Storebrand ASA er et norsk selskap i markedet for langsiktig sparing og forsikring. Titusenvis av norske Israel-venner sparer i fond, aksjer og pensjon gjennom selskapet.
Ikke mange Israel-venner vet at Storebrand har valgt å svarteliste investeringer i minst to israelske banker og et selskap som leverer sikkerhet til Israel. «Bærekraftige investeringer», kaller de det.
– Hewlett Packard er utelukket på vårt kriterium for menneskerettigheter, ved å levere systemer til det israelske militæret til bruk i okkupert palestinsk territorium, sier Harald Martens Holm, kommunikasjonssjef for bærekraft og rådgiver for konsernsjefen i Storebrand, i en epost til Hegnar.no.
HP er en av verdens største leverandører av PCer, skjermer og skrivere. Selskapet leverer også data- og sikkerhetsutstyr til Israels sikkerhetsstyrker.
Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten. Senest i den siste runden av forhandlinger, våren 2014, gikk Benjamin Netanyahu med på at “den nye sikre og anerkjente grensen mellom Israel og Palestina vil bli fremforhandlet basert på 1967-linjene med gjensidige landbytter”. Storebrand ser ut til å ignorere at Israel gjentatte ganger har kommet med tilbud om å avslutte okkupasjonen og bryr seg ikke om hva Israel fikk i retur etter tilbaketrekningen av Gaza i 2005: Granater, raketter og angrep gjennom underjordiske tunneler.
Diskriminerer
Tror du Storebrand er konsekvente, at de har svartelistet alle multinasjonale selskap som opererer i ulike okkuperte områder?
La oss sjekke. Rapporten Who Else Profits: The Scope of European and Multinational Business in the Occupied Territories viser hvordan europeiske og multinasjonale selskaper er dypt involvert i bosetningsaktivitet i Vest-Sahara, Nagorno-Karabakh, Nord-Kypros og Krim. (Blant annet har Telenor et datterselskap som leverer mobil- og internett-tjenester til bosettere. Gjennom sitt eierskap i Telenor er også Folketrygdfondet og KLP Forsikring involvert i bosetningsaktiviteten. Som for å helle salt på såret til dem som motsetter seg bosetteraktiviteten, leverer Telenors datterselskap en roaming-tjeneste som bærer det historiske navnet til regionen som bosetterne foretrekker. Og, nei, det er ikke snakk om de israelske bosetternes «Judea og Samaria».)
Rapporten lister omkring 40 selskaper. Bare fire av disse står på Storebrands liste. Agrium, Potash, Veolia og HeidelbergerCement er involvert i Vest-Sahara.
Storebrand har plassert minst to israelske banker på sin svarteliste – Bank Hapoalim og Bank Leumi LE-Israel. Vi ser ikke så mange tyrkiske og russiske banker? Vi ser ikke at Storebrand har svartelistet selskap som Trelleborg, Adidas, Renault og Turkish Airlines som bidrar til bosetningsaktivitet på Nord-Kypros? Vi ser ikke Orange, Vodafone og Vimpelcom/ VEON som er involvert i Nagorno-Karabakh?
Storebrand praktiserer vel ikke en «folkerett» som ikke gjelder for alle? Skulle Storebrand være konsekvente, og unngått diskriminering av israelske selskaper, ville det vært mye mer enn 7 prosent av «investeringsuniverset» de måtte holde seg borte fra.
Store internasjonale selskaper som HP selger varer og tjenester til nesten alle verdens land. Mange av Storebrands kunder vil finne det dypt frastøtende at et selskap som bidrar til å gi jøder sikkerhet blir svartelistet, mens hundrevis av selskap som leverer lignende tjenester til lignende kontrollsystemer i andre land ikke blir svartelistet.
Vi vet av erfaring hva venner av Israel svarer på slik diskriminering. De flytter pengene sine bort fra det hele. Ta for eksempel guvernøren i New York. Han har svartelistet blant andre Norges største livsforsikringsselskap KLP og Danske Bank (Danmarks største bank- og finanskonsert, som også er store i Norge) for lignende tiltak som Storebrand nå har gjort. Flere andre amerikanske delstater har fulgt samme eksempel.
– New York står i solidaritet med Israel i dag og for alltid. Denne staten vil ikke stå for noe slags diskriminerende politikk, og vi vil fortsette å vise vår urokkelige støtte til det israelske folket i deres kamp for frihet og demokrati, sier Andrew Cuomo, som tilhører Demokratene.
Bærekraft-avdelingen i Storebrand må sette seg inn i hva som er gjeldende folkerett. Forfatterne av rapporten Who Else Profits skriver:
«Den omfattende aktiviteten som er dokumentert i rapporten Who Else Profits viser at forretningskontakt med bosetninger ikke er et menneskerettighetsspørsmål, og heller ikke et juridisk spørsmål. Det er en god forklaring på at den massive støtten multinasjonale selskap gir til okkupasjon og bosetninger over hele verden ikke har ført til noen protester eller diskusjoner i FNs menneskerettighetsråd eller andre internasjonale organisasjoner: den er helt lovlig og i henhold til menneskerettighetsnormer, heter det i rapporten. I flere tilfeller har selskapene fått veiledning fra eksperter i folkerett og utenriksdepartementene til sine statlige eiere som sier at å gjøre forretning under jurisdiksjonen til en okkuperende myndighet som nekter et okkupert folk selvbestemmelse, ikke er et brudd på folkeretten eller menneskerettighetene. Verdensbanken, Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) og et stort antall nasjonale og internasjonale utviklingsbanker har gitt lån på hundrevis av millioner og milliarder av dollar til banker og selskap som gjør forretninger i okkuperte områder rundt omkring i verden. Den fjerde Geneve-konvensjonen gir den okkuperende myndighet anledning til å gjøre forretning i landområder den kontrollerer, og det okkuperte folket har ikke noe vetorett.»
Det vil neppe være bærekraftig for Storebrand i lengden å operere med sin egen definisjon på folkerett og menneskerettigheter, en definisjon som ensidig rammer verdens eneste jødiske stat. Slike svartelister stinker det av.
Relaterte saker:
I sitt forsøk på å straffe israelske selskap for brudd på menneskerettighetene, bryter Danske Bank selv menneskerettighetene, skrev MIFF i 2014. I 2015 ble det kjent at KLP trakk sine investeringer ut fra to israelske selskaper som utvinner naturressurser på Vestbredden. Det er ikke noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme, skrev MIFF i 2014.
MIFF har tidligere mobilisert til kjøpefest på HP-produkter i motstand mot boikott av selskapet. I desember 2016 brukte Israel-boikottere mobil- og datateknologi utviklet i Israel til å dele bilder av sin forsøpling i datavareforretninger som selger HP-produkter.
