Det har i den senere tid vært en del uro rundt de reglene MIFF har om hvem som kan og ikke kan holde foredrag i MIFF. Jeg vil komme med noen synspunkter som ikke bare er mine, men det er også full enighet om dette i MIFFs hovedstyre.
I 1994 ble jeg tilsatt som redaktør av Midtøsten i fokus, MIFFs medlemsblad. Dette var jo før internett spilte noen rolle for de fleste, så avisen var på mange måter MIFFs hovedprodukt.
Jeg forstod snart at det ikke ville føre til noe godt at jeg skrev mine private meninger der. Politisk stod jeg på moderat høyreside i israelsk politikk, omtrent Likud. Og så var (og er) jeg kristen, og tror blant annet at en del profetier i Bibelen er oppfylt, helt eller delvis, i min levetid. (Jeg er født i 1945.)
Slik jeg kjente medlemmene den gangen, var nok et flertall av medlemmene i MIFF enige med meg i hovedsakene, både politisk og religiøst. (Siden den gang har MIFFs medlemsmasse blitt ti ganger større og mye mer mangfoldig.) Men det var ganske uaktuelt å kjøre en linje som bare passet med mine egne overbevisninger. Det hadde fire hovedgrunner:
a) MIFFs hovedoppgave er å framføre de synspunktene mainstream israelere har, først og fremst slik de viser det i valg. Der hørte synspunkter fra Likud og allierte partier med, men også fra det israelske Arbeiderpartiet og allierte partier.
b) Flest mulig norske skal kunne føle seg hjemme i MIFF. De av våre medlemmer som støttet venstresida eller høyresida i Israel, kristne av alle slag, ateister og alle andre religioner skal oppleve vår avis (og nå også miff.no) som «sin» så sant de støtter MIFFs hovedoppgave (se punkt a). Det samme gjelder uansett hvilket norsk parti de støtter. Stoff som kan virke støtende eller uheldig på dem, tar vi ganske enkelt ikke med. Det var en viktig faktor for meg. Jeg spurte av og til noen av dem som stod meg fjernt politisk og religiøst, og fikk bekreftet at de oppfattet avisen som «sin».
c) I sammenheng med foranstående: De som framtrer som Israels fiender, får kjenne at MIFF kan sette dem på plass, og for noen har det tydelig vært en ubehagelig opplevelse. Men vi forsøker å gjøre det på en sivilisert og skikkelig måte. Vi slår hardest på saker som de fleste israelerne er enige om. Men andre konfliktsaker – de som ikke angår Israel i det hele tatt, i hvert fall ikke direkte, og i mindre grad de som det er stor uenighet om i Israel, lar vi ligge. Vi skal ikke ha noen konflikter om EU, økonomisk politikk, innvandring m.m. hos oss.
d) En faktor var viktig den gangen, men er det enda mye mer nå når MIFF bare er et tastetrykk unna for de fleste: En av våre viktigste målgrupper er folk som vi ikke regner med noen gang blir medlemmer av MIFF, men som vi håper å påvirke slik at de får en viss forståelse for Israel selv om de kanskje ikke blir enige. I denne målgruppen er politikere og mediefolk spesielt viktige. Vi forsøker å legge opp til å ha et best mulig forhold til dem, i håp om å kunne påvirke noe.
Denne bakgrunnen får betydelige følger for hva slags stoff vi skal ha med i redaksjonelt stoff på nettet og i avisen og hvilke foredragsholdere vi inviterer. Når MIFF de siste årene har hatt en mye sterkere vekst enn noen annen tilsvarende organisasjon i Europa, skyldes det først og fremst at vi har fulgt disse reglene. De som sier at vi skal forandre dem, synes jeg først skal vise oss en organisasjon som vokser raskere uten å følge disse reglene.
