- Tidligere statsminister Ehud Olmert har delt deler av sine memoarer med leserne av Yedioth Aharonoth. For et mer fullstendig utdrag i engelsk oversettelse, last ned denne Word-filen.
Israels største avis Yedioth Aharonoth har publisert innhold fra Olmerts foreløpig upubliserte memoarer. Der deler han sine synspunkter rundt forhandlingene med PA og kaster lys over Israels vilje til forhandlinger og Abbas’ motvilje mot det samme.
– Frigjør skattepenger
Etter at Den andre Libanon-krigen var slutt i august 2006 gikk Olmert igjen i gang med sine forsøk på å gjenopplive forhandlingene med palestinerne. En av Olmerts medarbeidere brakte PA-president Mahmoud Abbas en beskjed om at de to partene kan ha mye å snakke om.
– Hovedformålet med det første møtet var å skape en avslappet atmosfære som vi kunne bygge videre på i framtidige forhandlinger. I begynnelsen fokuserte ikke samtalen på et bestemt tema, men så kom forespørslene. Abu Mazen (Mahmoud Abbas) kom til slutt til poenget – han ba oss om å frigjøre deres skattepenger, som hadde vært fryst av våre skattemyndigheter en god stund, forklarer den tidligere statsministeren.
80 eller 580 millioner
– Hvor mye penger trenger du? spurte jeg Abu Mazen.
– Vi trenger 80 millioner kroner, sa han.
– Shekel?
– Ja, svarte han.
– Noe her virker urimelig», sa jeg. – Jeg visste det, proklamerte han. Dere vil aldri gå med på å gi oss det vi virkelig fortjener.
– Herr president, sa jeg. Det virker for meg som at du ut i fra tidligere erfaringer ikke forteller meg om de summene du virkelig trenger. I følge våre kalkuleringer trenger du 580 millioner kroner og vi er villige til å overføre disse summene umiddelbart, svarte Olmert.
– Det ble helt taust i rommet. Dersom det fantes fluer i luften på en vinterdag i Jerusalem, kunne vi hørt dem fly. Palestinerne var i sjokk.
– Mener du 580 millioner kroner? spurte han.
– Det er deres penger, svarte jeg. Og du trenger det for å kunne hjelpe befolkningen din. Dersom du trenger ytterligere midler vil vi arbeide for å overføre dem til dere, sa Olmert.
En «ny æra»
– Det var ikke et forsøk fra meg på å sette ham ut, eller å vise tegn på sjenerøsitet, men heller å klargjøre at vi ikke ønsket å leke forhandlinger, og at vi ønsket å legge et fundament for seriøse forhandlinger.
– Flere år senere ble jeg fortalt at den natten, da Abu Mazen satte seg inn i presidentlimousinen som kjørte ham tilbake til Ramallah, snudde han seg til personen som satt ved siden av ham og sa: «Vi innleder en helt ny æra. Dette er annerledes enn alt som har skjedd i fortiden.»
Abbas trakk pusten
Da Olmert var under etterforskning i 2008, brukte han mye tid på å sette sammen en fredsplan for Abbas og tegne et kart med forslag til de endelige grensene mellom partene.
– Jeg hadde et møte med Abbas 16. september. Jeg innledet med å presentere prinsippene for løsningen som jeg foreslo. Etter at jeg var ferdig, trakk Abu Mazen pusten og spurte om han kunne se kartet jeg hadde forberedt. Jeg la det utover. Han så på det, jeg så på ham. Han var helt taus.
– Aldri før hadde en israelsk statsminister presentert et så utkrystallisert og detaljert forslag for å løse konflikten som det som ble presentert for ham den dagen [se kartet]. For første gang siden forhandlingene begynte, var jeg veldig anspent. For første gang siden jeg ble statsminister, kjente jeg vekten av jødisk historie på mine skuldre. Og på tross av at jeg var sikker på at jeg gjorde det rette, var forhandlingene veldig harde, skriver Olmert i boken.
– Ta opp pennen og signér
– Abu Mazen sa at han ikke kunne bestemme seg og at han trengte tid. Jeg fortalte ham at han gjorde et historisk feilgrep.
– Gi meg kartet så jeg kan konsultere med mine medarbeidere, sa han til meg.
– Nei, svarte jeg. Ta opp pennen og undertegn nå. Du vil aldri få et tilbud som er mer rimelig og mer rettferdig. Ikke nøl. Dette er vanskelig for meg også, men å ikke løse konflikten er ikke en mulighet for oss, sa Olmert.
– Jeg så at han slet. Til slutt sa han: «Gi meg et par dager. Jeg er ikke godt kjent med kart. Jeg foreslår at vi i morgen treffes med to karteksperter, én fra din side og én fra vår side. Dersom de forteller meg at alt ser bra ut, da kan jeg undertegne.
Hørte aldri mer
– Neste dag ringte de og sa at Abu Mazen hadde glemt at han var nødt til å være i Amman denne dagen og spurte om å få utsatt møtet med én uke. Jeg har ikke møtt Abbas siden det. Kartet forble hos meg.
– Vi var veldig nære, kanskje nærmere enn noensinne tidligere, i å fullføre en prinsippavtale som ville ført til en slutt på konflikten mellom oss og palestinerne. Vi kan og må oppnå fred, konkluderer Olmert.
