Betydningen av nye toner må ikke undervurderes. Retorikk er viktig i seg selv. Hvilke holdninger norske politikere formidler har betydning for folkets oppfatning av Israel. Nordmenn lar, mer enn andre europeere, sin holdning til jøder bli påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel. Derfor vil vennlig kontakt og gode ord når det er berettiget også ha positiv effekt i den hjemlige kampen mot jødehat. Når kritikk er basert på fakta og ikke-diskriminerende kriterier vil antisemittiske strømninger i mindre grad bli satt i bevegelse. Graden av antisemittisme er størst blant de ivrigste tilhengerne av palestinerne. Det er grunn til å tro at de har fått servert størst dose med demonisering, delegitimering og dobbeltstandarder rettet mot Israel.
SV har fått prege de rødgrønnes retorikk om Israel i alt for stor grad. Da MIFF gjorde en gjennomgang av SVs nettsted i februar, var det flere artikler som nevnte Israel enn artikler om syv av verdens mest blodige konflikter til sammen. 3 av 4 artikler hadde klart anti-israelsk budskap allerede i overskriften. Skjevheten og urettferdigheten har vært overveldende. En ny retorikk er derfor helt nødvendig.
Ny retorikk er ikke nok
Men det er også viktig at en ny regjering gjør reelle politiske kursendringer. Det er mye uforløst potensial i det bilaterale samarbeidet med Israel. Ikke bare for Israels skyld, men kanskje mest for sivile araberes skyld, må Norge begynne å forholde seg til Hizbollah og Hamas på samme måte som USA og EU – som terrororganisasjoner.
Dersom en borgerlig regjering virkelig vil gi et bidrag til opprettelse av en palestinsk stat ved siden av Israel, må de bestemt avvise palestinernes krav om “rett til å vende tilbake” for 1948-flyktningenes millioner av etterkommere. Dette er en «rett» ingen andre store flyktninggrupper har fått. Det har gått alt for lang tid og jødiske flyktninger fra arabiske land har tatt palestinernes plass. Skulle Israel bli presset til å gi etter for kravet, ville det blitt en «tostatsløsning» hvor begge stater er arabiske. De rødgrønne har årlig gitt flere hundre millioner kroner til organisasjoner som overfører gamle sår til nye generasjoner og dyrker fram en urealistisk drøm om tilbakevending. Regjeringen kan begynne med å strupe pengeoverføringene til organisasjoner som kjemper for tilbakevending.
En ny kunnskapsminister må sørge for å få historien til jødiske flyktninger fra arabiske land inn i norsk skole. Det må også bli slutt på at jødenes århundrelange historie under systematisk diskriminering i muslimske og arabiske land forties. Kongressen har instruert amerikanske tjenestemenn til også å nevne jødiske flyktninger fra arabiske land når de snakker om arabiske flyktninger fra Israel. En slik balanse må også den nye norske regjeringen adoptere.
Ny profil på bistand
Sist, men ikke minst, må Norge endre sin økonomiske bistand til palestinerne. Millioner av kroner som i dag finansierer svertekampanjer mot Israel kan bli brukt til mer fredsfremmende prosjekter. Norge kan ikke lenger godta at palestinerne bruker sine bistandsfinansierte budsjetter til å formidle jødehat og hylle terrorister i statsfinansierte og statskontrollerte medier. Regjeringens representanter i Ramallah må gi streng beskjed: Vi ønsker ikke å se en eneste norsk skattekrone brukt til å finansiere skoler og idrettsparker oppkalt etter terrorister som med overlegg og stolthet drepte flest mulig jødiske kvinner og barn.
Norge bør følge Canadas eksempel. De siste årene har regjeringen i Ottawa i økende grad øremerket sine bistandsmidler til prosjekter som samsvarer med «canadiske verdier», som for eksempel til oppbygging av et bedre palestinsk rettsvesen. På den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen gir Canada kun humanitær bistand, for å hindre at terrorgruppen nyter godt av noe støtte.
Et større antall stortingsrepresentanter fra Høyre, FrP og KrF ga oss tydelige løfter under valgkampen om granskning av bistanden til palestinerne. Det er en god begynnelse.
Artikkelen kommer som utenrikskommentar i avisen Dagen fredag 20. september.
