Tirsdag 18. mai kl. 23.23 publiserte NRK en artikkel som journalist Marit Kolberg innleder slik: «FNs sikkerhetsråd møttes tirsdag for fjerde gang om Gaza-krigen. Men heller ikke nå ble det vedtatt noen resolusjon om våpenhvile. I ni dager har rakettene og beskyldningene haglet fra begge sider av grensen mellom Gaza og Israel, mens verdenssamfunnet har fulgt med fra sidelinjen. Mange land har støttet Israels rett til å forsvare seg. Samtidig har flere også minnet om at svarene på rakettene fra Gaza må være proporsjonale, må stå i forhold til angrepet.»
Her bommer NRK og Kolberg på hva proporsjonalitet i krig betyr. Misforståelen er svært utbredt i Norge.
Store norske leksikon forklarer proporsjonalitetsprinsippet slik: «Proporsjonalitetsprinsippet, et grunnleggende prinsipp i internasjonal humanitærrett som innebærer at et angrep mot et ellers lovlig militært mål likevel er ulovlig hvis det forårsaker for stor skade på sivile personer eller gjenstander. Det humanitærrettslige proporsjonalitetsprinsippet er imidlertid svært snevert, og forbyr ikke enhver uforholdsmessig skade. Prinsippet er nedskrevet i artikkel 51 nr. 5 bokstav b i første tilleggsprotokoll av 1977 til de fire Genèvekonvensjonene av 1949, som forbyr «angrep som må antas å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv, skade på sivilpersoner, skade på sivile gjenstander, eller en kombinasjon av slike følger, som ville være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og direkte militære fordel». Det er altså bare sivile tap som er «for omfattende» (engelsk originalspråk: excessive) som rammes av forbudet, ikke sivile tap som er «store», «omfattende» eller lignende.»
Så langt Store norske leksikon.
Det er Hamas som systematisk bryter proporsjonalitetsprinsippet i denne konflikten. Hamas avfyrer upresise raketter mot sivile israelske boligområder, noe som i seg selv er et brudd på krigens lover. Men også i de tilfeller Hamas skulle forsøke å ramme israelske militære mål, for å oppnå en direkte militær fordel, er faren for å forårsake tilfeldige tap av sivilpersoners liv overhengende når Hamas bruker upresise rakettsystemer.
Det er verdt å minne om det som MIFF skrev i artikkelen Hva er proporsjonalitet i krig? i 2015.
I folkeretten er proporsjonalitet i krigføringen et grunnleggende prinsipp for å bidra til å minimere sivil lidelse i krig. Proporsjonalitetsprinsippet forbyr angrep hvor forventede sivile tap som resultat av angrepet vil være for store i forhold til den forventede militære fordelen man oppnår ved angrepet.
I Norge ble vi nylig minnet om hvor vanskelige slike avgjørelser i krig kan være. I siste episode av tv-serien Kampen om tungvannet, fortelles historien om da norske sabotører – på ordre av britiske myndigheter – senket en norsk passasjerferje med norske passasjerer for å stanse levering av tungvann til Tyskland. Var senkingen av DF “Hydro” ulovlig, eller innenfor proporsjonalitetsprinsippet? Var det ok at en uskyldig norsk jente ble drept sammen med sine foreldre for at tungvann ikke skulle komme i hendene på tyske forskere?
Laurie R. Blank er professor i jus ved Emory Universitetet i USA. I en artikkel fra 29. juli 2014 lister hun opp hvilke vurderinger som må gjøres når man skal avgjøre om en militær aksjon oppfyller proporsjonalitetsprinsippet. Vi gjengir punktene noe forkortet og forenklet.
For det første må militære angrep, for å være lovlige, være rettet mot militære mål. Men et angrep blir ikke uproporsjonalt eller ulovlig selv om sivile også, utilsiktet, skulle komme til skade eller bli drept i et slikt angrep. Krigens folkerett tar hensyn til at krig utkjempes i komplekse og uoversiktelige miljø – hvor plassering og bevegelse av fiendtlig personell og sivile er omskiftelig. Vær, terreng, menneskelige feil, tekniske svikt i våpensystemer, fiendens taktikk med mer er også faktorer som kan medføre skade på sivile hvor dette ikke er planlagt.
