Utenriksminister Ine Eriksen Søreide skrev 26. februar 2019: «Norge legger til grunn internasjonalt anerkjente grenser i vårt samarbeid med andre stater. Fra norsk side har vi gjentatte ganger uttrykt at vår klare holdning er at «Israel» og «israelsk territorium» kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. Denne holdningen har vært konsistent over tid. Den samme territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for forståelsen av anvendelsesområdet for Eftas frihandelsavtale med Israel.»
Dette gir inntrykk av at våpenhvilelinjene fra 1949, som anga hva som var «underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967», er Israels internasjonalt anerkjente grenser. Dette er feil.
I 1949 insisterte arabisk side på at våpenhvilelinjene IKKE var en grense. Våpenhvileavtalen mellom Israel og Jordan sier uttrykkelig at linjen rundt det som da hadde blitt Vestbredden var en militær linje som ikke skulle være avgjørende for fremtidige avtaler eller grenselinjer. «The Armistice Demarcation Lines defined in articles V and VI of this Agreement are agreed upon by the Parties without prejudice to future territorial settlements or boundary lines or to claims of either Party relating thereto.» (Art. VI.9)
Politiske grenser blir avtalt mellom aktører som kontrollerer de aktuelle områdene, og linjer som det er avtalt IKKE skal være grenser kan derfor umulig være grenser. At mange land mener at der bør grensen gå, danner ikke en grense etter folkeretten. Det har aldri vært noen formell grense mellom Israel og Vestbredden. Derfor må grensene fastsettes i forhandlinger mellom de to partene. Henvisningen til Eftas frihandelsavtale har ingen betydning, for denne avtalen er laget for et helt annet formål og kan ikke nulle ut våpenhvileavtalen som åpenbart går foran.
Flere feil fra Utenriksdepartementet
I april 2016 publiserte Utenriksdepartementet artikkelen Israel/Palestina: Fredsløsning med to stater. Her heter det: «Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår på dette punktet fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967.»
Også her tar utenriksdepartementet feil. Dette forklarte MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner i brev til UD første gang 16. januar. Hittil er feilen ikke rettet opp.
Her er hva Rødner skrev 16. januar:
«For det første sier FN-res.242 mye mer om tilbaketrekking, bl.a. om sikre og anerkjente grenser. Å bare trekke frem dette ene punktet blir derfor temmelig misvisende.
For det andre bruker ikke resolusjonen begrepet «landområdene» i bestemt form. Det burde være velkjent at i den avgjørende engelske teksten heter det «…from territories…» i ubestemt form. Den arabiske siden forsøkte å få inn den bestemte artikkelen «the», men dette ble avvist av S-Rådet.
Dette er velkjent og sist beskrevet i Marthe Heian-Engdals bok «Israel», Cappelen Damm Akademisk (2018) s.116:
«Resolusjonen var enkel og kort med sine 292 ord. Hadde det vært 293, kunne forskjellen vært stor. I alle fall om det ordet var den bestemte artikkelen «the» eller «all» på engelsk. Istedenfor å kreve at Israel måtte «withdraw from the territories», eller «withdraw from all territories» som var erobret i løpet av krigen, krevde resolusjon 242 bare «withdrawal of Israeli armed forces from territories». Formuleringen ble beskrevet som «kreativ flertydighet», og kanskje var dette eneste mulighet for å få til en resolusjon. Uansett var det en flertydighet som i praksis ga israelske myndigheter adskillig manøvreringsrom i årene etter 1967.»
Jeg tillater meg også å vise til en artikkel på MIFFs hjemmesider Regjeringen siterer resolusjon 242 feil
Det fremgår at UD i november 2014 ble gjort oppmerksom på feilen, dog uten at den er blitt rettet, selv om den er blitt oppdatert senere. Det gjør seg dårlig for et land som søker å bli innvalgt til S-Rådet at man ikke viser tilbørlig respekt for den vedtatte ordlyden i rådets vedtak og gjengir teksten mangelfullt samt feil på et sentralt punkt.
Vi foreslår at teksten endres slik: «Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområder som ble okkupert i 1967 til sikre og anerkjente grenser.»
PS! Israel har siden 1994 hatt en internasjonalt godkjent grense mot øst, da Israel og Jordan ble enige om en slik grense langs Jordanelva og Dødehavet. Det er den folkerettslig anerkjente måten å gjøre det på.