Tirsdag 6. desember behandler formannskapet i Tromsø kommune et privat forslag fra Mads Gilbert og Jens Ingvald Olsen (Rødt) om «stans i kjøp av israelske varer og tjenester produsert i okkuperte palestinske områder». Kommuneadministrasjonen innstiller på at forslaget sendes til «faglig utredning» før det igjen kommer til politisk behandling. Hvis formannskapet vil gjøre det riktige, avviser de forslaget allerede tirsdag kveld.
Hvorfor?
1. Gilbert og Olsen serverer usannheter allerede i første setning av sitt forslag til vedtak.
«Tromsø kommunestyre viser til at kjøp av israelske varer/tjenester som er produsert i områder under folkerettsstridig okkupasjon strider mot Tromsø kommunes etiske retningslinjer,» skriver de.
Tromsøs etiske retningslinjer er offentlig tilgjengelig for hvem som helst. Det er ingenting i denne teksten som sier noe om Israel eller handel med områder under okkupasjon. MIFF har også tidligere avslørt at Mads Gilbert hevder ting det ikke finnes grunnlag for i andre kilder.
Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten. Vanlig praksis i vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.
2. Forslaget vil ramme og begrense Tromsøs handelsmuligheter med en rekke viktige produsentland og skremme turister fra byen.
Gilbert og Olsen vil at Tromsø skal «kreve dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder, slik som okkuperte områder i Palestina, Vest-Sahara, og lignende, i de tilfellene hvor dette er en aktuell problemstilling.»
De to Rødt-politikerne glemmer at det ikke bare er Israel og Marokko som okkuperer. Hvor stor tålmodighet tror formannskapet at kinesiske, russiske og tyrkiske produsenter vil ha med Tromsø kommune dersom de begynner å kreve dokumentasjon? Hva med de andre 150 land- og havområdene som er omstridt, ikke bare i Afrika og Asia, men også i Europa.
Hvor mange turister vil bli skremt fra å komme til Tromsø når kommunen går inn og tar stilling i alle disse? Hvis det er slik at Gilbert og Olsen på mystisk vis klarer å lese noe om Israel inn i de etiske retningslinjene, så vil det ikke være ende på hva som kan leses inn i dem. Vi kan bare ønske formannskapet lykke til på glideflukten.
3. Gilbert og Olsen vil blande Tromsø inn i noe som ikke er byens anliggende.
Siste del av boikottforslaget til Gilbert og Olsen lyder: «Kommunestyret oppfordrer også andre kommunestyrer og Stortinget til å vedta handelsboikott av varer og tjenester produsert i okkuperte palestinske områder inntil staten Israel innfrir vedtatte FN resolusjoner.»
Når fikk Tromsø kommunestyre kompetanse til å avgjøre om FN-resolusjoner er innfridd? Når fikk Tromsø i oppgave å vedta norsk handelspolitikk? Hvordan vil det gå med Tromsøs fiskerinæring dersom andre land skulle bestemme over de norske fiske-, sel- og hval-ressursene?
Gilbert og Olsen beviser igjen og igjen at de ikke bryr seg om andre okkupasjoner. Det er bare Israel de er ute etter. Akkurat som i Trondheim, er forslaget ulovlig, diskriminerende og totalt ensidig.
FNs sikkerhetsråd har i resolusjon 242 krevd av Israels naboer å de aksepterer at Israel skal ha «sikre og anerkjente grenser». Mener noen i Tromsø formannskap at dette kravet er innfridd? Samtidig som politikerne har møte tirsdag kveld, fortsetter jihadistene i Hamas å grave nye angreps-tunneler inn i Israel som de planlegger å bruke for å drepe eller kidnappe israelske sivile eller soldater.
I FNs generalforsamling har arabiske og muslimske land med fiendtlig innstilling til verdens eneste jødiske stat automatisk flertall med sine allierte. De 22 arabiske landene avviser kategorisk og absolutt Israel som en jødisk stat, samtidig som de selv håndhever sin arabiske og muslimske identitet med varierende grad av jernhånd.
«Vårt forslag er ikke et forslag om at Tromsø kommune skal drive utenrikspolitikk,» hevder Gilbert og Olsen i «bakgrunnen» til sitt forslag. Formannskapet bør vurdere hvilken selvinnsikt dette røper at forslagsstillerne har.
Kommentarer til bakgrunn
I sitt forslag til vedtak har Gilbert og Olsen skrevet noen avsnitt som de kaller «bakgrunn». Her er avsnittene og noen kommentarer.
«Da staten Israel ble etablert i 1948, måtte anslagsvis 750 000 palestinere flykte fra sine landsbyer til nabolandene. I dag utgjør etterkommerne av disse palestinerne mange millioner flyktninger, den største flyktning-gruppen registrert av FN. Israels okkupasjon av dagens Palestina har vart fra ‘Seksdagerskrigen’ i 1967. Dette er den okkupasjonen som har vart lengst i moderne tid. Okkupasjonen er en asymmetrisk konflikt mellom okkupant og okkupert.»
