Lett oppdatert versjon av artikkel første gang publisert 5. juni 2013.
Det første vi må lære om de ensidige boikottkravene som rettes mot Israel, er at begrunnelsene ikke har noe med realitetene i denne verden å gjøre. Selv om Israel er nesten alene om å bli utsatt for boikottkrav, betyr ikke det at landet er i nærheten av å toppe listen for noen av syndene landets anklagere lister opp som begrunnelse.
Et eksempel fra ifjor var boikott-tilhengernes rop om boikott av U21 EM i fotball i Israel.
Nå er det VM i fotball i Brasil, men det er ingen som roper om boikott her. (Bortsett fra noen demonstranter i Brasil.)
Ta for eksempel statistikken for overlagte drap.
Ifølge tall fra United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) hadde Brasil i hele perioden 2004-2010 over 40.000 drap årlig. Dette tilsvarer en rate (drepte per 100.000 innbyggere) på mellom 21 og 22,8 i perioden.
Internt i Israel har de årlige drapstallene variert mellom 112 i 1995 til en topp på 227 i 2002. I 2009 til 2011 har drapstallene ligget i underkant av 160 årlig. Dette tilsvarer en rate på 2,1.
I Brasil er drapsraten 10 ganger høyere enn internt i Israel.
I konflikten med palestinerne er drøyt 8.000 palestinere drept de siste 26 årene, i tillegg til i overkant av 1.500 israelere. Tar man disse tallene med, og deler den kun på den israelske befolkningen [noe som gjør tallene for høye!], øker drapsraten i Israel og den Israel med rette og urette kan anklages for å ha stått bak, til omlag 6,6.
Barn drepes, sa den norske landslagsspilleren Tarik Elyounoussi som en forklaring på at han ikke ville ha spilt fotball i Israel.
I Brasil drepes barn og voksne i en enormt mye større skala enn i Israel og konflikter Israel er involvert i. Ville Tarik spilt i Brasil dersom han fikk sjansen?
«Israel er fordømt av FN på alle bauger og kanter,» sa Drillo på en pressekonferanse 4. juni 2013. Dette sier mer om FN enn om Israel.
Alle fotballtrenere og fotballspillere går i offside når de forsøker seg på å leke politikere, og ikke har kunnskap.
Mer å lese
Inspirasjon til dette innlegget er hentet fra Arne D. Danielsen, som 5. juni 2013 publiserte innlegget Sogneprestens sambamoral på Verdidebatt.no. Han kritiserte sogneprest i Øyer, Øyvind Sagedal, som tok til orde for boikott av U21 EM i Israel. Sagedal ville ikke en gang se kampene fra Israel på TV, ifølge Danielsen.
Artikkelen til Danielsen tar for seg flere andre faktorer enn tapstall. Her er hans konklusjon.
«Fra et moralsk og også folkerettslig syn, er det vanskelig å forstå at Brasil står seg bedre enn Midtøstens eneste demokrati. I denne landskampen blir det 1-0 til Israel. Dermed skulle det kunne gå an å sparke fotball i Israel – også for lysluggede og blåøyde unge gutter.
Om Sagedal eller andre skulle mene noe annet, så får det stå for deres egen regning og moralske samvittighet. Dersom de velger å føyse bort realitetene og si at Israel slett ikke er noe bedre enn Brasil, vel, da blir det i så fall 1-1. Og da skulle det kunne gå an å sparke ball begge steder – alternativt ingen av stedene. Dersom imidlertid sognepresten skulle hevde det motsatte, at Brasil er et moralsk mer høyverdig land Israel, er det ikke lenger et spørsmål om hvor mesterskap skal arrangeres, men om noe enda mer alvorlig, om troverdigheten og redelighet i de ensporedes leir.
For ordens skyld opplyses det at det klerikale og moralske fyrtårnet i Øyer er nestleder i Palestinakomiteen. Det er riktignok formildende når det kommer til nettopp troverdighet og redelighet, men dog…»