Israel står Norge så nært, får vi høre, som et tynt argument for at norske medier gir israelsk krigføring langt større oppmerksomhet enn noen andre lands krigføring. Hva da med norske mediers omtaler av det aller nærmeste – norske soldaters krigshandlinger?
Denne uke utgir Kagge forlag boken Med mandat til å drepe, en anonym beretning av norske skarpskyttere i Afghanistan.
Aftenposten var først ute med å omtale boken onsdag 25. august. «Norske skarpskyttere gir ut bok fra Afghanistan» var den informative overskriften. «Forteller om drap på 16-åring i skarpskytter-bok» var overskriften i oppfølger-artikkelen to timer senere.
Sitatene som foreløpig er kommet frem fra boken kunne lagt grunnlag for langt mer tabloide overskrifter.
1. «Denne drapslysten er profesjonell og vakker.»
2. «Selvsagt vil jeg drepe fienden.»
3. «Utøyet må vekk fra jordas overflate.»
4. «Jegerinstinktet melder seg fra genenes tusenårige tilpasning.»
5. «Vi er rovdyr nå, ørn over kalv, ulver på jag.»
Alt dette er direkte sitater fra de norske snikskytterne.
Nrk.no brukte det siste eksemplet som tittel i sin presentasjon av boken onsdag kveld.
NTB valgte den slående tittelen: Skarpskytere med bok.
Den tabloidiserte framstillingen som vi så ofte ser i omtale av israelske forsvarsstyrker glimrer nesten helt med sitt fravær.
Interessen for å omtale saken virker også svært laber. Tidlig torsdag ettermiddag har det gått over et halvt døgn etter at beskrivelsene av krigshandlingene ble gjort kjent. Jeg kan ikke se at verken VG, Dagbladet eller TV2 foreløpig har omtalt boken på sine nettsider.
Alle vet hvor raskt mediene jager i flokk når noe som ligner på krigsforbrytelser kommer fram fra Israel.
Krigsforbrytelser? Ja, boken til skarpskytterne kunne også vært presentert under overskriften «Norsk soldat drepte barn». En av skarpskytterne forteller om en 16-åring som han skjøt, ifølge gjengivelsen av hans egen beskrivelse i Aftenposten, etter at en skuddveksling var avsluttet og «opprørerne» har begynt å trekke seg tilbake.
Det er angivelig da «en ung kriger reiser seg og blir stående rett opp og ned i tilsynelatende apati. Jeg [den norske snikskytteren, red.anm.] er omgående på målet, er løpende oppdatert på avstanden av makker og lar nok et skudd gå. Skjebnen er beseglet idet prosjektilet jager banen i det som fortoner seg som en liten evighet. ( … ) En fersk rekrutt vandrer heden. Én kriger i manko for Taliban, en sønn tapt for en afghansk far. Kanskje passerte livet i glimt før kula traff: Latter og skrål, leken med naboguttene, alle fiskene han fanget i bekken ( … ). For meg er han en motstander, en fiende som skyter. Men i ettertid får jeg vissheten, og avtrekket jeg skal leve med resten av livet.»
Det kommer fram av boken at den drepte gutten var trangsrekruttert av Taliban.
Jeg vil på ingen måte hevde at de norske soldater har gjort krigsforbrytelser. Julian Assange fra Wikileaks sa noe fornuftig til NTB i juli.
– Det er opp til domstolene å avgjøre om det er begått forbrytelser, påpekte Assange.
Jeg skulle bare ønske norske medier og pro-palestinske organisasjoner hadde den samme saklige tilnærmingen når det gjaldt Israel.
Etter den israelske hæren roper man «barnemordere». Hittil har norske politikere valgt å tie ihjel boken til snikskytterne.
En stor andel av de «barn» som den israelske hæren er blitt anklaget for å drepe, har også vært unge gutter i alderen 15 til 17 år som var tvangsrekruttert av terrorister.
Siste melding fra det norske forsvaret er at de vil forsøke å spore opp forfatterne, og sier de har brutt taushetsplikten. De vil ha seg frabedt noe «Breaking the Silence«.
