Siden Oslo-avtalen i 1993 har palestinske selvstyremyndigheter (PA) fått støtte fra det internasjonale samfunn til å administrere selvstyreområdene på Vestbredden og Gazastripen. Palestinske myndigheter er den største mottakeren av internasjonal bistand per innbygger, men til tross for store overføringer fra utlandet har milliarder av dollar fra giverland forduftet på grunn av korrupsjon, ineffektivitet og mangel på åpenhet.
Den dårlige forvaltningen av utenlandsk bistand har bare blitt enda verre ved at myndighetene bruker penger på saker som ikke tjener den palestinske økonomien, som PAs belønningssystem for dømte terrorister. I 2016 alene brukte de palestinske myndighetene rundt 2,5 milliarder kroner på belønning til dømte terrorister eller deres familier.
Til tross for alle pengene det internasjonale samfunnet har tømt inn i den palestinske økonomien har ikke situasjonen på Vestbredden og Gazastripen forbedret seg slik giverne hadde håpet. Økonomien i begge disse territoriene har stagnert. Gjennom en lengre periode har det kun vært en svak økonomisk vekst i disse områdene.
På grunn av den svake økonomiske veksten sliter de palestinske selvstyremyndighetene med underutvikling, fattigdom, boligmangel, arbeidsledighet, dårlig helsevesen, utilstrekkelige utdanningsinstitusjoner, en katastrofal infrastruktur og økologiske og miljømessig utfordringer som følge av forurensede vannkilder. Alle disse utfordringene fungerer som en brannfakkel for radikale islamistiske organisasjoner, som mer enn gjerne utnytter situasjonen til oppvigleri mot Israel, jøder og utenlandske krefter forbundet med den jødiske staten – i all hovedsak USA.
Internasjonale terrororganisasjoner og deres statlige støttespillere har utnyttet situasjonen, spesielt på Gazastripen. På den ene siden samarbeider den militære fløyen av Hamas med den nordlige Sinai-grenen av Den islamske staten (IS) og bistår dem med trening, våpen og medisinsk assistanse. På den andre siden er Hamas en stor mottaker av iransk militær hjelp, inkludert raketter som skytes mot israelske byer. Israel tillater at omlag 900 lastebiler om dagen slipper inn i Gaza, men på grunn av sikkerheten til egne borgere har Israel innført restriksjoner på varer som kan misbrukes til militære formål.
Tenketank har en plan for hvordan Trump og USA løse konflikten
Nå har Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA), et israelsk forskningsinstitutt og tenketank på høyresiden, publisert et forslag til hva USAs president Donald Trump kan gjøre for å bedre situasjonen til den palestinske økonomien og infrastrukturen. Trump kommer på besøk i Israel og de palestinske selvstyreområdene mandag 22. mai.
JCPA foreslår å dempe den politiske spenningen i området med å skape en atmosfære for samarbeid. Det vil gjøre det lettere for begge parter å starte en prosess som kan føre til en fredsavtale mellom palestinerne og israelerne. JCPA mener Trump-administrasjonen burde ta en ledende rolle i å forbedre situasjonen og skape atmosfæren som må til for at partene kan bli enige om en fredsavtale.
For å dempe den fiendtlige atmosfæren er det viktig at USA foreslår en ny og forbedret økonomisk plan for palestinerne, som vil skape en situasjon der palestinerne ikke vil tillate at det er ekstremistene som styrer deres liv. Denne løsningen må ikke bare være en ny pengeutbetaling til palestinerne, men heller et program rettet inn mot å forbedre den palestinske infrastrukturen og økonomien.
I stedet for fordommer, hat og vold vil palestinerne begynne å se en jevn forsyning av elektrisitet, bedre vannkvalitet, forbedret helsevesen, økonomisk vekst og utdanningsfordeler. Alt dette skal bli oppnådd som følge av en økonomisk redningsplan ledet av Trump-administrasjonen, ser JCPA for seg.
De mener det er svært viktig at Trump-administrasjonen nominerer en høytstående koordinator til arbeidet med å lede gjenopprettingsplanen laget av USA og deres palestinske kollegaer. I all hovedsak må USA presentere en pakke på flere milliarder amerikanske dollar som skal utbetales gjennom flere år for å skape økonomisk vekst, sysselsetting, velstand og gjenoppretting. Alle prosjekter vil bli implementert av amerikanske firmaer som samarbeider med lokale underleverandører.
Dette bør USA bruke den økonomiske bistanden på
Jerusalem Center for Public Affairs mener disse åtte punktene må løses:
Veier og jernbane: Det er viktig å modernisere infrastrukturen for å få bedre forbindelser mellom de ulike delene av de palestinske selvstyreområdene. Det ville vært fordelaktig å revurdere en motorvei som ville knyttet Gaza til Vestbredden og skapt en forbindelse til motorveien som går til hovedstaden Amman i Jordan.
Elektrisitet: I dag er palestinerne helt avhengig av elektrisitet fra Israel. Alternativet kunne vært å bygge kraftverk i de palestinske områdene eller ved grensen til Israel. Disse kunne vært drevet av gass fra brønner i Middelhavet og bygget av amerikanske selskaper.