Den avgjørende vurderingen er om angrepet skaper negative følger for sivilbefolkningen som er mye større enn nødvendige. Angrep som det ikke er sannsynlig vil forårsake sivile tap er ikke ulovlige i krig. Det er heller ikke angrep som sannsynligvis vil forårsake sivile tap som er noe større enn den militære gevinsten, skriver Blank.
Ikke etterpåklokskap
Nå, i ettertid, sier en ekspert på nazi-Tysklands atomvåpenprogram at tungvann-sabotasjen “ikke ga noe viktig bidrag for å bremse det tyske atombombeprosjektet”. Men i vurdering av om et angrep var lovlig kan man ikke bruke etterpåklokskap. Spørsmålet er hva de som ga ordre til et angrep visste på det daværende tidspunkt, og om deres vurderinger var fornuftige basert på den informasjon de hadde tilgjengelig på angrepstidspunktet.
I kriger hvor Israel har vært involvert de siste tiårene, følger landets kritikere nøye med på antallet drepte. Opptellingen viser ofte at mange flere palestinere enn israelere er drept, og derfor utpekes Israel som den skyldige. “Israels maktbruk har vært overdreven,” blir det påstått. Mange følger opp med anklager om krigsforbrytelser.
Men å komme med slike juridiske domfellelser på bakgrunn av antall drepte eller omfang av ødeleggelser er ganske enkelt feil, påpeker Blank. “Loven krever ikke at offiserer hele tiden gjør det riktige. Loven krever heller ikke full treffsikkerhet. Men den krever omfattende tiltak for å beskytte sivile og fornuftige vurderinger om den potensielle skaden på sivile og handlinger for å minimere den skaden.”
Feil å fokusere på effekt
Dømmer man et angrep bare etter angrepets effekt, vil det på sikt bidra til å beskytte sivile for lidelse under krig i langt mindre grad, advarer Blank. Skal man bruke slike kriterier, vil ikke en militær leder kunne vite, når angrepet finner sted, om det er lovlig eller ikke. Det kan få mange offiserer til å se bort fra krigens folkerett – noe som kan bane vei for ubegrenset krig og mye større lidelse for sivile. Det er uten tvil mer beskyttende å følge de sentrale forpliktelsene i krigens folkerett: angrip bare militære mål, avstå fra angrep som ikke skiller mellom sivile og stridende eller er overproporsjonale, og gjør tiltak for å minimere skaden på sivile gjennom våpenvalg, advarsler og andre tiltak.
En annen følge av å fokusere på effekten av krigføringen, er at fienden vil skjule seg blant sivile ved enhver mulighet. Og det er nettopp det Hamas gjør, påpeker Blank.
Å bruke sivilbefolkningen som et menneskelig skjold er et klart brudd på krigens folkerett. Men det fritar ikke Israel fra deres forpliktelse til å beskytte sivile og følge proporsjonalitetsprinsippet, skriver Blank. Men den effekt-baserte analysen, som fremstiller ethvert tap av sivilt liv som en krigsforbrytelse, minimerer Hamas sitt juridiske ansvar for sivile lidelser og belønner dem faktisk for å utnytte lovens beskyttelse av sivile.
Når Israel bruker mye mer avanserte våpen og dødstallene og ødeleggelsene er mye større på palestinsk side enn på israelsk side, er krigen asymmetrisk. Men asymmetrisk betyr ikke det samme som overproporsjonalitet og er ikke en krigsforbrytelse. Asymmetri og overproporsjonalitet er to helt ulike konsepter. Det ene er en sammenligning av tall, det andre bygger på en omfattende juridisk analyse, skriver Blank.
Hennes konklusjon er klar: “Antallet drepte gir ikke svar om proporsjonalitet eller lovlighet – du trenger både loven og alle faktaene – ikke bare tall, for å fastlå det.”
Etter Gaza-krigen i 2009 konkluderte seniorforsker Cecilie Hellestveit at Israel følger reglene for krigføring “godt over gjennomsnittlig”. – De israelske forsvarsstyrkene har utviklet de mest omfattende og avanserte tiltak for å minimere sivile tap i angrep mot legitime militære mål, skrev den britiske obersten Richard Kemp i en artikkel under Gaza-krigen i 2014.
En undersøkelse av det norske forsvaret viser at norske soldater drepte 2-4.000 aghanere i perioden 2001-2011. I samme periode ble 10 norske soldater drept. Det er mye mer “uproporsjonalt” enn kampene hvor Israel er innblandet.
Les også artikkelen En moralsk evaluering av Gaza-krigen 2008/2009.
