Tre ledende Hamas-kommandanter ble drept i israelske luftangrep i Khan Younis-området på Gaza-stripen natt til tirsdag 10. september. Ifølge IDF rettet luftangrepene seg mot Samer Ismail Khader Abu Daqqa, øverstkommanderende for luftstyrkene til Hamas, Osama Tabash, lederen for overvåkning i Hamas sin etterretningsavdeling og Ayman Mabhouh, en annen Hamas-offiser. Alle tre skal ha vært direkte involvert i 7. oktober-massakren, og deltar i den pågående terrorkrigen mot Israel.
Også andre personer ble drept i angrepet. Først hevdet Hamas at 40 mennesker var drept, men tirsdag ettermiddag er tallene for bekreftede drepte skrudd ned til 19. Men allerede før disse meldingene kom hadde utenriksminister Espen Barth Eide rykket ut på X med fordømmelse av de israelske luftangrepene.
Fordømmelse fra Barth Eide
«Jeg fordømmer det israelske luftangrepet i dag morges i «den trygge sonen» i Khan Younis. Alle parter har en plikt til å beskytte sivile i en krig. Tilstedeværelsen av væpnede grupper gjør ikke at plikten til å følge folkeretten bortfaller. Krigen må slutte,» skrev Barth Eide. Uttalelsen er også sendt på e-post til NRK.
Barth Eide går altså langt i å insinuere at Israel har brutt folkeretten. Men la oss forklare hvorfor han umulig kan vurdere situasjonen.
I folkeretten er proporsjonalitet i krigføringen et grunnleggende prinsipp for å bidra til å minimere sivil lidelse i krig. Proporsjonalitetsprinsippet forbyr angrep hvor forventede sivile tap som resultat av angrepet vil være for store i forhold til den forventede militære fordelen man oppnår ved angrepet.
For det første må militære angrep, for å være lovlige, være rettet mot militære mål. Men et angrep blir ikke uproporsjonalt eller ulovlig selv om sivile også, utilsiktet, skulle komme til skade eller bli drept i et slikt angrep. Krigens folkerett tar hensyn til at krig utkjempes i komplekse og uoversiktelige miljø – hvor plassering og bevegelse av fiendtlig personell og sivile er omskiftelig. Vær, terreng, menneskelige feil, tekniske svikt i våpensystemer, fiendens taktikk med mer er også faktorer som kan medføre skade på sivile hvor dette ikke er planlagt.
Den avgjørende vurderingen er om angrepet skaper negative følger for sivilbefolkningen som er mye større enn nødvendige. Angrep som det ikke er sannsynlig vil forårsake sivile tap er ikke ulovlige i krig. Det er heller ikke angrep som sannsynligvis vil forårsake sivile tap som er noe større enn den militære gevinsten.
Den norske utenriksministeren er ikke i en posisjon til å vurdere, før det i hele tatt er klart hvor mange som ble drept og deres identitet, at det israelske luftangrepet i dag morges var et brudd på folkeretten – slik han mer enn antyder. Under det siste årets Gaza-krig har Hamas konsekvent spredt falsk informasjon om dødstall.
Dømmer man et angrep bare etter angrepets effekt, vil det på sikt bidra til å beskytte sivile for lidelse under krig i langt mindre grad, advarer den amerikanske jusprofessoren Laurie R. Blank. Skal man bruke slike kriterier, vil ikke en militær leder kunne vite, når angrepet finner sted, om det er lovlig eller ikke. Det kan få mange offiserer til å se bort fra krigens folkerett – noe som kan bane vei for ubegrenset krig og mye større lidelse for sivile. Det er uten tvil mer beskyttende å følge de sentrale forpliktelsene i krigens folkerett: angrip bare militære mål, avstå fra angrep som ikke skiller mellom sivile og stridende eller er overproporsjonale, og gjør tiltak for å minimere skaden på sivile gjennom våpenvalg, advarsler og andre tiltak.
En annen følge av å fokusere på effekten av krigføringen, er at fienden vil skjule seg blant sivile ved enhver mulighet. Og det er nettopp det Hamas gjør, påpeker Blank.
Å bruke sivilbefolkningen som et menneskelig skjold er et klart brudd på krigens folkerett. Men det fritar ikke Israel fra deres forpliktelse til å beskytte sivile og følge proporsjonalitetsprinsippet, skriver Blank. Men den effekt-baserte analysen, som fremstiller ethvert tap av sivilt liv som en krigsforbrytelse, minimerer Hamas sitt juridiske ansvar for sivile lidelser og belønner dem faktisk for å utnytte lovens beskyttelse av sivile.
Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er krigen asymmetrisk. Men asymmetrisk betyr ikke det samme som overproporsjonalitet og er ikke en krigsforbrytelse. Asymmetri og overproporsjonalitet er to helt ulike konsepter. Det ene er en sammenligning av tall, det andre bygger på en omfattende juridisk analyse, skriver Blank.
Hennes konklusjon er klar: «Antallet drepte gir ikke svar om proporsjonalitet eller lovlighet – du trenger både loven og alle faktaene – ikke bare tall, for å fastlå det.» Barth Eide kjenner ikke alle faktaene i dagens angrep.
Og til slutt en kommentar til Barth Eides mantra om at «krigen må ta slutt».
I årevis har regjeringer med Barth Eide som medlem (som statsråd eller statssekretær) sendt penger til organisasjoner på Gaza-stripen. Disse organisasjonene, både norske, palestinske og internasjonale, hadde ansatte som så krigsforberedelsene til Hamas på nært hold. De kjente til smuglertunnelene, de kjente til de underjordiske anleggene. De så rakettrampene, de så de militante sommerleirene og visste at titusenvis av palestinere ble rekruttert til krig. Hvorfor kom det aldri beskjed tilbake og noen skikkelige krav fra den norske regjeringen og Barth Eide med formaninger om å stanse krigsforberedelsene?
Etter 7. oktober-massakren var Barth Eide snar til å si «krigen må ta slutt» i det Israel skulle gå inn med bakkestyrker på Gaza. Hadde Israel hørt på ham den gang, ville Hamas sin kapasitet til å gjennomføre nye massakrer vært intakt, og det ville banet veien for nye kriger og lidelser i framtiden.
Det israelske folket avviste Barth Eides råd, og har nå langt på vei nedkjempet Hamas. Deres tid som en militær formasjon eksisterer ikke lenger, sa Israels forsvarsminister 10. september. Hamas fortsetter imidlertid med «geriljakrig», og derfor vil ikke israelerne gi seg før Hamas sin militære kapasitet og evne til å styre Gaza er helt ødelagt. Samme hva Barth Eide sier.
