«Oliventrær revet opp av militæret», meldte Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM på Facebook 11. mars. I kommentarfeltet hagler det med fordømmelse av Israel. «Rotter er rotter, du vil aldri forandre dem. Trist!» skriver en kommentator. «Israel er kreften i Midtøsten,» skriver en annen, og har fått ti likes og hjerter. Magelssen har selv vært aktiv i kommentarfeltet noen dager etter disse innleggene ble postet, men han har nok bare ikke oppdaget denne demoniseringen i klassisk antisemittisk stil. Magelssens innlegg er delt 458 ganger, og mange av disse legger til sine egne ord for å piske opp hatet mot Israel.
Hva har egentlig skjedd i denne saken?
Ifølge Magelssen har elever fra Folkehøgskolen Nord-Norge plantet «200 oliventrær på palestinsk land». Generalsekretærens versjon vingler litt. I innlegget 11. mars skriver han at plantingen skjedde «i det som etter Osloavtalen anses som C-området». I en kommentar 16. mars skriver at «disse treplantingsprosjektene finner sted innenfor grensene av de palestinske selvstyreområdene og i overenstemmelse med lokale myndigheter». Ifølge Oslo-avtalen har palestinske selvstyremyndigheter kontroll over A- og B-områdene.
Magelssen skriver: «Elever ved folkehøgskolen forteller at området de plantet på lå like ved en stor israelsk bosetting. De merket at de ble overvåket av israelske styrker gjennom hele seansen, men tenkte at siden de var internasjonale – og siden bonden hadde papirer på at området tilhørt ham – så ville trærne få stå. Dette skjedde imidlertid ikke, og under to uker senere ble alle trærne dratt opp med rota av en gruppe på ca. 20 israelske soldater.»
Israelske myndigheter har en annen versjon.
KFUK-KFUM og de norske folkehøgskoleelevene plantet oliventrærne på statlig eid jord. Tiltaket for å fjerne de nyplantede oliventrærskuddene ble gjort i henhold til paragraf 18 i Israels landlov. Hvis noen tar seg til rette ulovlig på et område, slik folkehøgskoleelevene bidro til i dette tilfellet, har den juridisk rette eier lov til å bruke makt til å fjerne den som tar seg til rette. Selve fjerningen ble gjennomført av National Unit for Supervision in Public Open Spaces (som er kjent i Israel som Green Patrol), og deres mannskap ble beskyttet av grensepolitisoldater, opplyser Israels ambassade til MIFF.
Uri Malka, direktør for Green Patrol, sier hans folk kun opererer på israelsk side av våpenhvilelinjene fra 1949. Magelssens påstand om at dette skjedde på «palestinsk land» blir dermed bestridt av Israel. Ifølge kampanjesidene til YMCA i palestinske områder ligger den omstridte eiendommen «på kanten av våpenhvilelinjene fra 1948».
Bilder som KFUK-KFUM har publisert bekrefter at folkehøgskoleelevene plantet oliventrærne svært nær israelsk bebyggelse. Men var det en bosetning, slik det vanligvis blir definert i Norge –israelsk bebyggelse på Vestbredden? Ifølge KFUK-KFUMs egen tekst, publisert av Magelssen på engelsk, var det snakk om «den israelske kolonien (bosetningen) ‘Tzue Hadasa’». Som alle kan se med et enkelt søk på Google Maps er Tsur Hadasa et israelsk tettsted som ligger på israelsk side av våpenhvilelinjene fra 1949.
– Artikkelen fortsetter under kartet –
KFUK-KFUM i de palestinske områdene er en organisasjon som organiserer hatkampanjer mot Israel og går inn for en politikk der verdens eneste jødiske stat vil bli borte og erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Det er meget forståelig at palestinske bønder som samarbeider med slike krefter ikke får lov til å ta seg til rette på statsjord uten nødvendige godkjenninger, især ikke når trærne de planter senere kan komme til å bli gjort til skjulested for snikskyttere i en væpnet konflikt. MIFF vet ikke i hvor stor grad slike sikkerhetsvurderinger var en del av vurderingen til israelske myndigheter. Det virker i hvert fall tydelig at KFUK-KFUMs treplantingsprosjekter med overlegg utføres uten koordinasjon og godkjenning med israelske myndigheter, ofte i noen av de mest konfliktfylte områdene på Vestbredden.
Juridisk lappeteppe
MIFF kjenner ikke detaljene når det gjelder eiendomsretten i denne konkrete saken. Det er tydelig at israelske myndigheter ikke har ansett den palestinske bondens papirer som rettskraftige.
Generelt kan vi vise til opplysninger som kommer fram i Martin Blechers bok Israeli Settlements fra 2018: Bare 7 prosent av landområdene i Israel innenfor den grønne linje er eid privat, 3 prosent av jøder og 4 prosent av arabere. Resten er eid av staten, 80 prosent, og Jødisk Nasjonalfond, 13 prosent. I stedet for å eie jorden, leier israelerne jorden i perioder på 49-98 år. På Vestbredden er omkring 30 prosent klassifisert som statsjord, mens resten er uavklart/ uregistrert eller privateid. Av den privateide, registrerte jorden tilhører 95 prosent arabere og 5 prosent jøder.
Også i det osmanske riket som styrte området fra 1516 til 1917 var det veldig lav grad av privat eiendom, og kun med den nye landloven fra 1858 begynte man så smått å registrere privat eierskap. Da Israel erobret Vestbredden i 1967 var bare om lag 30 prosent av territoriet registrert. (En del av den privateide jorda både på Vestbredden og Gaza var eid av Jødisk Nasjonalfond eller andre jødiske interesser, men jødene som bodde eller drev næring der ble drept eller jaget fra området av araberne under uavhengighetskrigen i 1948.)
Gå til domstolen
KFUKs oliventrekampanje melder at de vil «støtte bonden, slik at han kan opprettholde og ta tilbake sin eiendom», og de vil gi ham støtte i «videre juridisk kamp». Når det er strid om eiendomsrett, er et rettslokale riktig adresse. Å skyve norske skoleelever foran seg i kampen for å ta seg til rette, er misbruk av elevene.
Den norske forskeren Cecilie Hellestveit sier om Israel som rettssamfunn:
«Når det gjelder det israelske rettssystemet, så er det veldig viktig å være klar over at Israel er et av verdens mest rettsliggjorte samfunn. Det er et tvers i gjennom rettsliggjort samfunn. Israelsk høyesterett sitter som noe som heter High Court of Justice, som er en spesialdomstol med noen av de fremste juristene i Israel, når du behandler saker som gjelder palestinske rettigheter på okkuperte territorium. Det er den eneste konstruksjonen av den typen i verden. HCJ har behandlet tusenvis av saker som gjelder palestinernes rettigheter. De fungerer også som en slags sivil overvåkning av IDF, det israelske militæret.»
Den palestinske bonden bør klage sin sak til Israels høyesterett, og ikke la seg misbruke av KFUK-KFUM til å piske opp hat mot Israel i Norge.
