I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Syv ting å merke seg om «tostatsløsningen» etter 7. oktober

Utenriks- og forsvarskomiteen på besøk i FN i mars 2023. Nesten alle representantene peker på «tostatsløsningen». (Illustrasjonsfoto: Stortinget)
Vil en «tostatsløsning» bli noe som skaper fred, eller noe som gjør Israels fiender bedre posisjonert i sin krigføring mot den jødiske staten?

Er det noen løsning i sikte etter Gaza-krigen? Mange politikere og forståsegpåere i Europa, særlig i Norge, peker på «tostatsløsningen». Også USAs president Joe Biden har pekt på en slik løsning.

I en tv-tale torsdag 18. januar ga Israels statsminister Benjamin Netanyahu en tale hvor han erklærte opprettelse av en palestinsk stat som uaktuelt. En slik stat vil være utgangspunkt for nye angrep mot Israel, sa Netanyahu.

– Jeg setter bremsen på et forsøk på å tvinge oss inn i en situasjon som vil sette staten Israel i fare, sa statsministeren.

Dagen etter hadde Biden og Netanyahu en telefonsamtale, og presidenten holdt det likevel åpent at en palestinsk stat kan opprettes om den er demilitarisert.

Netanyahu var imidlertid rask med å signalisere på ny at han ikke vil bøye av for amerikansk press. «Jeg vil ikke gjøre kompromiss når det gjelder full israelsk sikkerhetskontroll over hele landområdet vest for Jordan-elven, og da er ikke en palestinsk stat mulig,» skrev Benjamin Netanyahu på X 20. januar.

Her er syv ting du må vite om en tostatsløsning i lys av 7. oktober-massakren. Se også lenkene til andre viktige artikler.

1. Det er ikke Netanyahu som avgjør om det blir en palestinsk stat eller ikke

For det første er det ikke Benjamin Netanyahu som avgjør om det vil bli en palestinsk stat eller ikke. Netanyaus popularitet har dalt betydelig de siste 13 månedene, og særlig etter at han stod øverst ansvarlig for sviktet i sikkerhetsarbeidet 7. oktober. Av erfaring er det dumt å avskrive Netanyahus politiske overlevelsesevne, men han vil neppe bli regjeringssjef etter neste israelske valg.

Siden Israel er et demokrati, er det mer interessant hva befolkningen mener. Meningsmålingsbyrået Pew har de siste årene kartlagt hvor mange som tror det kan finnes en mulighet for at Israel og en uavhengig palestinsk stat kan leve side om side i fred. I Israels arabiske befolkning (en minoritet på om lag 20 prosent) har troen på dette blitt redusert fra 74 prosent i 2013 til 41 prosent i 2023. I Israels jødiske befolkning har troen på dette blitt redusert fra 46 prosent i 2013 til 32 prosent i 2023. Målingen ble publisert i september, og det er grunn til å tro at 7. oktober bidro til å dra tallene betydelig mer ned.

2. Det er ikke Netanyahu som har stått i veien for en palestinsk stat

I 1937 kom den britiske Peel-kommisjonens rapport. Jøder og arabere ønsker å styre de samme landområdene, den beste løsningen vil derfor være, skrev kommisjonen, å etablere to uavhengige stater – en for jødene og en for araberne – en tostatsløsning. Britene tilbød araberne 80 prosent av det omstridte området, jødene skulle bare få 20 prosent. Jødene stemte for å akseptere tilbudet, araberne avviste det og fortsatte sitt voldelige opprør.

Den første «totstasløsningen» ble avvist av arabisk side tolv år før Netanyahu ble født, og siden har araberne/ palestinerne avvist forslag om to stater en lang rekke ganger.

3. Palestinerne er ikke interessert i en «tostatsløsning»

Milliarder av kroner, euro og dollar er investert i «tostatsløsningen», men et stort flertall av palestinerne er ganske enkelt ikke interessert (folkemeningen er til og med reflektert i partilogoene!). Palestinerne tror de har tiden på sin side. I en måling fra 2015 sa bare 23 prosent at de tror Israel kommer til å eksistere som en jødisk stat om 30 eller 40 år. 22 prosent tror det vil ha blitt en énstatsløsning, 20 prosent tror Israel vil gå til grunne i interne konflikter og 24 prosent tror Israel ikke vil eksistere fordi «arabisk eller muslimsk motstand vil ødelegge det». Ingen norske Palestina-venner kjenner en palestinsk leder som støtter to stater for to folk.

En god del av den pro-palestinske bevegelsen i Norge støtter helt åpent en politikk der verdens eneste jødiske stat blir borte. De heier fram palestinsk stat nummer 2 (Jordan har allerede et stort palestinsk flertall), arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, men staten Israel skal presses til å åpne grensene for millioner av palestinere slik at statens jødiske karakter blir utslettet. Dessverre blir norsk bistand til palestinerne kanalisert også gjennom slike organisasjoner.

