Selvstyremyndighetene har hatt store økonomiske problemer det siste året. Årsakene skal i følge PA selv være mange. For det første sliter de vestlige landene i giverlandsgruppen med dårlig økonomi på hjemmebane. Det har ført til at det har blitt vanskelig for palestinerne å sikre friske midler fra «favorittgiverlandene» deres, som faktisk leverer de pengene de forplikter seg på. At de arabiske landene ikke makter å holde sine løfter, delvis fordi de har betydelige interne problemer å tenke på for øyeblikket, skal også være en faktor. Dessuten fører den økonomiske stagnasjonen i verden til at palestinerne på Vestbredden ikke får eksportert sine produkter.
I sommer har PA hatt så store problemer at mange offentlig ansatte ikke har fått utbetalt sine lønninger.
Alternativ løsning
Nylig søkte derfor Israel om et lån på seks milliarder fra Det internasjonale pengefondet (IMF) på vegne av PA. Men søknaden ble avslått, fordi de palestinske myndighetene ikke utgjør noen statsmyndighet. IMF fryktet at en godkjennelse av lånet ville sette en uheldig presedens for liknende saker i framtiden. Det israelske bidraget på 272,5 millioner norske kroner kommer derfor som en vennligsinnet alternativ løsning på dette avslaget.
Pengene skal allerede ha blitt overført av Israels finansminister Yuval Steinitz før den månedlange muslimske høytiden ramadan ble innledet fredag, opplyser Jerusalem Post. I tillegg har Israel tillatt 5.000 nye palestinske arbeidere i byggebransjen å arbeide i landet. Disse vil bli tatt fra kvoten av fremmedarbeidere som årlig tillates å arbeide i Israel, slik at det ikke skal skje på bekostning av israelere i arbeidslivet.
Krise eller ikke krise?
I forrige uke hevdet PAs sjefsforhandler Saeb Erekat at den pågående økonomiske krisen på Vestbredden er den verste siden myndighetene ble opprettet for 20 år siden. Ikke alle er imidlertid like sikre på at de palestinske lederne snakker sant om krisen. Den israelsk-arabiske journalisten Khaled Abu Tomaeh har hevdet at «PA lyver» om situasjonen.