aLars Lied, bystyrerepresentant for Sosialistisk Venstreparti i Kristiansand, har sendt en interpellasjon til ordføreren. Den skal behandles i bystyret onsdag 1. mars. Lied foreslår at Kristiansand skal boikotte varer fra israelske bosetninger. Ordlyden i forslaget ligger nær opp til desember-vedtaket i Tromsø. Trondheim var i november den første norske kommunen som vedtok boikott av israelske bosetninger. SV i Kristiansand meldte allerede på nyåret at boikott av bosetningene var deres kampsak i 2017.
9. februar ble et forslag om boikott av bosetninger avvist av Bodø, hvor også Arbeiderpartiet stemte imot. Med et klart borgerlig flertall i Kristiansand er det ekstremt lite sannsynlig at SVs forslag blir vedtatt. Får SV følge av Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slik som de fikk i Bodø, får forslaget kun 6 av 53 stemmer. Skulle Arbeiderpartiet velge boikottlinjen (som i Trondheim og Tromsø), vil forslaget likevel ikke få mer enn 21 av 53 stemmer.
SV vet at forslaget ikke kommer til å få flertall, likevel leverer de inn sitt forslag. Forklaringen er nok enkel: Et stort antall nordmenn tror på konspirasjonsteorier om jøder generelt, og enda flere tror på løgnbilder om den jødiske staten spesielt. Det er snart valgkamp, og boikottpartiene kjemper om stemmene til jødehaterne og dem som tror på løgnbildene av Israel. Selv om man ikke får gjennomslag for sin politikk, gjelder det å markere seg som det mest Israel-fiendtlige partiet. Og selv om forslagene ikke får gjennomslag, så er uansett sverting og isolasjon av Israel det viktigste målet med boikottstrategien, enten det er av hele Israel eller av bosetningene.
Her følger forklaring på hvorfor alle bystyrerepresentanter i Kristiansand bør avvise SVs forslag.
Det er egentlig ganske enkelt. – Ansvaret for å utøve norsk utenrikspolitikk ligger på nasjonalt nivå, slo ordfører Ida Maria Pinnerød (Ap) i Bodø fast.
Men for å gi det litt mer inn med teskje…
SV i Kristiansand hevder: «Vi er vitne til en stadig forverret situasjon for det palestinske folk. Byggingen av muren fortsetter, de ulovlige bosetningene utvides, utposter legaliseres og palestinerne fordrives i stadig større omfang.»
Ifølge tall fra Palestinian Central Bureau of Statistics har vekstraten i palestinsk økonomi variert mellom 3,5 og 9,6 prosent i halvårlige beregninger de siste par årene. Gjennomsnittlig vekstrate har vært 4,18 prosent fra 2001 til 2016. Ville SV ha akseptert en beskrivelse av at dette blir «stadig verre», dersom Kristiansand hadde hatt en økonomisk vekst på 4,18 prosent hvert år?
I 1967, før Israel erobret Gaza og Vestbredden i en lovlig forsvarskrig, hadde kun 1 av 5 palestinere elektrisitet i sin bolig. I 1967 var forventet levealder for palestinere 48 år. Etter 17 år under israelsk styre, hadde forventet levealder økt til 66 i 1984. I dag er den høyere for palestinerne enn i de fleste arabiske land. Stadig forverret?
SV glemmer å fortelle at «muren» i all hovedsak er et gjerde, og at den blir bygget for å stanse ulovlig infiltrasjon av terrorister inn i Israel.
Bystyrerepresentanter i Kristiansand bør spørre SV hvor stor andel av arealet på Vestbredden bosetningene har tatt i løpet av 50 år. Fasiten er 2,7 prosent, ifølge NRK. 3 prosent, ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelp.
SV hevder palestinerne fordrives. Da passer det dårlig å fortelle fakta – at antallet palestinere i landområdene Gaza, Israel og Vestbredden de siste hundre årene har økt med en faktor på ti.
SV innleder sin interpellasjon slik:
«I år er det 50 år siden Vestbredden og Øst-Jerusalem ble okkupert av Israel. Dette er den lengste okkupasjonen i moderne tid.»
Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten. Israel vant områdene i en forsvarskrig i 1967. Den eneste grunnen til at Israel fortsatt har militær kontroll over området, er at lederne til palestinerne som bor der ikke har akseptert at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall og identitet. En israelsk tilbaketrekning vil ikke føre til mer fred og sameksistens, men en opptrapping av vold og terror og et sammenbrudd av de palestinske selvstyremyndighetene. Er det dette bystyret i Kristiansand ønsker?
SV hevder Israels bosetninger på Vestbredden er ulovlige og folkerettsstridige. Dette blir grundig tilbakevist av israelske myndigheter. Og hva er mest ulovlig – å fortsette krigen mot Israel i stadig nye generasjoner, eller å bygge boliger? Hva er mest ulovlig, å gi terrorister tre millioner kroner i belønning daglig, eller daglig å bygge 6-7 boliger på «feil» sted?
