I desember 2010 kunngjorde daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) at palestinernes representasjonskontor i Oslo skulle bli oppgradert til en ambassade.
«Palestine Embassy, Norway – Oslo» er overskriften på ambassadens nettside. Under tittelen er det en bildekarusell med fire vakre bilder. Det er den naturligste sak i verden. En ambassade vil selvsagt vise fram noe av det beste landet sitt har å by på til utenlandske besøkende. Den norske ambassaden i Washington bruker for eksempel et toppbilde av en vakker norsk fjord.
Men når man er ambassade for en fantasistat, har man større kunstnerisk frihet. Den palestinske ambassaden har valgt å bruke bilder utelukkende fra et annet land.
Bilde nr. 1 er tatt fra Oljeberget i Jerusalem, og viser Klippedomen og store deler av Tempelplassen. Det meste på dette bildet har vært under israelsk suverenitet de siste 49 årene. I bakgrunnen på bildet ser man bygninger som stod i Vest-Jerusalem helt fra Israel ble opprettet i 1948.
Bilde nr. 2 viser kuppelen på Al-Aqsa moskeen, og deler av muren rundt Jerusalems gamleby. Dette området har aldri vært del av noen palestinsk stat (det har heller aldri noen andre områder vært).
Bilde nr. 3 viser kuppelen på Gravkirken, med Klippedomen i bakgrunnen. Gamlebyen i Jerusalem har tradisjonelt hatt en blandet befolkning. Helt siden midten av 1800-tallet har jødene vært den største befolkningsgruppen.
Det er ingen nyhet at palestinerne drømmer om å ha Jerusalem som sin hovedstad. Bygningene på bildet betyr tydeligvis mye for palestinernes president Mahmoud Abbas.
– Al-Aqsa moskeen og Gravkirken er våre, og de [israelerne] har ingen rett til å besudle dem med sine skitne føtter. Vi vil ikke tillate dem det, sa Abbas i september 2015.
Men nå har Al-Aqsa Moskeen og Gravkirken vært en del av Jerusalem kommune og Israel siden 1967. Hvis man ikke vil forholde seg til realiteter, kan man lett fristes til å vise fram drømmer. Det gjelder tydeligvis de tre første bildene på ambassadens nettside.
Men nå mener mange i Norge at dersom Israel trakk seg ut av Vestbredden og Øst-Jerusalem (inkludert de avbildede områder) – og gjorde fantasibildene fra «Palestina» til virkelighet, så ville det bli fred og fordragelighet mellom Israel og palestinerne. Ja, det ville ta brodden av islamistisk terror fra Vest-Afrika, via Europa til Thailand, og skape grobunn for fred i hele verden, blir vi fortalt.
Men så enkelt er det ikke. Det røper bilde nr. 4. Palestinerne drømmer om noe mer enn en stat på Vestbredden og Gaza-stripen med Øst-Jerusalem som hovedstad.
Bilde nr. 4 viser havnen i Jaffa. De som bor i disse husene er israelske statsborgere. De offentlige byggene du ser, blir vedlikeholdt over det israelske statsbudsjettet. Jaffa er en del av den israelske kommunen Tel-Aviv-Jaffa. Byen ligger langs Middelhavskysten, langt fra både Gaza og Vestbredden. Den er ikke i nærheten av 1967-linjene.
Her blir det avslørt (som det har blitt så mange ganger før, ikke minst i MIFF-boken Dobbeltspill): Palestinerne ser for seg et Palestina der Israel er borte, der kystbyen Jaffa i sentrum av den israelske kyststripen har noe med den palestinske ambassaden i Oslo å gjøre.
Ifølge arkivtjenesten Wayback Machine, har bildene fra Jerusalem og Jaffa vært i bruk på ambassadens nettside i over tre år. Kanskje det uansett er på tide med fornyelse?