I motsetning til alle andre grupper som ble flyktninger på midten av 1900-tallet, har antallet palestinske flyktninger økt, og det dramatisk. For de andre gruppene fra den tiden er flyktningsituasjonen avsluttet. Arabiske land og det palestinske lederskapet har imidlertid valgt å bruke sine flyktninger (nå er det i hovedsak etterkommere av flyktninger) som politisk pressmiddel mot Israel, i stedet for å gi dem et verdig liv.
Gilbert og Olsen fortier at Israel har tatt imot mange hundretusen jødiske flyktninger fra arabiske land. Det som blir kalt «dagens Palestina» er en fantasistat, med uavklarte grenser, to presidenter, to statsministre, lovgivning ute av funksjon og ute av stand til å avholde valg.
Flere av de omstridte områdene i verden, også i Europa, går mye lengre tilbake enn 1967.
«Tromsø kommune skal ikke kjøpe produkter eller tjenester som er produsert i israelske bosettinger på okkupert palestinsk jord, og heller ikke inngå noe økonomisk samarbeid med selskap som driver slik virksomhet. Dialog mellom to helt ulikeverdige parter fører sjelden til en reell fredsprosess. Å fortsatt oppfordre bare til dialog og «fredsprosess» er å fornekte virkeligheten.»
De siste to og et halvt år har palestinske selvstyremyndigheter nektet å forhandle med Israel. Den israelske statsministeren har hele tiden understreket at han er klar til direkte forhandlinger uten forhåndsbetingelser. I den siste runden av forhandlinger, våren 2014, gikk Benjamin Netanyahu med på at “den nye sikre og anerkjente grensen mellom Israel og Palestina vil bli fremforhandlet basert på 1967-linjene med gjensidige landbytter”.
Palestinske selvstyremyndigheter avviser å anerkjenne at Israel er en stat med jødisk identitet og flertall, som selv kan bestemme sine innvandringsregler. De kjemper for en arabisk stat nummer 22 og en muslimsk stat nummer 57, men kjemper innbitt for politiske krav som vil føre til at verdens eneste jødiske stat forsvinner.
«De israelske bruddene på folkeretten er tallrike: Kollektiv straff som blokaden av Gaza – som nå er på niende året – etableringen av stadig flere ulovlige kolonier på okkupert territorium på Vestbredden, fengsling av palestinske barn, bygging av den folkerettsstridige muren på Vestbredden, annektering av store deler av Øst-Jerusalem, fengsling av palestinere uten lov og dom, vilkårlige drap av fredelige demonstranter, gjentatte brutale militære angrep på Gaza, angrep og drap på fiskerne i Gaza, tilbakeholdelse av skatteinntekter osv – listen er lang. Den israelske politikken overfor palestinerne kan sammenlignes med den tidligere apartheidpolitikken i Sør-Afrika, lett synlig for alle som vil se.»
Gilbert og Olsen forteller ikke at Gaza er styrt av Hamas, en sunni-islamistisk organisasjon – tvillingen til Islamsk Stat.
Israel har bygd på Vestbredden i snart 50 år, men patruljerte og innegjerdede områder til bosetningene dekker ikke mer enn 3 (tre!) prosent av arealet. Arealberegningen har vi ikke fra Israel, men fra Fagforbundet og Norsk Folkehjelp – to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge.
Palestinske barn i israelsk fangenskap kunne vært unngått dersom palestinske ledere hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven i to stater for to folk. Palestinske barn bak gitter kunne vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den væpnede kampen mot Israel. La oss ikke frita palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem og medier for det ansvar de har når de velger å bruke barn i kampen mot Israel – enten det er som speidere og kurerer eller steinkastere, geværmenn eller selvmordsbombere. En stor del av oppvigleriet av palestinske mindreårige barn til å bruke vold blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier. Norske myndigheter og norske organisasjoner er derfor direkte og indirekte delaktig i dette. “Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,” heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og et samfunn å hindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som man av erfaring vet vil bli voldelige. Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. Her forbryter en rekke av de militante palestinske gruppene seg daglig. De som ikke har sett bilder og film fra de militante barneleirene i det palestinske samfunnet, bør ta en titt på YouTube eller nettsiden til Palestinian Media Watch.
Det bor langt over 1 million mindreårige palestinere på Vestbredden. Andelen arresterte mindreårige utgjorde dermed ca. 0,8 promille. De israelske sikkerhetstiltakene og arrestasjonene retter seg mot dem som deltar i den voldelige kampen, ikke mot det store flertallet palestinske mindreårige som holder seg borte fra voldelig jihad.
Over hele verden bygges gjerder og murer. Så lenge palestinerne insisterer på å fortsette jihad og terror mot jøder i Israel, har Israel all rett i verden til å gjøre de nødvendige forsvarstiltak for å beskytte sin egen befolkning.