Vanlig praksis i vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme. Den type “folkerett” som SV holder seg til, er vel ikke en “folkerett” som bare rettes mot Israel og sionistiske jøder?
Senest i oktober 2016 kunne MIFF avsløre en norsk nettside som formidler salg av boliger i bosetninger på okkupert land. Hvorfor har du ikke hørt om dette? Hvorfor har ikke norske myndigheter grepet inn? Hvorfor skriver ingen norske medier om dette? Hvorfor raser ikke LO, Fagforbundet og Kirkens Nødhjelp mot dette? Hvor er Fædrelandsvennen når du trenger den?
– Fordi de norske bosetternes naboer ikke er jøder, men tyrkere, og bosetningene ikke ligger i Judea og Samaria [Vestbredden], men på Nord-Kypros. På grunn av dobbeltstandard.
Forslaget vil skade Kristiansand
SV vil at Kristiansand skal “krever dokumentasjon på at varer som kjøpes ikke kommer fra okkuperte områder i Palestina, Vest-Sahara og lignende, i de tilfeller hvor dette er en aktuell problemstilling».
SV glemmer at det ikke bare er Israel og Marokko som okkuperer. Hvor stor tålmodighet tror bystyret i Kristiansand at kinesiske, russiske og tyrkiske produsenter vil ha med kommunen dersom de begynner å kreve dokumentasjon? Hva med de andre 150 land- og havområdene som er omstridt, ikke bare i Afrika og Asia, men også i Europa.
Hvor mange turister vil bli skremt fra å komme til Kristiansand når kommunen går inn og tar stilling i alle disse?
Andre punkt i boikottforslaget til SV lyder: “Bystyret oppfordrer Kristiansand kommunes innbyggere, Universitetet i Agder, næringslivet, andre kommunestyrer, fylkeskommunen, fylkestinget og Stortinget om å avstå fra å kjøpe israelske varer og tjenester produsert i okkuperte palestinske områder inntil staten Israel innfrir vedtatte FN resolusjoner.”
Når fikk bystyret i Kristiansand kompetanse til å avgjøre om FN-resolusjoner er innfridd? Når fikk Kristiansand i oppgave å vedta norsk handelspolitikk?
FNs sikkerhetsråd har i resolusjon 242 krevd av Israels naboer at de aksepterer at Israel skal ha “sikre og anerkjente grenser”. Mener noen i Kristiansand at dette kravet er innfridd? Mens bystyret er samlet i neste uke, fortsetter jihadistene i Hamas å grave nye angreps-tunneler inn i Israel som de planlegger å bruke for å drepe eller kidnappe israelske sivile eller soldater.
I FNs generalforsamling har arabiske og muslimske land med fiendtlig innstilling til verdens eneste jødiske stat automatisk flertall med sine allierte. De 22 arabiske landene avviser kategorisk og absolutt Israel som en jødisk stat, samtidig som de selv håndhever sin arabiske og muslimske identitet med varierende grad av jernhånd.
Fylkeskommunal Israel-boikott var ulovlig
I 2005 gjorde Sør-Trøndelag fylkeskommune et vedtak om boikott av Israel. I ettertid fikk de reprimande fra Utenriksdepartementet. En slik lokal boikott av Israel “er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen”, skrev UD i brev til fylkeskommunen.
Ordfører Rita Ottervik i Trondheim forstod dette. I forkant av bystyremøtet advarte hun og anbefalte bystyret å avvise forslaget.
– Handelspolitikk og folkerettslige forpliktelser ligger til staten. Kommunen kan ikke fatte prinsippvedtak om ikke å handle med et bestemt land som Norge har avtale med, skrev ordføreren i sin saksinnstilling 14. september 2016.
Vi tror ikke motviljen mot Israel trumfer norske lover, folkeretten, EØS-avtalen og WTO-avtalen i Kristiansand. Utenriksdepartementet vurderer nå også om boikottvedtaket i Trondheim er ulovlig.
Mange israelere har i utgangspunktet sansen for Kristiansand SVs ønske om å få etablert en palestinsk stat. Men en slik stat må bety varig fred og sikre grenser for Israel. En palestinsk stat kan bare opprettes dersom den legger døde politiske krav som radikalt vil endre den demografiske balansen i Israel og få verdens eneste stat med jødisk flertall og identitet til å forsvinne.
Dersom SV hadde krevd av palestinerne å godta en jødisk stat innenfor 1967-linjene med justerte grenser (landbytte) ville israelerne kunne oppfatte at det er bosetningene på Vestbredden som blir ansett som problematiske. Så lenge boikott-tilhengerne i norske kommuner åpent eller stilltiende støtter palestinernes maksimalistiske krav, som ikke har plass til verdens eneste jødiske stat, står man igjen med spørsmål om hva som egentlig driver dem.
