I år mottar FN-sambandet 33 millioner kroner i statlig tilskudd. 17. juli publiserte MIFF en rapport hvor vi viste at organisasjonen misbruker skattepengene til å gi norske skolebarn et falskt bilde av Israel. MIFF påviste at FN-sambandets framstilling av Israel, Palestina og konflikten på nettsiden www.fn.no inneholder en lang rekke feil og gir en ekstrem ensidig framstilling.
Etter MIFFs rapport gikk FN-sambandet «grundig gjennom» sine nettsider, og MIFF har funnet at det ble gjort 19 endringer. MIFF definerer åtte av endringene som viktige korreksjoner av faktafeil og seks er en klar bedring i presisjonsnivået. Én av endringene får fram et israelsk perspektiv klarere, et par endringer ble verre enn før og de siste to er nokså uvesentlige endringer.
6. september sendte MIFF en ny klage til FN-sambandet. MIFF er fortsatt dypt bekymret over at feil og ensidigheter gjenstår, og at dette styrker falske bilder av Israel som er utbredt i befolkningen.
I vår nye klage kommenterer MIFF også tre nye avsnitt som FN-sambandet har lagt inn på sin side under overskriften «Sivilsamfunnets rolle».
FN-sambandets nye avsnitt om MIFF
«I Norge er det flere sivilsamfunnsorganisasjoner som er aktive for palestinernes rettigheter, inkludert Kirken og arbeidstaker-organisasjonen LO. Palestinakomiteen og Fellesutvalget for Palestina er blant organisasjonene som arbeider utelukkende med Palestina-saken. Deres kritikk av Israel tar utgangspunkt i FN-resolusjoner og Israels brudd på folkeretten.
Blant organisasjonene i Norge som jobber for økt sympati med Israel, er Med Israel for fred (MIFF) og Senter mot antisemittisme (SMA). De er svært kritiske til bruk av FN-kilder, og stempler ofte FNs spesialrapportører eller Midtøsten-eksperter i Norge, som antisemitter. Organisasjonene er omstridt. Ifølge Store norske leksikon skyldes det først og fremst at opinionen i Norge har gått vekk fra den sterke pro-israelske holdningen som dominerte i Norge i perioden 1948–67.
Professor i internasjonal historie, Hilde Henriksen Waage, hevder at det er langt færre i Norge i dag som støtter Israel enn det var for noen tiår siden. Ifølge henne så har opinionen «nærmest snudd 180 grader», og at «de som i dag støtter Israel, er ofte mer ekstreme».»
MIFFs kommentarer
1. Det stemmer ikke at Palestinakomiteen (Palkom) tar utgangspunkt i FN-resolusjoner. Palkoms utgangspunkt er å kjempe for «det palestinske folket sine nasjonale rettar», uavhengig av FN-pakten og FN-resolusjoner. Når Palkom viser til FN-resolusjoner er det for å utnytte det skjeve maktforholdet i FN til å angripe Israel. Palkoms prinsipprogram påstår at «den politiske ideologien sionismen er rasistisk». Dette budskapet har FN-resolusjon 46/86 tatt avstand fra. «Benekting av det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at staten Israels eksistens er rasistisk,» er et av eksemplene på antisemittisme i IHRA-definisjonen. Palkom arbeider på en måte som går på bekostning av det jødiske folkets nasjonale rettigheter. Palkom arbeider for BDS og fri innflytting av palestinere til Israel, vel vitende om at det vil bety staten Israels undergang. Dette er i strid med FN-paktens grunnleggende prinsipper, særlig art. 1 og 2. Det gjør at betegnelser som ekstrem og omstridt passer godt å bruke om Palkom, men ikke om MIFF, se under.
2. FN-sambandet, som påberoper seg å tilstrebe objektivitet og blir finansiert av Utenriksdepartementet, kan ikke på denne måten gi kred til norske organisasjoner som støtter FN-sambandets subjektive syn, og diskreditere andre legitime norske organisasjoner som FN-sambandet ikke liker. FN-sambandet skal ikke være en partisk dommer, men fremføre fakta på en saklig og nøytral måte. Det er riktigere å skrive «Israels påståtte brudd» på folkeretten, og også gitt argumentene for at folkeretten ikke blir brutt.
3. Det stemmer ikke at MIFF ofte stempler Midtøsten-eksperter i Norge som antisemitter.
4. Det stemmer ikke at MIFF er omstridt, ikke mer enn andre interesseorganisasjoner der det i samfunnet er delte meninger. Dette er en stigmatiserende måte å omtale MIFF på, og formuleringer som FN-Sambandet ikke bruker om andre organisasjoner. LO er også omstridt. Det samme er Den norske kirke, for ikke å nevne Palkom. Å ensidig stemple MIFF på denne måten er ikke verdig en organisasjon som er basert på statsstøtte.
5. Vi tar avstand fra Waages framstilling av at «de som i dag støtter Israel, er ofte mer ekstreme». Her bruker Waage ukvemsord mot folk hun ikke liker, i stedet for å basere seg på fakta.
Waage er professor i historie, ikke «internasjonal historie».
6. Holdningsundersøkelsene til HL-senteret viser at andelen av det norske folket som holder bare/ mest med Israel har økt fra 8,1 til 9,3 prosent fra 2011 til 2022.
7. Vi merker oss med undring at stemplingen av MIFF som omstridt og ekstrem er lagt til på FN-sambandets nettside etter at MIFF fikk FN-sambandet til å korrigere sine artikler på en rekke punkter. Selv om vi blir «takket» med nedsettende og defamerende omtale, vil vi ikke slutte å påpeke at FN-Sambandet misbruker skattebetalernes penger til å gi et falskt bilde av Israel. Det anstår seg ikke en offentlig finansiert institusjon å bedrive denne formen for retorikk og skjule seg bak andre aktørers tvilsomme påstander. Vi kan ikke fri oss fra tanken om at dette er en hevnaksjon hvor FN-Sambandet demonstrerer sin ensidige partiskhet, hvilket er langt unna FN-Sambandets mandat.
FN-sambandets svar på MIFFs kommentarer kan du lese under hele MIFFs klage fra 6. september.
