BOKOMTALE
Tittel: «Hvor ble det av alt sammen?» Plyndringen av jødene i Norge
Forfatter: Berit Reisel
Forlag: Press
Utgivelse: 2021
Det har etter hvert kommet flere bøker som beskriver det norske Holocaust 1940-1945 (805 norske jøder drept, 737 av dem i Auschwitz eller andre leirer). Men de norske jødene opplevde ikke bare flukt eller deportasjon til utryddelse, de som ble drept og de som overlevde ble også fratatt sine materielle verdier. Ingen bøker vi har lest går mer i detalj om denne plyndringen enn Berit Reisels nye bok.
Det mest unike bidraget som «Hvor ble det av alt sammen?» vil gi til norsk historieforståelse, er nok likevel beskrivelsen av jødenes forsøk på å få tilbake sine eiendeler etter krigen og forfatterens egne opplevelser knyttet til oppgjørsprosessen på 1990-tallet. Det er skremmende å se hvor stor uvilje det var blant norske byråkrater til et skikkelig og moralsk oppgjør, samtidig som det er oppmuntrende å se hvor stor forskjell en liten gruppe mennesker kan gjøre dersom de står opp for en rettferdig sak.
Etter andre verdenskrig var det svært liten forståelse for å gi de overlevende jødene tilbake sine materielle verdier. Mye var helt forsvunnet, annet var solgt til langt under markedsverdi og/ eller mangelfullt registrert under krigen. Fordi hele husstander var utslettet, ble mange bo aldri erstattet i det hele tatt. I etterkrigsårene ble de registrerte verdiene videre spist opp av at norske myndigheter beregnet seg administrasjonskostnader og gjorde andre merkelige kutt og begrensninger, alt skjult i et nettverk av komplisert byråkrati. Det var bare noen ytterst få hederlige unntak, ifølge Reisels beskrivelse: «Det er som om Per Helweg gjennom hele sin tid som leder for Tilbakeføringskontoret styrer et indre moralsk kompass av et annet merke enn sine samarbeidspartnere. På samme måte som dem som valgte annerledes under krigen, viser Helweg at det lar seg gjøre å tenke selvstendig også i møte med et tungt og ensrettet byråkrati.»
Reisel skriver: «Store grupper av nordmenn led økonomisk overlast som følge av krigen. Når myndighetene i etterkant gjorde opp regningen, skjedde det med forankring i gjenreisningstanken og en overordnet utjevnings- og likhetsideologi. Det ble riktignok åpnet for at noen grupper skulle tilgodeses i enkelte sammenhenger, men jødene falt aldri innenfor noen av disse ordningene. Det var som om jøder ikke ble omfattet av krigen på samme måte som ‘våre egne’. Overgrepene mot jødene i Norge var ledd i et folkemord med alt hva det innebar. Det regelverket som var tenkt å utligne forskjeller, førte imidlertid til at forskjellene mellom de jødiske erstatningsberettigede og de andre skadelidte i stedet ble forsterket.»
Først på midten av 1990-tallet kom et kollektivt oppgjør til de norske jødene, ikke minst takket være at Berit Reisels og Bjarte Brulands mindretallsinnstilling i Skarpnesutvalget fikk politisk gjennomslag. I denne boken får du lese historien fra innsiden. Du kan også lese om oppgjørsprosessen etter Holocaust i andre europeiske land.
Forlaget Press presenterer Berit Reisel slik: Forfatteren «er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo. Hennes foreldre flyktet fra Norge for å unngå deportasjon, og hun ble født i Norrköping. Familien vendte tilbake til Norge i 1947. Reisel har hatt styreverv i Det Mosaiske Trossamfund og deltatt i internasjonalt jødisk samarbeide. I 1996 ble Reisel medlem av Skarpnesutvalget som skulle granske inndragningen av jødisk eiendom under krigen. Sammen med Bjarte Bruland leverte hun en mindretallsrapport. Reisel var nestleder i styret ved HL-senteret fra 2001 til 2007, og styreleder fra 2007 til 2010.»
Berit Reisel skal holde foredrag om sin nye bok på MIFFs Israelkonferanse på Fornebu 4.-6. juni 2021.