Ytringsfrihet
Har jeg hatt ytringsfrihet i MIFF som redaktør? Svaret er selvsagt nei. Det skal dreie seg om slike saker som vi tar opp i MIFF, på en ordentlig måte og slik israelsk mainstream forstår det (tilpasset norske forhold). Har en foredragsholder i Dysleksiforeningen ytringsfrihet? Neppe hvis han ønsker å snakke om hagebruk, buddhisme eller økonomisk politikk, for eksempel.
Hege Storhaug
Mange uttrykker sinne fordi MIFF har «svartelistet» Hege Storhaug. Da vi først behandlet forslag om å invitere henne, kjente vi ikke mye til henne. Men vårt inntrykk var at hun var mest opptatt av muslimer generelt. Det er et interessant og viktig tema, men ikke relevant for MIFF. Hos oss er muslimer velkomne som fullverdige medlemmer hvis de støtter Israels rett til å eksistere som en fri, jødisk stat. Dette tenderer også noe på innvandring. Vi har medlemmer med forskjellig syn på det spørsmålet, og dette er et av de stridsspørsmålene vi vil unngå innad i organisasjonen. Vi har også muslimske medlemmer, og er stolte av det. Det er viktig at de føler at deres religion blir rettferdig behandlet.
Siden har noen av oss lest hennes siste bok, også kapitlet om jødehat, og sett at hun også skiller mellom ulike typer islam. Flere har tatt til orde for at Hege Storhaug kan ha opplysninger som har interesse for oss som Israel-venner. Noen av oss er redde for at MIFF skal gå fra å være en pro-israelsk til å bli en anti-muslimsk organisasjon, samtidig som det er helt klart at islam som trussel mot Israel og mot jøder hører med i bildet. Vi får se litt hvordan tingene utvikler seg, og justere etter som vi gjør erfaringer og samfunnet endrer seg.
Les også: Klargjøring om MIFF og Hege Storhaug
Kristne forkynnere
Noen kristne tror at noen av Bibelens profetier, særlig omkring Israel og det jødiske folk, angår vår tid. Religiøse temaer egner seg ikke i MIFF. Når noen først og fremst er kjent for å holde taler om profetier, skal det svært mye til at de egner seg i MIFF. Noen kristne talere klarer å tale rent sekulært på MIFF-møter, og er så kunnskapsrike at de virkelig kan tilføre oss noe politisk. De som ikke kan eller vil det, er uegnet i MIFF. Men jeg personlig går gjerne og hører på en del av dem når de kommer på møter i andre sammenhenger. Jeg er menig medlem av organisasjonen Ordet og Israel, altså Bibelen og Israel. Disse talerne passer ikke i MIFF, men de passer på bedehuset.
Det finnes så mange muligheter for å organisere møter med slike talere at det er helt unødvendig å presse det inn i MIFF. Jeg er selv med i et lite miljø hvor vi leier et bedehus og organiserer Israel-møter med kristne talere som ikke egner seg i MIFF. Det er helt i orden så lenge MIFF ikke knyttes til det. Noe lignende gjelder også andre talere som ikke passer i MIFF.
Hva med islam og muslimer?
Et av de mest brennbare spørsmålene i verden nå i 2016 er: Kan islam reformeres, og i så fall hvordan og hvor mye? Noen som skriver på våre kommentarfelter, har for lengst funnet ut at det kan islam ikke.
Blant MIFFs medlemmer er det nok mange ulike syn på det. Men det offisielle Israel velger å uttrykke tro på at en fred tross alt er mulig, i hvert fall på lengre sikt. Da legger også vi det til grunn, selv om vi kunne ønske oss flere tegn fra virkeligheten på at det er mulig.
Men vi treffer av og til, også her i Norge, muslimer som uttrykker sympati med og til dels støtte til Israel. Personlig har jeg et ørlite håp om at det skal komme en dag da MIFF kan medvirke til en holdningsendring til Israel i vår muslimske befolkning. Jeg er overbevist om at det ville endre deres holdninger i mange andre saker også. Jeg tror at det kanskje er mulig hvis norske medier legger om kursen, og for eksempel forteller at flertallet av jødene i Israel er flyktninger fra muslimske land og at Israels krigføring er langt mindre brutal enn den som er vanlig i Midtøsten ellers, og også mindre brutal enn vestlige lands krigføring.
