Bokomtale «Jødefolket inntar en særstilling» Norske haldningar til jødane og staten Israel Forfatter: Karl Egil Johansen Forlag: Portal ISBN 978-82-92712-06-1 Utgivelsesår: 2008 |
I sommer kom Karl Egil Johansens bok om nordmenns holdninger til jødene og staten Israel. Tittelen på boken, «Jødefolket inntar en særstilling», har historieprofessoren hentet, ikke fra Bibelen, slik han påpeker selv, men fra Arbeiderbladet 19. mai 1948.
Hoveddelen av boken består i en analyse av Israel-dekningen i norsk presse de siste 60 år. For en mediainteressert Israel-venn er dette svært interessant lesning.
Det var redaktørene for den kristelige avisen Dagen og den kommunistiske avisen Friheten som var først ute med å hilse den nye jødiske staten velkommen, mensAftenposten, Bergens Tidende og Vårt Land, i følge Johansen, gav uttrykk for de mest reserverte holdningene.
I forbindelse med Seksdagerskrigen i 1967 skriver Dagbladet at Israel ikke hadde noe annet valg enn å slå til før det var for sent. «Ansvaret for krise og krig må denne gangen legges på araberlandene», skrev Bergens Tidende 6. juni 1967. VG påpekte at Israels militære seier kunne vært enda større om landet hadde slått til tidligere.
Mens en nesten samlet norsk presse stilte seg begeistret og reservasjonsløst på israelsk side i 1967, ble den politiske polariseringen større på 1970-tallet. Palestinakomiteen kom til som ny aktør, og radikale ungdommer på venstresiden påvirket etter hvert holdningene i moderpartiene. Samtidig stod Israels venner sterkere enn noen gang på Stortinget. I perioden 1978-1981 var over hundre representanter med i støttegruppen; over halvparten av Ap-gruppen, nesten hele Høyre-gruppen, om lag 75 prosent av Krf-gruppen og 66 prosent av Sp-gruppen.
Johanson peker ut Libanon-krigen i 1982 som et vendepunkt for Israel-vennskapet i norsk presse. Den siste 25-års perioden beskriver han under deloverskriften: Israelskritikk eller antisemittisme? Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten under Den andre Libanon-krigen i 2006 er blant mediasakene som får bred omtale.
For kristne Israel-venner er et annet hovedkapittel i boken vel så interessant som mediaanalysen. Johanson gir en glimrende framstilling av ulike syn som kristne har hatt på jøder gjennom historien og kristnes holdning til den moderne zionistiske staten. Han gir en særlig grundig behandling av utviklingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til våre dager.
Til slutt reiser Johansen et interessant spørsmål: Har staten Israel ført jøder og kristne nærmere hverandre? I svaret gjengir han Jacques B. Doukhan, som har doktorgrad både i teologi og i hebraiske og jødiske studier: «I Israel kan jødene for første gang i historien leve og vokse uten den daglige trusselen fra kristen antisemittisme. Naboene, sjefene, politiet og lærerne er alle jøder. Staten Israel har derfor frigjort jødene fra ryggmarksrefleksen som får dem til å reagere negativt overfor kristne. Endelig kan jøden fritt møte Jesus og stille nye spørsmål.»
I boken inngår også en oppsummering av den jødisk-arabiske konflikt fra 1945 til 2007, en gjennomgang av Palestina-spørsmålet i israelske og palestinske lærebøker og Palestina-spørsmålet i norske og tyske lærebøker. Det sistnevnte delemnet er skrevet av Bjarte Laukeland.
Gjennom hele boken skriver Johansen i en nøktern og saklig stil, som gir framstillingen høy troverdighet. Den mest aktuelle målgruppen vil nok heller ikke la seg skremme av at boken er skrevet på nynorsk.
Boken kan bestilles gjennom Midtøsten-torget.