- De gode nyhetene er enkle: MIFF-giverne får fortsatt skattefradrag på gaver til MIFFs arbeid. Du kan feire ved å klikke her og gi en gave til MIFFs arbeid for Israel!
I november mottok minst syv organisasjoner som driver ulikt Israel-relatert arbeid et kontrollbrev fra myndighetene. Organisasjonene ble bedt om å sende inn mange dokumenter, blant annet taushetsbelagte styreprotokoller. Som bakgrunn for at kontrollen kom nå oppga Skatteetaten at Norge anerkjente Palestina i mai. Skatteetaten opplyste at oppdraget kom fra Finansdepartementet, og brevet var i realiteten en trussel om å frata organisasjonene rett til skattefradrag for gaver.
MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner har ledet an i arbeidet med å protestere mot kontrollbrevet.
– Brevet fremstår som juridisk forfølgelse av regjeringens kritikere i Midtøsten-politikken, men også mot Israel-organisasjoner som støtter humanitært arbeide i Israel og den jødiske staten, sa Rødner i november.
MIFFs protestarbeid har gått langs to spor: For det første ønsket vi innsyn i sakens dokumenter. Etter lang behandlingstid, og flere omganger med klager fra Rødner, er det etter hvert gitt innsyn i mange dokumenter i saken.
Men det mest grunnleggende fra MIFF side var en protest mot pålegget om å gi opplysninger. MIFF sendte inn årsmelding og årsregnskap innen fristen (dette publiserer MIFF uansett offentlig), men sendte ikke inn våre styreprotokoller.
Seks uker etter fristen mottok MIFF i dag svar fra Skatteetaten hvor det heter: «Dere har fått medhold i klagen og følgelig frafalles pålegget.»
Som begrunnelse skriver Skatteetaten: «Skattekontoret har etter en ny vurdering kommet til at det ikke er grunnlag til å innhente de aktuelle opplysningene. Den materielle regelen i skatteloven § 6-50 fjerde ledd gir Finansdepartementet myndighet til å vurdere hvilke organisasjoner som ikke kan motta gaver med rett til fradrag, men det er ikke gitt en konkret forskriftshjemmel til innhenting av opplysninger. Saken vil derfor avsluttes. Dersom en egen forskriftshjemmel blir fastsatt og Skatteetaten på et senere tidspunkt skal ta opp sakene på nytt, vil dere motta en ny henvendelse fra oss om dette.»
I desember stilte stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) spørsmål om saken til daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum: Mener finansministeren at anerkjennelsen av Palestina som stat utløser behov for ettersyn med at norske sivilsamfunnsorganisasjoner opererer i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 465 av 1980, og hva er det i så fall med anerkjennelsen som stiller overholdelse av Sikkerhetsrådets resolusjon i et nytt lys?
Finansministeren unnlot å svare på hva Norges anerkjennelse av Palestina i mai 2024 har med saken å gjøre.
