Israel har nå den beste tiden i hele sin historie økonomisk sett.
Krigen mot Hizbollah i sommer har ikke hatt nevneverdig virkning på israelsk økonomi. Statsminister Olmert sier at veksten ser ut til å bli ca. 4,5 %. Et stort antall nye bedrifter starter opp. Utenlandske investorer satser på Israel som aldri før.
Bruttonasjonalproduktet per innbygger i Israel har økt fra 18.540 dollar i fjor til 20.870 dollar i år. Jeg vet ikke helt hvordan det henger sammen med 4,5 % vekst, for det er en mye høyere prosent. Kanskje er dette tallet ikke korrigert for prisstigning. Uansett ser tallene meget gledelige ut.
Andre tall
For første gang i staten Israels historie har eksporten av varer og tjenester vært flere milliarder dollar høyere enn importen, også om vi ser bort fra økonomisk støtte fra utlandet. Israel har altså fått et eksportoverskudd. Israel har også større reserver av utenlandsk valuta enn noen gang før.
Inflasjonen er akseptabel, og ligger nærmere å være for liten enn å være for høy. Det er fremdeles underskudd på statsbudsjettet. Men det er lavere enn i de fleste andre utviklede land, sier Olmert.
Naboene
Vi så at gjennomsnittsproduksjonen i Israel er verd 20.870 dollar. I de palestinske områdene er den mindre enn 1.000 dollar. Noen vil si at det i stor grad er Israels skyld. [Men det er verd å merke seg at fram til den første intifadaen startet i slutten av 1987, lå de palestinske områdene vesentlig over nabolandene. Og like før den andre intifadaen begynte i september 2000, var situasjonen i ferd med å bli slik igjen.]
Men Israel kan ikke få skylden for Egypt: Litt over 1.000 dollar. I Jordan er den 2.480 dollar. Libanon ligger noe høyere, 6.440 dollar. Irak har 1.190 dollar. Iran har 3.560 dollar. Saudi-Arabia har 14.250 dollar. Og da må vi huske på at oljeprisen har vært usedvanlig høy.
Det er sterkt å beklage – mest for deres egen del – at Israels naboer har valgt å ikke samarbeide med Israel i økonomien. Det kunne ha gitt alle parter store fordeler.
Kilder: To artikler fra Y-net (Yediot Aharonot på engelsk): Den ene av Tani Goldstein 11. desember 2006 med uttalelser av statsminister Ehud Olmert og finansminister Abraham Hirchson. Den andre av Guy Bechor 21. desember 2006, han gjengir og kommenterer tall for bruttonasjonalprodukt fra The Economist.