– Minst fire konfliktlinjer i Midtøsten er større enn den israelsk-arabiske konflikten, forklarer Udi Sommer, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Tel Aviv.
I helgen besøkte han MIFF Forum, hvor han holdt to interessante foredrag om Midtøsten-politikken til Israel og USA, og utviklingen i relasjonen mellom de to landene. Mandag 12. oktober holder han foredrag i MIFF Lister, tirsdag 13. oktober i MIFF Kristiansand, onsdag 14. oktober i MIFF Bergen og torsdag 15. oktober i MIFF Grenland.
Hvordan verden har endret seg
Sommer påpekte tre store endringer som har funnet sted de siste årene, som er avgjørende for å få et rett bilde av USA og Midtøsten. Den ene er at USA har blitt selvforsynte med energi, og ikke lenger er avhengige av olje fra Midtøsten. Den andre er ”den arabiske våren”, som startet i 2011, og som nå resulterer i at statsstrukturer forsvinner og at nasjoner som Syria og Irak går i oppløsning. Den tredje er atomavtalen som i sommer ble inngått mellom Iran og seks verdensmakter med USA i spissen. Når de økonomiske sanksjonene mot Iran heves, vil vestlige konglomerater få nye økonomiske interesser i landet, og når det oppstår økonomiske bånd, endres vanligvis også de storpolitiske realitetene. Som resultat kan shia-muslimske land komme til å innta noe av de sunni-muslimske (mer moderate) arabiske landenes plass i de økonomiske alliansene med Vesten.
En konsekvens av disse endringene er at den israelsk-arabiske konflikten toppen kan rangeres som den femte største konfliktlinjen i Midtøsten, ifølge Sommer.
De største konfliktene i Midtøsten
Han listet opp hvilke fire konfliktlinjer han forstår som de dypeste og mest omfattende i dagens Midtøsten:
– Stater mot ikke-statlige aktører, herunder Den islamske staten mot Irak, Hamas mot Egypt og al-Nusra fronten mot Syria.
– Iran mot Saudi-Arabia. Atomavtalen, som ikke stanser Irans atomprogram, kan medføre et atomkappløp mellom de to landene. Saudi-Arabia vil kunne sikre seg atomvåpen enten ved å utvikle et eget program, eller på enklere måte ved å sikre en allianse med Pakistan, som allerede er en atommakt. Syria-krigen er også til en stor grad drevet av denne konfliktlinjen, med iransk støtte til Assad-regimet og saudiarabisk støtte til sunnimuslimske opprørsgrupper. Også i Jemen gjør dette seg gjeldende. Der kjemper den Iran-støttede Houthi-militsen mot regimet som er alliert med Saudi-Arabia.
– Ekstremister mot moderate krefter, herunder Hizbollah mot den libanesiske regjeringen, islamistiske Hamas mot Fatah som samarbeider med Israel om sikkerhet og annet, samt Egypts president al-Sisi mot Det muslimske brorskap.
– Den århundregamle kløften mellom sunni-muslimer og shia-muslimer.
USAs noe småkjølige relasjon med Israel
Når det gjelder forholdet mellom USA og Israel, slo Sommer fast at denne relasjonen har vært gjennom store utfordringer de siste par årene. Netanyahus tale i Kongressen og flere kontroversielle uttalelser i innspurten av den israelske valgkampen har utfordret relasjonen til Obama. Israel på sin side er dypt kritiske til Iran-avtalen. Samtidig er det klart at det finnes et varig og urokkelig bånd mellom Israel og USA, på grunn av felles interesser og verdier. Dette kommer fortsatt til uttrykk gjennom at USA fortsetter å bruke diplomatisk makt i FN for å beskytte Israel, og at USA fortsetter å støtte Israel med midler til sikkerhetstiltak og forsvar. Det er i USAs interesse at Israel skal bestå som en øy av stabilitet og en vestlig demokratisk enklave i et Midtøsten i oppløsning. Støtten fra den jødiske lobbyen i USA har også en viss betydning for presidentadministrasjonen. En faktor som kan komme til å bidra til å skyve Israel og USA nærmere hverandre igjen, er Russlands nye handlinger i Syria. Det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette vil utvikle seg.
Under kan du se Udi Sommers to foredrag. Svar på spørsmål kan du se på MIFFs YouTube-kanal.