Men Gilbert og Olsen fortier helt angrepene mot Israel. De lister bare opp, som om det var en forbrytelse, Israels forsvarstiltak.
Apartheid-anklagene mot Israel er ikke nye. Israel ble anklaget for apartheid lenge før kontrollpostene og sikkerhetsbarrieren kom opp på Vestbredden (for å stanse den palestinske terrorkrigen fra høsten 2000). Når noen veier på Vestbredden er blitt stengt for palestinsk-registrerte kjøretøy, er det fordi en rekke mennesker – jøder – ble drept på disse veiene av folk som hadde støtte av de valgte, palestinske myndighetene.
– Anklagene om at Israel er en apartheidstat er falske og ondsinnede og forhindrer fred og harmoni i stedet for å fremme dette, skriver dommer Richard Goldstone fra Sør-Afrika.
I Midtøsten har alle landene apartheid-lignende tilstander. Israel er det landet som har det, i en særstilling, minst av alle. Også i Norge har det forekommet anklager om apartheid-lignende trekk. Det betyr ikke at anklagene stemmer.
I ethvert samfunn, også det norske, forekommer det forskjellsbehandling av statens innbyggere. Det betyr ikke det er apartheid eller apartheid-lignende tilstander. Det er utrolig at Israel, som er det eneste demokratiet i denne delen av verden, blir utsatt for slike falske påstander av FN-sambandet. Kontrasten er grell til land i Israels nærhet hvor det er ulovlig for jøder å oppholde seg, hvor det ikke er religionsfrihet, og der diktatur er den rådende styreformen uten at dette blir bemerket eller kritisert av FN eller FN-sambandet.
Se presentasjonen “Apartheid-løgnen og andre falske bilder av Israel”.
«Tromsø kommunestyre fordømmer staten Israels okkupasjon, undertrykking av det palestinske folket og brudd på folkerettslige prinsipper. På tross av FN-resolusjoner og uttalelser fra den internasjonale domstolen i Haag, forverrer staten Israel stadig sin okkupasjonspolitikk. Ulovlige bosettinger utvides, byggingen av muren fortsetter, palestinerne utsettes for daglig trakassering og møter store hindringer i sine dagligliv. Dette er en politikk Tromsø kommune ikke kan støtte.»
Sikkerhetsbarrieren på Vestbredden er det dyreste infrastrukturtiltak i Israels historie. Er det noen kommunepolitikere som tror at politikerne i Israel ikke heller ville foretrekke å bruke disse pengene på sykehus, svømmehaller og skoler?
Fram til det første palestinske opprøret (intifada) i 1987 var levestandarden i de palestinske områdene mye høyere enn i de arabiske nabolandene. Da var det omtrent ingen kontroll av de reisende mellom Israel og Vestbredden. Mer enn hundre tusen palestinere hadde arbeid i Israel.
Alle Israels sikkerhetstiltak på Vestbredden, som har fått så mye kritikk i Norge, er innført som et direkte resultat av økt dødelig vold fra palestinsk side, spesielt etter at den såkalte andre intifadaen startet høsten 2000. På det verste ble mer enn hundre israelere drept per måned i terror, og mange hundre ble lemlestet. Angrepene ble i all hovedsak rettet bevisst mot sivile mål.
Formannskapet i Tromsø må tenke grundig gjennom hva som ville ha skjedd dersom Israel ikke gjennomførte sine tiltak. Kan noen av politikerne forklare hvordan jødene i Israel da skulle unngå å lide samme skjebne som jezidier eller andre forsvarsløse minoriteter i den arabiske verden? Er dette noe de ville kunne støtte?
«Vi ønsker med vårt forslag at Tromsø kommunestyre følger Trondheim bystyre og bidrar på sin måte til å bekjempe en folkerettsstridig og urettferdig politikk. Vårt forslag er ikke et forslag om at Tromsø kommune skal drive utenrikspolitikk. Dette er et forslag om at Tromsø kommune skal stå for en rettferdig innkjøpspolitikk, en form for forbrukerboikott, der kommunen kan treffe vedtak om hvilke varer og tjenester de selv ønsker å kjøpe.»
Formannskapet bør la administrasjonen kjøpe varer og tjenester med riktig pris og kvalitet. Da vil de oppleve at Israel, og også varer fra israelske bosetninger, ofte er konkurransedyktige. Er prisen lavere eller kvaliteten bedre på varer kjøpt fra selskaper i Ramallah eller Nablus, ja, da bør varene kjøpes der. Det vil gi det beste bidraget for fred i Midtøsten, og er det mest rettferdige. Det er Tromsøs innbyggere politikerne i kommunen har blitt valgt til å tjene og ikke påfunnene til akterutseilte marxister som kjemper en av sine mange tapte kamper.