PLO- og Fatah-ledere har til tider sagt fine ord om en tostatsløsning på engelsk, men Fatah har aldri anerkjent Israel, slo nåværende palestinsk statsminister Mohammed Shtayyeh fast i 2017. PLO- og Fatah har akseptert opprettelse av palestinske myndigheter for å få et fotfeste nærmere Israel, og for å fortsette sin faseplan fra 1974 om å vinne hele landområdet.

Tidligere NRK-korrespondent Odd Karstein Tveit beskriver i sin bok fra 2023 hvilken strategi Yasser Arafat valgte etter at Oslo-avtalen hadde gitt ham rett til å flytte fra Tunisia til selvstyreområdene: «Arafat mente han skulle lage så mange problemer for Rabin at statsministeren ville gi etter.» Denne setningen forteller alt om hvorfor Oslo-prosessen brøt sammen. Arafat var ikke interessert i forhandlinger og løsninger, men å skape mange problemer. Målet var aldri at to stater skulle løse konflikten, men at den jødiske staten kunne forsvinne.

4. Hva vil skje videre dersom en palestinsk stat blir opprettet?

Israelerne har negative erfaringer i nær historie om hva som skjer når landet trekker seg ut av landområder.

  1. Etter tilbaketrekningen fra Sør-Libanon i 2000 kom Den andre Libanon-krigen i 2006. Etter den krigen ble det vedtatt en FN-resolusjon som krevde at Hizbollah ikke skulle bygge seg opp igjen langs grensen. FN-styrken har ikke gjort noe for å forhindre det, og Hizbollah er i dag en større trussel enn noen gang.
  2. Etter tilbaketrekningene på Vestbredden på 1990-tallet brukte terrorgruppene de palestinske selvstyreområdene til å bygge seg opp militært, ikke minst ble bombeproduksjon en dødelig trussel for Israel under den andre intifadaen fra høsten 2000.
  3. Etter Israels fulle tilbaketrekning fra Gaza-stripen i 2005 har det blitt en lang rekke angrep mot Israel som kulminerte i 7. oktober-massakren. Hamas sier de vil gjøre tilvarende angrep igjen og igjen.

Hvilke garantier har Israel for at disse historien ikke vil gjenta seg? Hvis Israel har naboer som ikke er fornøyd før de har erstattet Israel med en arabisk og muslimsk stat, er Israel da tjent med å gi fienden friere spillerom til å bygge seg opp og angripe?

Israelerne har med forferdelse merket seg at et stort flertall av palestinerne på Vestbredden gir 7. oktober-massakren sterk støtte. I en meningsmåling fra 2022 var det bare 10 prosent av palestinerne som mente at terrorister som fører krig mot Israel skal arresteres. Et stort flertall har støttet vold fremfor forhandlinger.

5. Sikkerhetstrusselen fra en palestinsk stat

Men hva om en palestinsk stat blir opprettet som demilitarisert og med alle mulige garantier om ikke å være en trussel mot den jødiske staten?

Israelerne har problemer med å ta det seriøst når slike løfter kommer fra Norge. Skiftende norske regjeringer har ikke bare godtatt at palestinske selvstyremyndigheter har indoktrinert nye generasjoner til jihad og jødehat, Norge har finansiert hatundervisningen. Skiftende norske regjeringer har ikke bare sett på i stillhet mens Hamas har bygd seg opp militært stikk i strid med Oslo-avtalen som Norge undertegnet, vi har også pøst milliarder av kroner inn i Gaza, som indirekte har støttet opp under Hamas-regimet. Norge støttet FN-resolusjonen om å holde Hizbollah borte fra Sør-Libanon etter krigen i 2006, men har ikke gjort eller sagt noe meningsfullt for å forhindre gjenoppbyggingen.

I en fersk artikkel påpeker den fransk-jødiske jusprofessoren Louis René Beres at palestinerne vil, så snart de får sin egen stat, ha mange muligheter for å undergrave en eventuell forpliktelse til demilitarisering. Palestinerne vil kunne finne på påskudd om at Israel har brutt avtaler, og at de derfor bryter avtaler selv (slik Yasser Arafat gjorde allerede de første årene av Oslo-prosessen, og dermed aldri oppfylte sikkerhetskravene i avtalen). Palestinerne vil også kunne hevde at det har vært en fundamental endring av omstendighetene, noe som gjør dem sårbar for uforutsette farer. Det kan for eksempel være trussel fra andre arabiske land eller militsstyrker, noe som da blir en unnskyldning for å bygge opp militær kapasitet som i framtiden kan bli brukt mot Israel.

