- Denne saken ble publisert klokken 15.43 mandag 5. oktober. Saken ble oppdatert med noe mer bakgrunnsinformasjon og lenker klokken 08.15 tirsdag 6. oktober.
NRKs utenriksmedarbeider Sidsel Wold ble intervjuet minst to ganger av NRK Dagsnytt i morgentimene mandag 5. oktober. MIFF har gjengitt innslagene ord for ord under.
MIFFs grunnlegger og hovedstyremedlem Jan Benjamin Rødner reagerer sterkt på Sidsel Wolds kommentarer.
– Wolds kommentarer i dag morges og senere på dagen i dag er ganske enkelt skandaløse i sitt særdeles tendensiøse utvalg av fakta, sier Rødner.
Totalt ensidig om raseri
I begge innslagene gikk Wold ensidig inn for å forklare den palestinske volden mot sivile israelske jøder de siste dagene. Hun sa ikke noe om hvordan representanter for Fatah og palestinske myndigheter har oppviglet til vold. Du finner ikke et eneste argument fra israelsk side, ikke et ord om de jødiske dødsofrene.
Innslaget i NRK Dagsnytt kl. 09.00 var kanskje det mest grove innslaget fra Wolds side. Hun snakket om «forferdelige angrep fra israelske terrorister, folk som har brent palestinere levende». Man kan få inntrykk fra Wold av at disse israelske terroristene ikke blir straffeforfulgt. Hun mener det skaper raseri blant palestinerne at israelske terrorister ikke får sine familiehus knust, at de blir behandlet på «en helt annen måte».
Dersom Israel skulle behandlet sine israelske terrorister slik som palestinske selvstyremyndigheter behandler sine terrorister, ville morderne til Mohammed Abu Khdeir fortsatt vært på frifot og blitt æret med offisiell heder fra myndigheter og organisasjonsliv. Men de blir straffeforfulgt etter israelsk lov. Det samme vil skje når etterforskningen har avdekket hvem som stod bak mordbrannen i Duma. Kanskje sitter de skyldige allerede i administrativ forvaring, men av hensyn til videre etterforskning blir ikke detaljene kunngjort i mediene? Vi vet ikke. Israelske myndigheter har satt flere mistenkte terrorister i forvaring etter mordbrannen.
Forskjellen på jødiske terrorister og palestinske terrorister, er at palestinske familier i de aller fleste tilfeller har familier som støtter dem helhjertet. Når nyhetene om en væpnet aksjon mot bedende jøder eller jødiske kvinner og barn blir kjent, åpnes de palestinske familiehusene til feiring av «den modige bragden». Derfor kan ødeleggelse av hus ha større avskrekningsvirkning enn for terrorister som er ensomme ulver uten støtte fra store nettverk i klaner eller militante organisasjoner. På israelsk side blir jødiske terrorister unisont fordømt fra den politiske ledelsen. På palestinsk side blir terrorister hyllet og utbetalt stor økonomisk belønning dersom de kommer i israelsk fangenskap.
En annen grunn til at palestinerne blir behandlet annerledes enn jødene, er at lovgivningene i Israel og på Vestbredden er forskjellig. Lovgivningen for araberne på Vestbredden ble laget av britene og Israel har ikke lov å endre på den – det følger av Genevekonvensjonene.
Wold forklarer palestinsk raseri, men forklarer hun jødisk raseri over palestinske selvstyremyndigheters skalerte belønningssystem for barnemordere og stadige hyllest av terror? Ikke med et ord.
Wold og Tempelplassen
I NRK Dagsnytt kl. 07.30 fokuserte Wold på Tempelplassen. Hun hevdet det er «mange jødiske grupper» som «presser på» for å få gjenoppbygget jødenes tempel på Tempelplassen. En meningsmåling fra 2013, vel og merke bestilt av grupper som drømmer om gjenoppbygging, fant støtte for et nytt tempel fra bare 30 prosent av det israelske folk. 45 prosent sa de var imot. Det er ikke i nærheten av å være offisiell politikk fra myndighetene. Det passet nok ikke for Wold å nevne.
Wold hevdet det er «stort press blant jødiske grupper om å få be» på Tempelplassen. Hun unnlater å fortelle at jødiske besøk på plassen, til tross for økning de siste årene, lå på bare 30 personer om dagen i 2014. Og da er besøkene til de få, ivrige aktivistene talt hver gang. Man kan neppe kalle det en massebevegelse. Hun unnlater å nevne at statsminister Benjamin Netanyahu har lovet Jordans konge å opprettholde status quo på Tempelplassen – det vil si nei til jødisk bønn.
Noen israelere lurer på hvorfor ikke jøder kan be i en liten del av den omlag 150.000 kvadratmeter store plassen (tilsvarende 18 fotballbaner). De merker seg også at plassen ikke er mer hellig for muslimer enn at både fotballspilling og steinkasting hyppig pågår. Stedet er det «tredje helligste» for muslimene, hevder Wold. Det hører med å nevne at denne «helligheten» i stor grad er politisk betinget. Før Israel tok kontroll over Øst-Jerusalem i 1967, hadde Jerusalem betydelig mindre fokus innen islam.
Wold hevdet «veldig mange» palestinske menn nektes adgang til å be på Tempelplassen, men unnlater å nevne at dette er et sikkerhetstiltak nettopp i et forsøk på å dempe den uroen som Wold prøver å forklare. Unge muslimer har tatt med seg våpen inn på området for å angripe jøder på og i nærheten av plassen.
«Palestinerne tror at israelerne er i ferd med å planlegge en overtakelse,» sa Wold. Hvorfor tror de det? Fordi slike anklager er blitt spredt av palestinske og muslimske ledere i årevis. «Al-Aqsa er i fare,» har vært hovedbanner på en årlig demontrasjon i den arabisk-israelske byen Umm al-Fahm i minst ti år. Først deltok noen hundre i disse demonstrasjonene, deretter tusenvis og nå de siste årene titusenvis, påpeker Moshe Arens i Ha’aretz.
Palestinske ledere har spredt de samme løgnanklagene i årevis. Fra tid til annen blir de, for å bruke Wolds uttrykk, «brakt til overflaten igjen». Fra israelsk side ser det ut som et bevisst forsøk fra palestinske ledere på å piske opp til vold mot Israel.
De som faktisk har ødelagt med arbeider på Tempelplassen, er palestinere. Viktige arkeologisk materiale som kan vise jødisk tilknytning til stedet er ødelagt av utgravinger under plassen.
Sidsel Wolds ensidige rapportering har i lang tid gjort vold på NRK-plakaten, hvor det blant annet heter:
«NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.»
Innslagene mandag 5. oktober skapte nok en kraftig bulk i NRKs integritet og troverdighet. Hvor er redaktørene som kan lære Wold hva saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet betyr?
NRK Dagsnytt kl. 07.30 mandag 5. oktober
- Ord for ord gjengivelse av innslag om Israel.
Programleder Tone Nordahl:
Israel har skutt to raketter mot Gaza-stripen som svar på at det ble skutt to raketter mot Israel fra Gaza i går. Israelske aviser spør nå om en tredje intifada er på vei, etter en helg med voldsomme sammenstøt mellom israelske soldater og palestinere på Vestbredden. Også i Jerusalem har situasjonen vært spent i flere måneder, og utenriksmedarbeider Sidsel Wold, hvorfor skjer dette nå?
Sidsel Wold:
Dette er resultatet av en langvarig palestinsk frustrasjon, særlig i Jerusalem, som nå kommer til overflaten. Situasjonen ligner veldig på den vi hadde rett før Gaza-krigen ifjor sommer, da var det også veldig anspent i Jerusalem. Og sentralt her står kampen om det jødene kaller Tempelplassen, for muslimene Haram al-Sharif, der hvor det gamle tempelet for jødene stod for to tusen år siden. Fordi mange jødiske grupper presser på for å få gjenoppbygget sitt tempel. Det er et stort press blant jødiske grupper om å få be der oppe. Mens palestinerne ser at deres helligste sted, dette er muslimenes tredje helligste sted etter Mekka og Medina, at de nektes adgang, veldig mange menn nektes adgang til å be der. De tror, palestinerne, at israelerne er i ferd med å planlegge en overtakelse. Og dette er en av grunnene til at gnisten nå kommer til overflaten.
Nordahl:
Hvilke konsekvenser kan det få at situasjonen er så spent nå?
Wold:
På Vestbredden har israelsk og palestinsk etterretning hatt et sikkerhetssamarbeid i flere år. Dette er for å trygge israelerne, og det er Hamas dette går ut over. Det kan nå ryke, og det vil være alvorlig for begge parter.
NRK Dagsnytt kl. 09.00 mandag 5. oktober
- Ord for ord gjengivelse av innslag om Israel.
Nyhetsoppleser:
Israel har skutt to raketter mot Gaza-stripen etter at det ble skutt raketter mot Israel fra Gaza i går. Statsminister Benjamin Netanyahu sier Israel kjemper for livet mot palestinsk terror. I en tale i går lovet han nye og hardere tiltak etter at to israelere ble drept i Jerusalem på lørdag. Palestinerne får nå sine hus ødelagt, og det blir nektet adgang til gamlebyen, sier utenriksmedarbeider Sidsel Wold.
Sidsel Wold:
Det mest alvorlige er jo at det blir så klart at det ikke er likhet for loven, fordi at i sommer, og tidligere, har vi sett forferdelige angrep fra israelske terrorister, folk som har brent palestinere levende. Deres families hus blir ikke knust. De behandles på en helt annen måte. Så det skaper mye raseri. På en annen side er det også en stor bekymring, et sinne, i den palestinske befolkningen både på Vestbredden og i Jerusalem, om at israelske myndigheter prøver å ta over Tempelhøyden, altså Haram al-Sharif, der hvor palestinernes hellige al-Aqsa moské ligger, den tredje helligste plassen for muslimer over hele verden. Dette er en konflikt som har pågått veldig lenge, så nå kommer dette til overflaten igjen.
