31. januar 2011 hadde hun en artikkel på haaretz.com om at palestinerne har mistet troen på opprør. Ett av hennes poenger er gjengitt i notisen Palestinerne har mat (i motsetning til mange andre arabere).
Demonstrasjon forbudt
På Vestbredden er det tydelig en positiv holdning blant vanlige folk til opptøyene i Tunisia og Egypt. Men de får ikke lov til å demonstrere selv. Torsdag 20. januar ønsket en gruppe ungdommer å demonstrere til støtte for tunisierne. Palestinsk lov krever at man skal melde fra til politiet innen 48 timer før en demonstrasjon skal finne sted. Da de gjorde det, fikk de beskjed om at en demonstrasjon til støtte for «det tuniske folket» var forbudt.
Noen av ungdommene møtte likevel opp på Manara-plassen, hvor demonstrasjonen skulle ha vært. Der var en annen demonstrasjon, til støtte for en palestinsk fange som angivelig er utsatt for et forsøk på forgiftning i et israelsk fengsel. Ungdommene sluttet seg til denne demonstrasjonen. Men fordi en av ungdommene hadde et tunisisk flagg, kom politiet og løste opp flokken.
Noen få dager etter gikk en demonstrasjon mot de såkalte Palestina-papirene som ble lekket på Al Jazeera helt uten problemer.
I Gaza
I Gaza var det store demonstrasjoner mot det palestinske styret (Abbas’ styre på Vestbredden) i etterkant av de avslørende papirene som Al Jazeera har lekket. Men Hamas-lederne er nøye med hva man får demonstrere for og mot i Gaza også. Da ei ung kvinne meldte til politiet at en gruppe ungdommer ville demonstrere til støtte for opprøret i de forskjellige arabiske land, ble det avslag. Rimeligvis skyldes det både frykt for at demonstrasjonene skal rettes mot Hamas og for at kvinner skal få for stor innflytelse.
Erfaringer fra to intifadaer
Hass mener at undertrykkelsen fra det palestinske styret ikke er hovedårsaken til at det er så lite demonstrasjoner på Vestbredden og Gaza. Hass siterer en venn, som hun tydeligvis anser som representativ. Han nevner erfaringene fra de to opprørene palestinerne startet, og som bare forverret situasjonen for palestinerne. Den første intifadaen fra desember 1987 førte til det palestinske styret og at de jødiske bosetningene ble utvidet. Den andre intifadaen (fra september 2000) brakte ødeleggelse og at Israel undertrykket mer enn tidligere. [Sett fra Israels side dreier det seg om sikkerhetstiltak mot terror.]
Det håpet palestinerne hadde før, om at demonstrasjoner kunne gjøre situasjonen bedre, har fordampet, sier kilden til Hass.
