Erna Solberg kritiserer regjeringen
21. desember ga Høyre-leder Erna Solberg et større intervju til Dagens Næringsliv. Her kommer hun med klar kritikk av regjeringens utenrikspolitikk. Solberg mener at «regjeringen er altfor lite opptatt av å snakke om trusselen fra Russland, og at den retter for mye av oppmerksomheten mot en region [Midtøsten] langt bortenfor norske kjerneinteresser». Hun mener også at utenriksminister Espen Barth Eide «har kritisert Israel for sterkt.»
To dager etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023 frarådet Utenriksdepartementet (UD) kong Harald å kondolere. Det synes Høyre-lederen var «veldig rart». Hun trekker også fram som eksempler at Norge har anerkjent Palestina uten at de store landene har kommet etter, skrevet under på et tyrkisk krav om boikott av våpensalg til Israel (som eneste vestlige land) og varslet at Netanyahu vil bli arrestert dersom han kommer til Norge.
– Regjeringen kritiserer Israel for sterkt sammenlignet med hva Hamas har gjort, sier Solberg, ifølge Dagens Næringsliv.
På grunn av regjeringens fiendtlige holdning til Israel, har Israel trukket sin ambassadør tilbake fra Oslo.
– Nå har vi ikke en rolle lenger siden Israel ikke vil snakke med oss. Vi har rett og slett ikke så mye å gjøre i Midtøsten lenger. Da skjønner jeg ikke hvorfor utenriksministeren skal bruke så mye tid på det, sier Solberg.
Høyre-lederen frykter at Norges kritiske alenegang mot Israel vil skade vårt forhold til USA.
– USA legger selvsagt merke til vår negative posisjon overfor Israel. Det gjenstår å se hvor mye det vil telle. Jeg er også enig i at det er mye å kritisere Israel for, for eksempel bosetningspolitikken, men du får mindre betydning når du har spilt deg utover sidelinjen, sier Solberg.
Farahmand og Borten Moe kritiserer regjeringen
Samme dag kom også stortingsrepresentantene Mahmoud Farahmand (H) og Ola Borten Moe (Sp) med kritikk av regjeringen. De innleder sin artikkel i Nettavisen med å henvise til en Ha’aretz-artikkel som forteller hvordan «norske jøder har blitt trakassert, og føler seg sårbare og forrådt i eget land etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor».
Farahmand og Borten Moe skriver: «Mest oppsiktsvekkende er det kanskje at Norge stemples som det vestlige landet der anti-jødiske holdninger har fått etablere seg sterkest, og følgelig at vår jødiske minoritet er klart mer utsatt enn i sammenlignbare land.
Dette underbygges av en undersøkelse blant norske jøder, hvor over 50 prosent svarer at de har diskutert å flytte fra Norge for godt og 92 prosent mener at makthavere i Norge (regjering, storting og presse) ikke forstår hva antisemittisme går ut på.»
Stortingsrepresentantene er klare om hvordan de vurderer dagens situasjon: «Vi bevokter jødiske bygninger med tungt bevæpnet politi, øker terrorberedskapen og kontrollerer grensene i frykt for iransk terror uten å adressere rotårsakene. Og drøyest av alt – nesten ingen reagerer. Vi aksepterer stilltiende at dette er norsk virkelighet i 2024, det er nesten ikke til å tro. Hva om det hadde vært homofile, svarte eller samer som hadde vært gjenstand for økende fordommer og negative holdninger i relativt brede lag av befolkningen? Da hadde det selvsagt blitt ramaskrik. Så hvordan kunne det gå så galt?»
Farahmand og Borten Moe gir tre forklaringer, som vi gjengir i forkortet form:
1. Det har blitt umulig å skille krigene i Midtøsten fra det som skjer i vårt hjemlige ordskifte. Alle må ta stilling, spesielt norske jøder. Dette er stikk i strid med hvordan vi ellers håndterer kriger og konflikter; vi tar de aldri hjem til Norge, og av svært gode grunner.
2. Norsk presse sannsynligvis er verdens mest gjennomsubsidierte, og det er kanskje akkurat derfor vårt offentlige ordskifte ofte er preget av trykkende konsensus og mangel på alternative vinklinger i mange spørsmål. Dette gjør norsk offentlighet flat, ensrettet og uintelligent. Også i denne saken. Norsk dekning både før og etter 7. oktober er ekstremt ensrettet. (…) Vi hører også forbausende lite om at Hamas fremdeles holder over 100 gisler i tunnelene sine og at krigen ville vært over om disse hadde vært frigitt. (…) Med en vedvarende ensidig og demoniserende språkbruk kun om Israel, som forenkler en av verdens vanskeligste konflikter, bidrar pressen til å gjøre Israel til det angivelig verste landet på denne jord. Å ha røtter fra Israel eller på en annen måte være tilknyttet landet, gjør hverdagen til jødiske nordmenn betraktelig vanskeligere.
3. Vi har importert negative holdninger til jøder gjennom stor innvandring fra muslimske land. (…) Det er noe paradoksalt i det faktum at våre religiøse ledere virker langt mer opptatt av palestinernes sak enn hvordan det står til med kristne og jødiske samfunn i brorparten av landene religionene oppsto. Med unntak av i Israel er disse nå marginalisert og i ferd med å forsvinne.
Hvor er vårt politiske, redaksjonelle og moralske lederskap? spør stortingsrepresentantene.
