«Oliventrær revet opp av militæret», meldte Øystein
Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM på Facebook
11. mars. I kommentarfeltet hagler det med fordømmelse av Israel. «Rotter
er rotter, du vil aldri forandre dem. Trist!» skriver en kommentator. «Israel
er kreften i Midtøsten,» skriver en annen, og har fått ti likes og hjerter.
Magelssen har selv vært aktiv i kommentarfeltet noen dager etter disse
innleggene ble postet, men han har nok bare ikke oppdaget denne demoniseringen
i klassisk antisemittisk stil. Magelssens innlegg er delt 458 ganger, og mange
av disse legger til sine egne ord for å piske opp hatet mot Israel.
Hva har egentlig skjedd i denne saken?
Ifølge Magelssen har elever fra Folkehøgskolen Nord-Norge
plantet «200 oliventrær på palestinsk land». Generalsekretærens versjon vingler
litt. I innlegget 11. mars skriver han at plantingen skjedde «i det som etter
Osloavtalen anses som C-området». I en kommentar 16. mars skriver at «disse
treplantingsprosjektene finner sted innenfor grensene av de palestinske
selvstyreområdene og i overenstemmelse med lokale myndigheter». Ifølge
Oslo-avtalen har palestinske selvstyremyndigheter kontroll over A- og
B-områdene.
Magelssen skriver: «Elever ved folkehøgskolen forteller
at området de plantet på lå like ved en stor israelsk bosetting. De merket at
de ble overvåket av israelske styrker gjennom hele seansen, men tenkte at siden
de var internasjonale – og siden bonden hadde papirer på at området tilhørt ham
– så ville trærne få stå. Dette skjedde imidlertid ikke, og under to uker
senere ble alle trærne dratt opp med rota av en gruppe på ca. 20 israelske
soldater.»
Israelske myndigheter har en annen versjon.
KFUK-KFUM og de norske folkehøgskoleelevene plantet
oliventrærne på statlig eid jord. Tiltaket for å fjerne de nyplantede oliventrærskuddene
ble gjort i henhold til paragraf 18 i Israels landlov. Hvis noen tar seg til
rette ulovlig på et område, slik folkehøgskoleelevene bidro til i dette
tilfellet, har den juridisk rette eier lov til å bruke makt til å fjerne den
som tar seg til rette. Selve fjerningen ble gjennomført av National Unit for
Supervision in Public Open Spaces (som er kjent i Israel som Green Patrol), og deres
mannskap ble beskyttet av grensepolitisoldater, opplyser Israels ambassade til
MIFF.
Uri Malka, direktør for Green Patrol, sier hans folk kun opererer
på israelsk side av våpenhvilelinjene fra 1949. Magelssens påstand om at dette
skjedde på «palestinsk land» blir dermed bestridt av Israel. Ifølge kampanjesidene
til YMCA i palestinske områder ligger den omstridte eiendommen «på kanten
av våpenhvilelinjene fra 1948».
Bilder som KFUK-KFUM har publisert bekrefter at folkehøgskoleelevene plantet oliventrærne svært nær israelsk bebyggelse. Men var det en bosetning, slik det vanligvis blir definert i Norge –israelsk bebyggelse på Vestbredden? Ifølge KFUK-KFUMs egen tekst, publisert av Magelssen på engelsk, var det snakk om «den israelske kolonien (bosetningen) ‘Tzue Hadasa’». Som alle kan se med et enkelt søk på Google Maps er Tsur Hadasa et israelsk tettsted som ligger på israelsk side av våpenhvilelinjene fra 1949.
– Artikkelen fortsetter under kartet –
KFUK-KFUM
i de palestinske områdene er en organisasjon som organiserer hatkampanjer mot
Israel og går
inn for en politikk der verdens eneste jødiske stat vil bli borte og erstattet
av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Det er meget
forståelig at palestinske bønder som samarbeider med slike krefter ikke får lov
til å ta seg til rette på statsjord uten nødvendige godkjenninger, især ikke
når trærne de planter senere kan komme til å bli gjort til skjulested for
snikskyttere i en væpnet konflikt. MIFF vet ikke i hvor stor grad slike
sikkerhetsvurderinger var en del av vurderingen til israelske myndigheter. Det
virker i hvert fall tydelig at KFUK-KFUMs treplantingsprosjekter med overlegg utføres
uten koordinasjon og godkjenning med israelske myndigheter, ofte i noen av de mest
konfliktfylte områdene på Vestbredden.
Juridisk lappeteppe
MIFF kjenner ikke detaljene når det gjelder eiendomsretten i
denne konkrete saken. Det er tydelig at israelske myndigheter ikke har ansett den
palestinske bondens papirer som rettskraftige.
Generelt kan vi vise til opplysninger
som kommer fram i Martin Blechers bok Israeli Settlements fra 2018: Bare
7 prosent av landområdene i Israel innenfor den grønne linje er eid privat, 3
prosent av jøder og 4 prosent av arabere. Resten er eid av staten, 80 prosent,
og Jødisk Nasjonalfond, 13 prosent. I stedet for å eie jorden, leier israelerne
jorden i perioder på 49-98 år. På Vestbredden er omkring 30 prosent
klassifisert som statsjord, mens resten er uavklart/ uregistrert eller
privateid. Av den privateide, registrerte jorden tilhører 95 prosent arabere og
5 prosent jøder.
Også i det osmanske riket som styrte området fra 1516 til
1917 var det veldig lav grad av privat eiendom, og kun med den nye landloven
fra 1858 begynte man så smått å registrere privat eierskap. Da Israel erobret
Vestbredden i 1967 var bare om lag 30 prosent av territoriet registrert. (En
del av den privateide jorda både på Vestbredden og Gaza var eid av Jødisk
Nasjonalfond eller andre jødiske interesser, men jødene som bodde eller drev
næring der ble drept eller jaget fra området av araberne under
uavhengighetskrigen i 1948.)
Gå til domstolen
KFUKs oliventrekampanje melder at de vil «støtte bonden,
slik at han kan opprettholde og ta tilbake sin eiendom», og de vil gi ham
støtte i «videre juridisk kamp». Når det er strid om eiendomsrett, er et
rettslokale riktig adresse. Å skyve norske skoleelever foran seg i kampen for å
ta seg til rette, er misbruk av elevene.
Den norske forskeren Cecilie
Hellestveit sier om Israel som rettssamfunn:
«Når det gjelder det israelske rettssystemet, så er det
veldig viktig å være klar over at Israel er et av verdens mest rettsliggjorte
samfunn. Det er et tvers i gjennom rettsliggjort samfunn. Israelsk høyesterett
sitter som noe som heter High Court of Justice, som er en spesialdomstol med
noen av de fremste juristene i Israel, når du behandler saker som gjelder
palestinske rettigheter på okkuperte territorium. Det er den eneste
konstruksjonen av den typen i verden. HCJ har behandlet tusenvis av saker som
gjelder palestinernes rettigheter. De fungerer også som en slags sivil
overvåkning av IDF, det israelske militæret.»
Den palestinske bonden bør klage sin sak til Israels
høyesterett, og ikke la seg misbruke av KFUK-KFUM til å piske opp hat mot
Israel i Norge.
