Bakgrunn
Kringkastingsrådet drøftet torsdag 28. april 2011 NRKs Midtøsten-dekning. Behandlingen tok først og fremst utgangspunkt i en klage fra den israelske ambassaden, men også i noen andre klagebrev.
- Cecilie Hellestveits betraktning om NRKs Israel-dekning (Word-fil)
- NRKs kvantiative analyse av kilder (PDF)
- Referat fra Kringkastingsrådets debatt om Midtøsten-dekningen i 2007
Relaterte artikler
MIFF har tidligere gjengitt referat fra møtet, hvor vi påpekte at rådet lærte lite, men Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit kom også med flere viktige poeng i sin skriftlige rapport (les full-versjon i Word-format).
Hellestveit innleder med å hevde at «dekningen av Midtøsten-konflikten fremstår gjennomgående som god», men følger deretter opp med en ganske konkret og rammende kritikk av norsk Midtøsten-forståelse.
«NRKs dekning representerer og gjenspeiler en klar narrativ av konflikten. Dette er i stor grad en refleks av den norske ‘utenrikspolitiske konsensus’,» skriver Hellestveit. «Israel er den sterke part, som dermed også har løsningen i sin makt. NRKs narrativ ligger nærmest opptil en forståelse av konflikten som finnes i visse moderate og sekulære Fatah miljøer, og i visse kretser på israelsk venstreside.»
Som om dette ikke avslørte NRKs ensidighet tilstrekkelig, fortsetter forskeren: «Denne narrativen rommer på langt nær alle virkelighetsforståelsene som finnes i og om konflikten.»
Her kan vi lære vår første lekse: Vi skal ikke bare blindt kritisere alt NRK sender om Israel, men kanskje enda mer alt de ikke sender, og etterlyse perspektivene de unnlater å ta med. Som Hellestveit skriver: «Utfordringen for NRK ligger i å være seg bevisst denne narrativen, forsøke å utfordre den , og å slippe til stemmer som ikke hører naturlig hjemme i den.»
– Vi tar med oss utfordringen om å utvide perspektivet, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas til Kringkastingsrådet. La oss huske dette når vi kontakter NRKs redaksjoner. Det er ikke først og fremst Israel som blir skadelidende av den snevre historiefortellingen til norske utenriksredaksjoner, men det norske folk. Allmennkringkasteren, som finansieres av den obligatoriske tv-linsensen, har et særskilt ansvar i å få fram bredden.
Noe skjev dekning
Hellestveit hevder å se en forskjell i de ulike NRK-redaksjonenes dekning av Israel. Dagsrevyen gir hun ros for «nyansert dekning», andre programmer, og særlig Urix og Brennpunkt, får det som må oppfattes som kraftig kritikk i en nedtonet språkdrakt. «I den generelle dekningen er det særlig utelatelser som er påfallende, stemmer og perspektiver som ikke høres eller kommer frem. Det ligger i grunn-narrativen at palestinernes situasjon og utfordringer gis mer og en annen oppmerksomhet enn israelernes problemer. Når redaksjoner ikke utfordrer dette i stor nok grad, blir det en dekning som kan fremstå om noe skjev,» skriver Hellestveit.
Skjevheten forsterker seg i perioder med stort fokus på konflikten, påpeker Hellestveit. NRKs dekning skaper en risiko for at forståelsen av de ulike episodene (som for eksempel Gaza-krigen og bordingen av Mavi Marmara) blir «‘låst’ i et altfor snevert perspektiv», skriver Hellestveit. «Visse sider av bildet tones ned eller forsvinner helt fra dekningen.»
Snevert rom
Og deretter følger lekse nummer to: Alle de feil og mangler vi kan se i NRKs dekning skyldes ikke nødvendigvis NRK alene. Hellestveit mener forklaringen «i all hovedsak» finnes utenfor NRK. Hun påpeker at det norsk utvalget av «eksperter» og politikere som setter tonen i dekningen gir «et snevert rom for politisk analyse og alternative forklaringer».
Det er disse alternative forklaringene vi som venner av Israel må etterlyse fra NRK, sette på trykk i leserbrevspaltene, dele på Facebook og få inn i norsk skole og lærerutdanning. Dersom noen mangler tips til perspektiver og innfallsvinkler, vil de enkelt finne mange gode tips på mer enn 140 temasider på miff.no.
Til tross for Hellestveits kritikk, valgte 11 av 14 medlemmer i Kringkastingsrådet å gi ros til NRK «for balansert nyhetsdekning av konflikten». Kun Pål Morten Borgli, Kristoffer Kanestrøm og May-Helen Molvær Grimstad stemte imot. Det er nesten utrolig, ikke minst etter at rådet lyttet til Sidsel Wold. Hun forsøkte ikke en gang å antyde at hun gjengir balansert, nøkternt og objektivt. Det var som å høre en kvinne snakke i en bitter tone etter en opprivende skilsmisse. En gang var Wold tydeligvis glad i Israel. Nå er situasjonen en helt annen.
Utfordringer
I sommer blir Wold erstattet med en ny Midtøsten-korrespondent. Sigurd Falkenberg Mikkelsen (35) kan med fordel notere seg Hellestveits oppsummering av rapporten under overskriften «Utfordringer».
«Dekningen av Midtøsten konflikten er en krevende affære på mange nivå. Det er en konflikt som rommer mange virkelighetsforståelser , og er således svært kompleks, men som samtidig tar opp i seg en rekke symbolske saker som i større grad handler om rett og galt, moralske problemstillinger, som kan fremstå som enkle og innlysende. Det er også en sterk link mellom Midtøsten-konflikten og norsk parti-politikk som ikke gjør det mer håndterbart. Hovedutfordringene til NRK synes å være å gi en helhetlig dekning innenfor de ulike redaksjonene (dekke alle sider). NRK kan oftere utfordre grunn -narrativen både i reportasjer, debatter og analyser, dokumentarer og spillefilmer. NRK bør også arbeide med å slippe til stemmer som gir andre perspektiver, særlig lokale stemmer fra Midtøsten.»
