MIFF har ikke hevdet at «nærmest alle» norske utenriksreportere har «drevet systematisk feilinformasjon», og vi har ikke forfulgt noen. Dersom saklig underbygget kritikk er forfølgelse, hva er da boikottaksjonene som SV stadig gjennomfører mot Israel?
NRKs Sidsel Wold har vi kritisert for noen konkrete overtramp, og én uttalelse karakteriserte vi som «løgn». Denne uttalelsen har Wold tatt selvkritikk på i ettertid. Fredrik Græsvik har vi ikke kritisert for noe som helst, vi har bare etterlyst eksempler fra ham på hvor vi eventuelt skulle ha beskyldt ham for å lyve, slik han hevder. Eksempler har vi ikke sett. Det er riktig at vi ber NRK slutte å bruke Odd Karsten Tveit. Han har selv innrømmet til VG at han ikke er interessert i å fortelle en balansert historie.
Valen forstår ikke hvorfor TV2s Kadafi Zaman blir konfrontert av MIFF «med antall terrorangrep i Pakistan siden 1987». Det er fordi Zaman 29. juli skrev på Twitter: «Israel er alle statsterroristers far og mor.» Zaman gjorde en sammenligning, og for å vise at hans dom over Israel er dypt urettferdig, påpekte MIFF for eksempel følgende: «I alle Israels konflikter med palestinerne siden 1987 og frem til dags dato, inkludert alle de tre Gaza-krigene i 2009, 2012 og 2014, er under 10.000 palestinere drept, en stor andel av disse stridende som selv valgte å ta opp våpen mot en overlegen militær fiende. Dette er halvparten av antallet sivile drept i Pakistan mellom 2003 og 2014.» (Totalt er over 50.000 mennesker drept i krig og terror i Pakistan i perioden.)
Vi skrev også: «De sivile lidelsene på Gaza-stripen er dypt tragiske, og må opphøre straks. Det skjer dersom Hamas stanser sine rakettangrep. Å gi Israel alene ansvaret er dypt urettferdig. Å fremstille Israel som den største misbruker av vold er klart demoniserende.» Lignende sammenligner kunne vært gjort med mange andre land.
Valen fremstiller Likud-politikeren Moshe Feiglin som «en fremstående representant for et israelsk regjeringsparti». Sannheten er at Feiglin er en innbitt politisk motstander av statsminister Benjamin Netanyahu, og er uten innflytelse i sitt eget parti. Feiglin kommer stadig med ytterliggående politiske utspill, som det på ingen måte er støtte for i det israelske folk, i regjeringen eller Likud. En av hans store kampsaker er forøvrig legalisering av cannabis.
Valen hevder å være «en langt bedre israelvenn enn MIFF». Han kan jo kanskje spørre andre venner av Israel i Norge og internasjonalt om de er enig. Har Valen undersøkt hvordan israelerne selv oppfatter saken? Jeg har en berettiget mistanke om at de ikke er enig.
SV støtter palestinernes krav om «rett til å vende tilbake» for millioner av 1948-flyktningenes etterkommere. Dersom Israel skulle bli presset til å gå med på SVs politikk, ville verdens eneste jødiske stat bli borte. Var det noen som snakket om vennskap?
Valen er tydeligvis stolt av å tilhøre Fellesutvalget for Palestina. På utvalgets nettside hevdes det at palestinerne har vært under okkupasjon siden 1948. Med andre ord: Ikke bare Vestbredden er okkupert, men også Israel innenfor våpenhvilelinjene fra 1948. Dette er i tråd med Hamas sitt syn.
Utvalget hevder også at det har skjedd «en gradvis etnisk rensing av Palestina». Er Valen med på denne løgnen? Den arabiske befolkningen innenfor det tidligere britiske mandatområdet har økt med ti ganger de siste hundre år. Den jødiske befolkningen i arabiske land er til sammenligning redusert fra én million til langt under ti tusen.
Gamle Twitter-meldinger
Valen siterer en Twitter-melding jeg skrev 22. juli 2011. Denne delen av kritikken har Dagbladet latt MIFF få svare på i en egen nyhetssak i avisen 6. august, men la meg svare mer utdypende her.
Da jeg skrev meldingen kl. 16.36 22. juli 2011 var de tragiske konsekvensene av bomben i regjeringskvartalet ikke klare for meg, og at dette senere skulle få en kobling til Utøya var ukjent for alle utenom terroristen.
Men jeg skulle ikke ha skrevet denne fleipete meldingen. Allerede 18 minutter senere, kl. 16.52, hadde jeg innsett dette, og skrev: «Det var et tvilsomt forsøk på å slå fast at eksplosjonen i hvert fall ikke skyldes Aps nei til boikott av Israel.»
Klokken 17.34 svarte jeg en annen Twitter-bruker som mente det var tvilsomt at noen skulle reagere med terror etter at Støre dagen før hadde sagt nei til boikott av Israel. «Svært tvilsomt. Derfor regnet jeg med at alle forstod det. Men twitter-reaksjoner indikerer noe annet. Jeg beklager!»
Stortingsrepresentant Valen trekker nå frem noe som jeg beklaget og trakk tilbake i løpet av én time for tre år siden. Kommentar er overflødig.
Valen nevner også at jeg på kvelden 22. juli sendte ut en lenke til artikkelen «Det som truer Norge og Israel«. Valen nevner ikke at meldingen fra kl. 19.26 bygde på hva en ekspert hadde sagt på Dagsreyven: «Dette kan ha noe med konflikten mellom Vesten og islamisme.» MIFF var ikke alene den kvelden om å frykte at et islamistisk terrorangrep hadde rammet Norge. Valen har et stort forklaringsproblem dersom han mener islamistisk terror som truer Israel er radikal forskjellig fra den islamistiske terror som truer Norge.
Valen gjør et poeng av at MIFF ikke twitret mer den kvelden. Han unngår å nevne at jeg allerede dagen etter, klokken 09.53 twitret: «Dypt tragiske nyheter. Det finnes ikke sterke nok ord til å fordømme det som har skjedd.» MIFF uttrykte vår dypeste medfølelse med alle som ble rammet av terroren.
Alle organisasjoner og partier er fristet til å bruke kriser til å fronte egen sak. SV har de siste ukene brukt den tragiske krigen som Hamas startet, og insisterte på å fortsette, som et påskudd til å fronte sin anti-israelske agenda. Vi fikk se et kroneksempel på hvordan SV utnytter tragiske situasjoner til å «fronte sin egen sak», da SVs landsmøte i 2011 bare klarte å samle seg rundt en Libya-resolusjon dersom teksten også inkluderte tøff og aggressiv ordbruk mot Israel.
Neste gang Valen vil kritisere MIFF, bør han gjøre bedre research. Før han utroper seg til bedre Israel-venn enn MIFF, bør han spørre israelerne hvordan hans klamme omfavnelse oppfattes.