SLIK SOM JØDENE gjennom årtusener har blitt utsatt for stadig nye bølger av forfølgelse og diskriminering, har den nye staten Israel fra første stund møtt motstand og måttet kjempe for livet. På tross av dette har denne lille nasjonen gjennom sine første 60 år vist et imponerende eksempel på nasjonsbygging.
AT DEN MODERNE STATEN ISRAEL så dagens lys i 1948, er i seg selv et under. At den har overlevd en serie kriger fra fiendtlige nabostater som ville nedkjempe den nye staten, er nok et mirakel. At Israel 1979 og 1994 fikk fredsavtaler med henholdsvis Egypt i sør og Jordan i øst, åpnet for bedre naboforhold. Og det styrket Israels sikkerhet. Det som da ble oppnådd, burde spore dagens ledere i regionen til å intensivere arbeidet for å løse gjenstående konflikter ved forhandlingsbordet – og ikke på slagmarken. Vi er mange som står sammen bak parolen: Med Israel for fred!
PÅ 60 ÅR ER ISRAEL FORVANDLET fra et fattigslig utviklingsland til et blomstrende industrisamfunn. Det viser hva som er mulig når en befolkning har mot, kunnskap og innsatsvilje. I dag kan Israel by på ledende high tech-firmaer, og forskning og utvikling som ligger i teten internasjonalt. I dag har Israel det meste av sin samhandel med land utenom regionen. Med en fredsløsning i Midtøsten kunne Israel bli en dynamo for sårt tiltrengt vekst også i andre deler av Midtøsten. Det vil gagne både israelerne og palestinerne.
TROSS EN RIVENDE SAMFUNNSUTVIKLING er det mye å kritisere i dagens Israel, og israelerne gjør det selv gjennom heftig bruk av sin ytringsfrihet. For når det gjelder demokrati og menneskerettigheter, er Israel nærmest å ligne med en oase i «den arabiske ørken». Det er bemerkelsesverdig at landet gjennom alle disse år med krig og terror har klart å beholde og utvikle sitt demokrati, i en region fylt av eksempler på det motsatte. Sett med norske øyne er det ganske forbløffende å se hvordan Israel har maktet å ta opp i seg den ene bølge av innvandrere etter den andre. Til dette lille landområdet har det strømmet folk med en bakgrunn så forskjellig at uttrykket «fremmedkulturell» visner før du rekker å uttale det. De har strømmet inn fra øst og vest, fra nord og sør, rike og lutfattige, høykvalifiserte akademikere og arbeidsfolk uten utdanning. Israel er som en dampende smeltedigel, som stadig sveiser et etnisk mangfold sammen til én nasjon. Alt er langt fra perfekt, men likevel kan andre ha mye å lære.
DA FNs GENERALFORSAMLING la det folkerettslige grunnlag for den nye staten Israel, stemte Norge for. Det var en god start på vårt bilaterale forhold. Med bred støtte ble det videreført. Arbeiderbevegelsen og kristen-Norge stod sammen om dette. Politisk er dette vennskapet i senere år utfordret – av ensidig Israel-kritikk, av forslag om boikott, av grupper som sympatiserer med islamistiske Israel-motstandere. Men våre sterke og dype vennskapsbånd i Israel er verdt å kjempe for. I Israels jubileumsår må vi fornye dette vennskapet. Med økt økonomisk samarbeid – til gjensidig nytte. Med økt folkelig kontakt og kultursamarbeid – til gjensidig glede. Med jevnlig og åpen politisk kontakt – til fremme av gjensidig forståelse. La forpliktelsen til det være Norges gave til det israelske folk!