– Når Israel skal gjøre sine strategiske og juridiske valg, kan ikke landet stole på noe juridisk løfte om palestinsk demilitarisering, Dersom en regjering i en ny palestinsk stat skulle velge å invitere en fremmed hærstyrke og/ eller terrorister inn på sitt landområde (muligens etter at den første regjeringen er fjernet eller kastet av mer militante islamske anti-Israel styrker), kan den gjøre det uten praktiske vansker og uten å bryte folkeretten, skriver Beres.

Netanyahu sa ja til en demilitarisert palestinsk stat i 2009. Palestinerne grep aldri muligheten. Trump-planen fra 2020 la opp til en demilitarisert stat. Igjen sa palestinerne nei.

– Det palestinske lederskapet og deres allierte i Iran vil aldri akseptere, og ikke en gang vurdere et israelsk forslag om «begrenset» palestinsk statsdannelse, spesielt en stat som vil mangle de grunnleggende rettigheter til nasjonalt selvforsvar. Om Jerusalem liker det eller ikke, betyr det at dersom Israel noen gang aksepterer en palestinsk stat, vil den akseptere en uforsonlig fiende utstyrt med alle de normalt ubegrensede militære rettighetene til suverenitet, skriver Beres.

– Israel må forstå at en tostatsløsning raskt kan bli «en endelig løsning». Israel har ingen moralsk eller juridisk forpliktelse til å skjære ut plass til en fiendtlig stat oppsatt på å gjenvinne land ut fra sin levende kropp, avslutter professoren.

6. Hva kan de som ønsker tostatsløsning gjøre?

– Inntil regionen sier, uttrykkelig, at de anerkjenner Israels rett til å eksistere som en uavhengig jødisk stat, vil det ikke bli noen fred, sa Joe Biden i mai 2021. «Palestinerne må anerkjenne at Israel vil forbli en jødisk stat,» sa president Barack Obama da han talte i Jerusalem 21. mars 2013. Palestinerne trenger også å høre dette også fra sine norske og europeiske venner.

Når vi ser hvordan ulike etnisk-religiøse grupper behandler hverandre i arabiske land i dag, blir det enda klarere enn før at også jødene trenger en stat hvor de kan være i flertall og forsvare seg selv.

Å støtte Israel som et nasjonalt hjemland for jøder har tett sammenheng med å avvise «rett til å vende tilbake» for millioner av 1948-flyktningenes etterkommere. Det innebærer en aksept for at demokratiet Israel selv kan bestemme sine innvandrings­regler og avvise palestinernes krav som vil gjøre slutt på Israel som en stat med jødisk flertall.

Norges mektigste organisasjon og mange andre sterke krefter støtter palestinernes maksimalistiske krav, og er dermed med på å undergrave alle muligheter for at palestinerne kan få sin egen stat.

7. MIFF og «tostatsløsningen»

Odd Myrland, MIFFs daværende avisredaktør, skrev i 2008: «Med Israel for fred (MIFF) som organisasjon tar ikke noe standpunkt for eller imot en palestinsk stat. Vi har plass til medlemmer med ulike syn i denne saken, slik det også er veldig ulike syn innad i Israel.»

Odd Myrland skrev videre: «Et stort flertall av jødene i Israel er villige til å trekke seg ut fra det meste av Vestbredden og overlate dette området til arabisk kontroll – hvis det bare kan føre til ekte fred. Grunnen til at det ikke er blitt en palestinsk stat for lenge siden, er at det dessverre ikke er noe som tyder på at en slik stat vil leve i fred med Israel. Den vil i beste fall bli et terror-reir, eller enda verre et oppmarsjområde for fiendtlige hærer og raketter, i verste fall med atomvåpen.»

Israelernes håp og tillit til at palestinerne er interessert i ekte fred var kraftig svekket allerede før 7. oktober, etter titusenvis av rakettangrep fra Gaza og massiv økning i angrep fra terrorister på Vestbredden. Etter 7. oktober er håp og tillit knust hos nesten alle, og det vil ta lang tid å gjenoppbygge.

I sin artikkel fra 2008 skisserte Odd Myrland hva som er alternativene til en palestinsk stat. Heller ikke disse er veldig attraktive for israelerne. I 2017 beskrev den innflytelsesrike politiske tenkeren Micah Goodman det samme dilemmaet i sin bok Catch 67. Dilemmaet er også underliggende i Netanyahus kommunikasjon. I 2013 gjorde han det klart at Israel ikke ønsker en énstatsløsning.

Det er egentlig lite som har endret seg fra Odd Myrlands 16 år gamle konklusjon: «I dagens situasjon er en av MIFF fremste oppgaver å forklare hvorfor en palestinsk stat ikke er mulig i praksis, i hvert fall ikke på kort sikt. Det er de aller fleste israelerne enige om.»

Etter 7. oktober er flere enige om det en noen gang før.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart