Mot bølgen av utspill fra folk som vil overgå hverandre i å straffe den jødiske staten Israel, er det heldigvis noen som står prinsippfast.
Styret ved Universitetet i Bergen avviste torsdag 7. mars en akademisk boikott. De avviste også å avlyse samarbeidsavtaler med israelske utdanningsinstitusjoner. Det ene gode argumentet etter det andre imot boikott er gjengitt av Khrono.no:
— Å boikotte et land vil være en begrensning og en innskrenking av den akademiske friheten for det enkelte fakultet, den enkelte forsker og student. Enkelte vil hevde at akademisk boikott kun rammer samarbeid mellom institusjoner og ikke vil ramme forsker-til-forsker-samarbeid. Men en boikott vil begrense fremtidig forsker-til-forsker-samarbeid og vil være retningsgivende og begrensende for et universitet, sa rektor og styreleder Margareth Hagen.
— Universiteter er kritikernes hjem, men det er ikke selv en kritiker. Det er ikke en klubb, bransjeorganisasjon eller en lobbyvirksomhet. Når et universitet inntar et kollektivt standpunkt, hemmer det den fulle friheten til avvikende meninger som er selve livsluften til ansatte og studenter. Hvis vi som universitet tar et politisk standpunkt, kan det virke avskrekkende for selve debatten, sa eksternt styremedlem Shirin Ahlbäck Öberg.
Til slutt gjorde styret, imot én stemme, følgende vedtak: «Akademisk frihet er en rettesnor for UiB. Styret ønsket ikke å begrense de akademiske fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid. Universitetets desentraliserte faglige organisering tilsier at fagmiljøene selv bestemmer over denne delen av den akademiske virksomheten, og universitetsstyret vil dermed ikke gjøre vedtak som begrenser fagmiljøenes autonomi.»
Som MIFF har skrevet tidligere, ville et vedtak om akademisk boikott vært ulovlig. Ansatte ved utdanningsinstitusjoner har en lovfestet rett til å velge sine faglige kontakter.
Torsdag 7. mars kom det også kloke ord fra Rolf Reber, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.
– Universitetene har kjerneverdier som akademisk frihet, vitenskapelig redelighet og objektivitet. Disse kjerneverdiene må beskyttes og forsvares. (…) Vi har vår legitimitet og troverdighet ut fra at vi er en uavhengig og nøytral institusjon. Det setter vi på spill hvis vi driver med høylytt aktivisme, sier Reber til Uniforum.no.
Han advarer også sterkt imot forslaget om at UiO ikke skal kjøpe varer fra Israel.
– En økonomisk boikott kan minne om «ikke kjøp av jødene» fra trettiårenes Nazi-Tyskland. Og i en slik kontekst kan boikotten oppfattes som antisemittisk, ettersom den er rettet mot jødenes stat, sier han.
Uniforum skriver: «Reber understreker at han på ingen måte mener å si at UiO-ansatte som går inn for boikott, er antisemitter.»
– Resultatet kan likevel bli antisemittisk. Den 7. oktober viste Hamas hva de vil med jødene. Og en boikott som indirekte hjelper Hamas, vil kunne true den jødiske befolkningen eksistensielt. Nå er det liten sannsynlighet for at det vil skje, ettersom Israel forsvarer seg. Men 7. oktober viste oss at situasjonen er farlig også for Israel, sier han til universitetsavisen.
– Det opprører meg at kronikkforfattere og andre som fremmer akademisk boikott, ofte formulerer seg som om terrorangrepet fra Hamas 7. oktober aldri har funnet sted, sier Reber.
