»
Dette svaret førte ikke til noen kritiske spørsmål fra NRK. Israel er en svak part stilt over mulige allianser av fiendtlige land og terrororganisasjoner. Israel er et lite land uten strategisk dybde. Israel stiller svakt i FN-sammenheng, fordi Organisation of Islamic Cooperation har automatisk flertall sammen med sine allierte. Israel har et svakt utgangspunkt, fordi de blir holdt til en annen standard enn sine fiender. Det er ikke lett for Israel, når de blir fordømt, selv når de forsvarer seg mot terrorister som utførte den største massakren på jøder etter andre verdenskrig. Direktøren ved Fridtjof Nansens institutt virker å være blind for alt dette.
Litt senere i sendingen, stilte programleder følgende spørsmål til Iver B. Neumann: Både Ukraina og Russland følger krigen mellom Hamas og Israel nøye nå. Og President Zelenskyj gir full støtte til Israel. Hvorfor gjør han det?
Neumann: «Det er et godt spørsmål, altså Zelenskyj eh, er jo eh, selv av jødisk avstamning. Og en god del av verdens jøder har jo den ideen om at hvis det går ad undas der de er, så kan de alltids trekke seg tilbake til Israel, så Israel er et forsikringskort. Og gitt den situasjonen vi nå har i Ukraina så, så er vel dét en faktor, men det viktigste er nok rent taktisk, at Zelenskyj er avhengig av støtte fra USA for å få holde det gående. USA er av ymse årsaker svært Israel-orientert og det å da skulle gå inn på en annen side i den konflikten, ville være taktisk svært vanskelig for for Zelenskyj. Man kunne ha tenkt seg, hvis en tenker mer spesifikt geopolitisk hvem som er sterk, hvem som er svak, at Zelenskyj ville tenkt annerledes, men det gjør han altså ikke.»
Dette svaret fremstår om mulig enda mer merkelig enn det første. Kanskje Zelenskyj og folket i Ukraina støtter Israel fordi landet er et demokrati og en rettsstat? Kanskje de støtter Israel fordi de forstår at Hamas (og i stor grad også Fatah på Vestbredden) er alliert med Russland og Iran? Kanskje Ukraina støtter Israel fordi de opplevde massakrer fra russiske soldater som lignet mye på massakrene i de israelske landsbyene langs grensen til Gaza? Direktørens forklaringer på hvorfor Zelenskyj støtter Israel er svært fantasifulle, for å si det mildt.
NRK burde selvsagt forklart sine seere at de hørte på en aktivist, og ikke bare en som «kan mye om diplomati». Da Neumann var professor ved London School of Economics and Political Science (2012-2017) skrev han under på et opprop om å boikotte israelske universiteter.
Heldigvis var Norges tidligere ambassadør til Israel, Jon Hanssen-Bauer, også i Helgemorgen. Han fortalte blant annet at mange av hans samtaler med israelerne handlet om å komme videre i en fredsprosess. «Det var ingen av politikerne på israelsk side som jeg hadde noe med å gjøre som ønsket å fortsette en okkupasjon til evig tid, eller kontrollere palestinerne eller ha en énstatsløsning. Så de var jo opptatt av å finne veier ut, men de oppfattet at det var umulig å få til på det tidspunktet,» sa Hanssen-Bauer.
Diplomaten understreket også at støtten til Israel i oktober 2023 er «mye sterkere enn tilsvarende situasjon i 2014». «Og det henger jo sammen med bestialiteten til angrepet som Hamas utførte og også det faktum at mange land har borgere som gisler i Gaza,» sa Hanssen-Bauer. Diplomaten sa at reaksjonen for eksempel i Frankrike, er helt annerledes enn i Norge. Med andre ord: Støtten til Israel er mye klarere i Paris enn i Oslo.
