Søndag 12. februar vedtok Israels regjering å godkjenne ni utposter på Vestbredden. Tiltaket kommer etter en bølge av palestinske terrorangrep i Øst-Jerusalem de siste ukene. Regjeringsvedtaket vil møte motstand i høyesterett, siden flere av utpostene er etablert på det palestinere hevder er privat eiendom. For at godkjennelsen skal tre i kraft, må staten bevise at utpostene er etablert på statsjord. En slik juridisk prosess kan ta måneder og år, skriver Times of Israel.
Det hindrer likevel ikke Norges utenriksminister å fordømme vedtaket.
– Jeg fordømmer Israels beslutning om å legalisere ni bosetningsutposter på den okkuperte Vestbredden. Jeg tar også sterk avstand fra planene om å bygge tusenvis av nye boliger i allerede etablerte bosetninger. Den israelske bosetningspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må stanses, sier Anniken Huitfeldt i en pressemelding tirsdag 14. februar.
«Israelske bosettere dyrker rundt 93 kvadratkilometer palestinsk jordbruksland, mens boligområdene i bosettingene utgjør rundt 60 kvadratkilometer,» skrev nyhetsbyrået NTB i 2016. Dette utgjør kun 2,7 prosent av Vestbreddens areal.
Når Utenriksdepartementet blir spurt om grunnlaget for å si at bosetningene «er i strid med folkeretten», henviser de til FNs sikkerhetsråds resolusjoner 465 og 2334. Men begge disse resolusjonene er vedtatt etter kapittel VI i FN-charteret og er derfor ikke bindende og er ikke folkerett. Mange av FN-resolusjonene er resultatet av politiske hestehandler av verste sort, hvor arabiske og muslimske stater med sine allierte stort sett kan vedta det de vil. Resultatet blir heldigvis bare meningsytringer, ikke folkerett.
Utenriksdepartementet viser også til fjerde Genève-konvensjon av 1949 for å argumentere for at israelske bosetninger er ulovlige. Men den aktuelle paragrafen handler om forbud mot deportasjon og folkeforflytninger med tvang i oppgjøret etter andre verdenskrig. Den kan ikke anvendes på jøders frivillige bosetning i Judea og Samaria – det jødiske folkets historiske og religiøse kjerneland.
Det palestinske lederskapet, ifølge den fortsatt gyldige Interimsavtalen fra 1995 (Oslo 2), samtykket til og aksepterte Israels fortsatte tilstedeværelse i Judea og Samaria i påvente av sluttstatusforhandlinger, uten noen restriksjoner for begge parter når det gjelder planlegging, soneinndeling eller oppføring av hjem og samfunn. Derav følger at påstander om at Israels nærvær i området er ulovlig, ikke har noe grunnlag. Les mer i artikkelen Ti punkter som oppsummerer Israels rettigheter på Vestbredden og temasiden Hva du trenger å vite om israelske bosetninger.
Utenriksdepartementet skriver: «Den israelske regjeringens sikkerhetsutvalg vedtok søndag 12. februar å legalisere ni utposter, som til nå har vært ulovlige også i henhold til israelsk rett. Dette innebærer at de ni utpostene, som ligger langt inne på Vestbredden, vil bli gjort om til bosetninger.»
Dette er bare delvis riktig. De ni utpostene ligger alle i område C, hvor Israel har full sikkerhetskontroll etter Oslo-avtalene. Fem av utpostene ligger bare noen få kilometer innenfor den grønne linjen. Bare fire kan sies å ligge langt inne på Vestbredden, tre i området øst for Ramallah, og én sørøst for Jeriko.
Huitfeldt sier til slutt i pressemeldingen: «Jeg er dypt urolig over befolkningens lidelser. De lever i frykt som følge av hyppige angrep, drap og dødsfall. For å unngå ytterligere opptrapping av konflikten er det viktig at israelske myndigheter opphever disse beslutningene, som også undergraver to-statsløsningen og uunngåelig vil bidra til mer konflikt. Det er viktig at den israelske regjeringen tar reelle grep for dempe konfliktnivået før situasjonen kommer ut av kontroll. Ledere på palestinsk side må også bidra til å roe ned situasjonen.»
Det som undergraver to-statsløsningen er at palestinerne hele tiden har avvist den. Det er ikke mangelen på en palestinsk stat som er problemet, det er palestinernes intense motvilje mot en jødisk stat. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.»
Norges offisielle mål er to stater, Israel og Palestina, som lever side om side i fred. Men alle de norske organisasjonene som mottar mer enn hundre millioner kroner årlig fra staten har et gedigent og pinlig problem: Ikke noen av dem kjenner en eneste palestinsk politiker eller samfunnsleder som offentlig tar til orde for å anerkjenne Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk.
- Den første versjonen av denne artikkelen ble publisert tirsdag 14. februar kl. 12.30. Den ble oppdatert samme dag med noen nye avsnitt etter kl. 14.30.