Støte folk fra seg
Som tidligere nevnt er politikere og mediefolk viktige målgrupper for oss. Vi velger å betrakte dem i det lengste som ærlige og skikkelige folk som ikke har fått god nok informasjon ennå, og som kanskje er bundet av hensyn som vi bare delvis kjenner til. Vi legger vinn på å rose når det er en positiv utvikling.
Noen Israel-venner velger å kritisere politikere og andre langt sterkere enn MIFF ønsker å gjøre. Vi mener altså at vår linje virker best. Vi vil ikke forbindes med det som oppfattes som urettferdig kritikk. Det kan være en grunn til at vi ønsker at våre virksomheter skal drives hver for seg.
Et ferskt eksempel: Norge har i det siste kritisert terror mot Israel tydeligere enn før. Vi har rost dem for det.
En annen norsk Israel-aktør skrev: «Til forskjell fra tidligere terrorhandlinger, tok det et døgn før det vanlige ekkoet fra Utenriksministeren kom om at han fordømmer denne terrorhandlingen. Han uttalte at ”… ingenting kan legitimere vold mot uskyldige sivile,” Men, finnes det skyldige sivile? Hva er de skyldige i og hva legitimerer i så fall vold mot dem? Hva er det i det hele tatt utenriksministeren mener kan legitimere vold, – eller slår han bare om seg med departementale floskler?» (Faktasjekk: Det gikk omlag 14 timer før fordømmelsen kom, og det meste av den tida var natt. Dessuten hadde Norges ambassadør i Israel fordømt terrorangrepet i sterke ordelag bare timer etter angrepet.)
En slik tone fra en Israel-aktør tror vi virker mot sin hensikt. Men de må få kjøre sin stil. Og vi må få lov til å kjøre vår.
Les også: MIFF oppløste lokalt styre etter konflikt om foredragsholdere
Vil forandre MIFF
Noen ønsker å forandre MIFF til å bli som antydet like ovenfor her.
«Den forestillingen som gjør seg gjeldende i Miffs ledelse om verdimessig ”nøytralitet” er en filosofisk villfarelse. Det er dessuten en svært betenkelig og farlig villfarelse,» skriver en leder i en Israel-relatert organisasjon som ikke MIFF vil assosieres med.
Dersom MIFF ikke kan praktisere livssynsnøytralitet slik vi gjør, blir vi en ganske annerledes organisasjon. De som ønsker det slik, har mange organisasjoner å velge blant.
«Behovet for dette [analyser og bakgrunnsinformasjon om antisemittismen] er godt synlig blant annet i den Israel-fiendtlige måten norsk Midtøsten-politikk føres på, et problem som Miff heller ikke ser ut til å ville ta nevneverdig tak i.»
Vel, vi forsøker på vår måte. Du får avgjøre om du synes vi ikke vil ta nevneverdig tak i jødehatet i Norge. Så får andre gjøre dette på sin måte.
De som vil drive Israel-organisasjoner på annen måte, må gjerne gjøre det. Mange gjør det allerede, men MIFF vil fortsette slik det har virket best for oss. Ikke fordi vi er stae eller ikke liker forandring – men fordi vi tror det tjener Israels sak i Norge best. MIFFs måte å jobbe på har i hvert fall alliert flere Israel-venner til felles innsats enn det vi har sett i andre sammenhenger både i Norge og ellers i Europa de siste to tiårene.
De som vil støtte Israel på andre måter, eller vil kjempe for religiøse og politiske saker som ikke angår MIFF, har rikelig mulighet til å gjøre det gjennom andre kanaler og organisasjoner.
Les også: Respekt i Israel-familien