Tirsdag 8. september kom utenriksminister Espen Barth Eide med en uttalelse sammen med sine kollegaer fra Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Polen, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia. Statene bekrefter sin intensjon om å introdusere nasjonale restriksjoner på handel med varer fra bosetningene, og/ eller støtte slike EU-restriksjoner.
«Den israelske regjeringens handlinger på Vestbredden undergraver muligheten for en tostatsløsning,» heter det i uttalelsens første setning.
Det samme er begrunnelsen Arbeiderparti-regjeringen gir for sitt foreslåtte handelsforbud: De israelske bosetningene «bidrar til å undergrave muligheten for en fredelig tostatsløsning». Derfor vil regjeringen gi opptil tre års fengsel for dem som handler med eller gir tjenester til jødene som bor i Judea og Samaria og Øst-Jerusalem.
Men Espen Barth Eide har et problem. På nesten alle områder i samfunnet er det mange former for økonomisk aktivitet som undergraver muligheten for å nå gode mål. Skal regjeringen innføre fengselsstraff for alle?
Vi kunne nevne utallige eksempler fra ulike politikkområder for å illustrere denne diskrimineringen.
Særlig relevant her er det å nevne hvordan Norges generelle budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter bidrar til å undergrave muligheten for en fredelig tostatsløsning ved at pengene går til økonomisk belønning av terrorister og skolebøker som formidler jihad og jødehat og ikke viser staten Israel på kartene. Skal de som har bevilget milliarder av kroner inn til denne propaganda-kassen for jihad og jødehat bli straffet med fengsel?
Norges milliardstøtte til UNRWA har også bidratt til å undergrave muligheten for en fredelig tostatsløsning. Dette har gitt direkte og indirekte støtte til et palestinsk politisk krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat (det såkalte kravet om «rett til å vende tilbake» for millioner av etterkommere av 1948-flyktninger). Et viktig krav for BDS-bevegelsen er å tvinge Israel til å gå med på dette kravet. Men dersom Israel blir tvunget til å åpne grensene og bosette millioner av palestinere vil det ikke bli to stater for to folk, men to stater som begge blir arabiske.
Men det blir nok ingen fengselsstraff for dem som har gitt penger til UNRWA.
«Inngjerdete eller patruljerte områder av bosettingene dekker 3 prosent av Vestbredden,» meldte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i 2012. Hvor lite areal som dekkes av bosetningene ble dermed bekreftet av Norges fremste anti-israelske organisasjoner. Bosetningens jordbruksland og boligområder dekker kun 2,7 prosent av arealet på Vestbredden, ifølge MIFFs utregning på grunnlag av tall fra NRK i 2016. Utvidelser av bosetninger har siden den gang primært kommet som fortetting innenfor disse områdene.
– Det er ikke noe sannsynlig at det blir en avtale med palestinerne under Netanyahus styre – men det er umulig å hevde at de fysiske realiteter er årsaken til dette, skriver den israelske eksperten Shaul Arieli. Og han gir faktaene som begrunner det. Palestinerne utgjør en overveldende demografisk majoritet på 82 prosent av landarealet til Vestbredden.
Uttalelsen fra utenriksministerne nevner ikke med et ord at aktivitet fra palestinsk side kan ha hindret en tostatsløsning. Men listen over alle gangene palestinske ledere har avvist en tostatsløsning er veldig lang. Palestinske ledere undergravde og avviste en tostatsløsning i flere tiår før den første israelske bosetningen ble bygd på Vestbredden.
Les mer:
Loven om handelsforbud må forkastes (temaside)
Hva du må vite om de israelske bosetninger
