Bakgrunnen for dette synspunktet er et seminar som foregikk noen dager tidligere i Dubai, en arabisk stat ved Den persiske Golfen. Der la to økonomer fra Det internasjonale pengefondet fram sine fakta ut fra sine studier. De heter Karim Nashashibi og Adam Bennett.
Intifadaen
De fem-seks siste årene før palestinerne helt frivillig startet sin intifada i september 2000, var preget av relativ velstand og høye vekstrater i den palestinske økonomien.
Intifadaen rammet hardt. De to økonomene mener at det har ført til en nedgang i produksjonen på opptil 30 %. Det som rammer hardest, er avstengninger og andre restriksjoner.
Likevel har den palestinske økonomien vist en forbausende slitestyrke under de vanskelige forholdene. Økonomisk aktivitet fortsetter, riktignok i begrenset omfang. En viktig grunn til det, er at bankene har klart seg bra. I de gode årene var de meget nøye på hvem og hva de lånte ut til. De ble derfor så solide at selv om mange av deres kunder nå ikke kan betale sine lån fullt ut og i tide, klarer bankene seg. Og til tross for alle portforbudene klarer de å holde åpent nok til at folk får gjort sine viktigste forretninger. Noen ganger kan de bare holde åpent noen få timer om gangen, og må kanskje ta helligdager til hjelp.
Arafats konto
Nashashibi sa at på slutten av 1990-årene ble 6-7 milliarder kroner «avledet» fra skattene det palestinske styret skulle ha og til en bankkonto som Arafat kontrollerte. I 1996 ble ca. 5 milliarder av disse pengene brukt til «forretningsaktiviteter» i det palestinske området, de var kontrollert av internasjonale revisorer. Hva som skjedde med resten av pengene, blir fremdeles undersøkt. Pengestyringen er blitt mye bedre i det palestinske området under finansminister Salam Fayad.
Det palestinske styret har et utdanningssystem med en million elever. De driver 22 sykehus. De betaler lønn til 130.000 offentlig ansatte (inkludert «sikkerhetsstyrker»). Budsjettet kommer mest fra to kilder: Toll og merverdiavgift som Israel krever inn for palestinerne, og støtte fra arabiske regjeringer (som gav 3-4 milliarder både i 2001 og 2002).
«Giverlandene» ellers (med Norge i spissen) gir først og fremst penger til investeringer. Men i år har det palestinske styret et budsjettunderskudd på nærmere 2 milliarder kroner.
