Tirsdag 6. februar sendte styreleder Per Anders Sandgren og generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd ut følgende uttalelse til mediene på vegne av styret:
«BEKYMRET FOR ØKENDE ANTISEMITTISME
Vi ser med sorg og bekymring på den voksende antisemittismen som brer om seg i landet vårt og i verden. Tilhørighet til en folkegruppe eller et tros- eller livssynssamfunn skal aldri være utgangspunkt for diskriminering og vold. Vi fordømmer derfor enhver form for hat, diskriminering og vold mot jøder. La oss stå i solidaritet med våre jødiske søsken og ikke tåle den urett vi ser gjort mot dem i landet vårt.
Vi oppfordrer til å stadig være bevisste: Ikke sidestille det jødiske folk med staten Israel. Vær stadig bevisst på at grusomhetene vi nå ser på Gaza ikke projiseres inn i din jødiske søster eller bror. Fordøm ugjerningene. Ikke menneskene.»
Verdinytt.no omtalte saken først.
La oss ta det verste først. Når lederne i Norges Kristne Råd skriver om «grusomhetene vi nå ser på Gaza» og oppfordrer til å «fordømme ugjerningene» der, mater de trollene som hater og forfølger jøder. Hvorfor?
- Fordi det opplevdes grusomt og som en ugjerning mot sivilbefolkningen da Norge bombet i Libya, deltok i bombingen av Serbia og kriget i Afghanistan. I sistnevnte ble over 46.000 sivile drept. (Skulle man telle som Hamas gjør på Gaza-stripen, var det nok over 200.000!) Men Norges Kristne Råd uttalte seg aldri om ugjerninger eller grusomheter, selv om norske soldater drepte tusenvis av afghanere og et stort antall fortalte at de var vitne til brutalitet mot sivilbefolkningen.
- Norges Kristne Råd ble etablert i 1992. Siden den gang har det vært mange titalls kriger som har kostet mange ganger flere menneskeliv enn 7. oktober-krigen. Styret i paraplyorganisasjonen har ikke bedt noen om å fordømme «ugjerningene» i disse krigene.
- De siste 32 årene er en lang rekke terrororganisasjoner blitt nedkjempet med store konsekvenser for sivilbefolkningen de skjulte seg blant (og til dels ble støttet av). Norges Kristne Råd har aldri vært ute med oppfordringer til å fordømme «ugjerningene» når staters militærstyrker har satt fiendtlige krefter ut av spill. I Israels tilfelle forsvarer landet seg mot en fiende som åpent sier at de vil utslette landet, og som har Iran bak som en mektig medspiller med samme strategiske mål.
- Alle kriger er grusomme. Norges Kristne Råd ser ut til å ha glemt at det var terrororganisasjonen Hamas som brøt våpenhvilen og startet krigen 7. oktober. Israel ønsket ikke krigen, og startet den ikke.
- De sivile ødeleggelsene på Gaza-stripen skyldes at Hamas som bevisst strategi har lagt sine militære kapasiteter i og under sivile boliger, skoler, sykehus etc. En stor del av ødeleggelsene skyldes også raketter fra Hamas som har falt ned før de krysset grensen over til Israel.
Norges Kristne Råd uttrykker at de er opptatt av solidaritet med «jødiske søsken» og vil «ikke tåle urett» mot dem. Men en stor del av uretten som nå rammer jøder over hele verden, og særlig i Norge, er medier og ledere som behandler Israel med dobbeltstandard. Det er akkurat dette som også styret i NKR gjør seg medskyldig i. Så vidt MIFF kan finne med søk på nettstedet norgeskristnerad.no, har ord som «grusomhet» eller oppfordring til å fordømme «ugjerninger» ellers aldri blitt brukt i uttalelser fra organisasjonen. «Bruk av doble standarder ved å stille krav til staten Israel som ikke stilles til andre demokratiske stater» blir oppgitt av IHRA som et eksempel på antisemittisme.
Norges Kristne Råd består av følgende trossamfunn:
- Brunstad Christian Church
- Den anglikanske kirke i Norge
- Den Etiopisk Ortodokse kirke i Norge
- Den Evangelisk Lutherske Frikirke
- Den finske menigheten i Norge
- Den Islandske Menigheten i Norge
- Den katolske kirke
- Den nordisk-katolske kirke
- Den norske kirke
- Den ortodokse kirke i Norge- Hellige Nikolai menighet
- Den tyskspråklige menighet i Norge
- Den greske orthodokse menighet Evangelismos tis Theotokou (Maria Bebudelse)
- Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
- Det Norske Baptistsamfunn
- Den serbisk ortodokse kirke i Norge – Hl. Vasilije Ostroski menighet
- Frelsesarmeen
- Guds Menighet Vegårshei
- Kvekersamfunnet
- Metodistkirken i Norge
- Misjonskirken Norge
- OKS – kirkene
- Pinsebevegelsen i Norge
- Svenska kyrkan i Norge
- Østfoldkirken
Kanskje noen av dere som leser denne artikkelen er medlem i et av disse trossamfunnene? Kommer du til å sende en protest på hvordan Norges Kristne Råd misbruker din stemme til å sverte den jødiske staten?
Israel og det jødiske folk
Første avsnitt er viktig og riktig, og starten på avsnitt nummer to er sikkert også ment godt. Selvsagt skal aldri noen folk, og enda mindre enkeltindivider, holdes ansvarlig eller sidestilles med stater. Men samtidig er det en dyp forbindelse mellom det jødiske folk og staten Israel. ChatGPT svarer klokt og riktig på spørsmålet Hva er forholdet mellom Israel og det jødiske folk?
«Forholdet mellom Israel og det jødiske folk er dypt og flerdimensjonalt, og det har historiske, kulturelle, religiøse og politiske aspekter.
Historisk sett har landet Israel, som er beliggende i Midtøsten, en sentral plass i jødisk identitet og tro. Ifølge den hebraiske bibelen (Tanakh) ble det utlovet til de jødiske forfedrene Abraham, Isak og Jakob. Jerusalem, Israels hovedstad, er også et viktig religiøst sentrum, ikke bare for jødedommen men også for kristendommen og islam. Det er stedet for det gamle jødiske tempelet, det første bygget av Kong Salomo og det andre ødelagt av romerne i år 70 e.Kr.
I moderne tid ble staten Israel opprettet i 1948, etter FNs delingsplan for Palestina, som et nasjonalt hjem for jøder i kjølvannet av Holocaust og andre forfølgelser. Siden da har Israel vært et samlingspunkt for jøder fra hele verden, og landet støtter aktivt jødisk innvandring gjennom Lov om tilbakevending, som gir jøder retten til israelsk statsborgerskap.
Kulturelt og religiøst fortsetter Israel å være et sentrum for jødisk liv, med feiring av jødiske høytider, opprettholdelse av jødiske tradisjoner og fremme av hebraisk språk og kultur. På samme tid er Israel en demokratisk og pluralistisk stat, med en befolkning som inkluderer jøder av ulike religiøse retninger og etniske bakgrunner, så vel som arabere, drusere og andre minoriteter.
Politiske forhold mellom Israel og jødiske samfunn globalt varierer, med ulike synspunkter på Israels politikk og handlinger. Det finnes sterk støtte for Israel blant jødiske samfunn rundt om i verden, men det er også kritiske stemmer som uttrykker bekymring for statens politikk mot palestinerne og spørsmål om menneskerettigheter.
Samlet sett representerer Israel et viktig fokus for jødisk identitet og fellesskap, samtidig som det er et komplekst og noen ganger kontroversielt emne innen det jødiske samfunnet og i internasjonale relasjoner.»