Havn og flyplass: Dette er essensielt for å sikre PAs selvstyre. Men på grunn av sikkerhetsgrunner er det bedre om USA, i samarbeid med Israel, sørger for sikkerheten ved disse installasjonene når de er bygget og operative.
Boliger og urbanisering: Palestinske byer er en byplanleggers mareritt. En omorganisering av byene og flyktningeleirene for å få dem til å fungere best for innbyggerne burde være en prioritet. Gazastripen er et av de tettest befolkede områdene i verden. Den eneste måten å takle den demografiske utviklingen på, er å gjenoppbygge Gaza som «et nytt Hong Kong». Det vil si at man fjerner eksisterende flyktningeleirer og i stedet for bygger moderne høyhus sammen med den nødvendige infrastrukturen som barnehager, skoler, helsestasjoner og lignende. I den nye politiske situasjonen er det utenkelig at personer som er bosatt i en palestinsk stat fortsatt skal bli ansett som en palestinsk flyktning.
Alternative planer er å utforske muligheten for å bygge kunstige øyer i Middelhavet mot Gaza og koble dem sammen med broer til fastlandet for å skape større areal og bygge høyhus på øyene i tillegg.
Vanntilgang: De palestinske områdene lider av vannmangel. Dette kan løses på flere måter. Først av alt må palestinernes vanninfrastruktur repareres. Så mye som 33 prosent av vannet til palestinske byer går tapt gjennom lekkasjer eller dårlig forvaltning. Uautoriserte vannbrønner sprer seg og ødelegger vannforsyningen.
USA kan også be Israel om å øke sin produksjon av avsaltet havvann for å levere renset vann til palestinerne. Eventuelt kan det bygges avsaltingsanlegg i de palestinske selvstyreområdene. Dette kan bli finansiert av et felles fond fra USA og Golf-statene.
Kloakk: Kloakken har nådd det dype grunnvannet og forurenset de fleste vannbrønner på Vestbredden og Gazastripen, og har også trengt inn i det israelske grunnvannet. Denne forurensningen har nådd katastrofale proporsjoner som til og med truer Dødehavet. Teknologien for å endre denne situasjonen eksisterer, men manglende utnyttelse av teknologien kommer av palestinske politiske hensyn. Det må også bygges vannbehandlingsanlegg for å gjenvinne avløpsvann til landbruk, i stedet for å bruke ferskvann. Det er viktig å stoppe kloakken fra å lekke til Jordandalen, Dødehavet og Negev-ørkenen.
Helsevesen: Bygge opp et komplett helsevesen fra bunnen av. Bygge nye sykehus på grensen mot Israel mens man renoverer de eksisterende på Gazastripen og på Vestbredden.
Turisme: Oppmuntre til etablering av et nettverk av hoteller rundt religiøse- og andre turiststeder på Vestbredden og langs kysten på Gazastripen. Spesiell oppmerksomhet bør gis til religiøse steder som Betlehem og Qasr al-Yahud.
Mener Vestbredden og Gazastripen må i konføderasjon med Jordan
Denne åtte punkts planen er fokusområdene JCPA mener det må satses på. Det er essensielt at Israel er fullverdig partner i planlegging av dette initiativet. Israel har sikkerhetsutfordringer i område C av Vestbredden, som inneholder vitale forsvarsanlegg. Det er tilstrekkelig plass i område A og B for nye konstruksjoner. Europeiske donorer har ikke alltid vært bevisst på disse mulighetene.
Men det er også et bredere hensyn med denne planen. I de siste årene har varer fra vesten kommet til israelske havner, hvor de har blitt omdirigert til Vestbredden, Jordan og videre utover i den arabiske verden. Økonomisk planlegging må ta hensyn til denne regionale dimensjonen. I fremtiden er det ikke utenkelig at Israel, Vestbredden og Jordan fungerer som et regionalt knutepunkt.
Etter å ha vurdert en rekke alternativer mener forfatterne av planen til Jerusalem Center for Public Affairs at den beste langsiktige politiske og økonomiske løsningen for den framtidige statusen til Vestbredden og Gazastripen er å etablere en konføderasjon som knytter palestinerne opp mot Jordan. Dette vil føre til økonomisk og geostrategisk dybde til Jordan og palestinerne, og skape en levedyktig løsning på den israelsk-palestinske konflikten.
Til slutt, det som skjer på Gazastripen vil ha ringvirkninger for det nordlige Sinai, som har vært hjertet av Egypts nåværende sikkerhetsutfordringer. På et eller annet stadium må derfor hensynet til både Egypt og Jordan bli tatt med i betraktning.
Konklusjonen til Jerusalem Center for Public Affairs
Gjennomføring av denne planen vil kunne skape den ønskede atmosfæren der palestinerne kan føle seg trygge og klare til sameksistens med deres israelske naboer. Å ende konflikten mellom Israel og palestinerne vil definitivt tjene USAs interesser og vil få en stor innvirkning på USAs nasjonale sikkerhet. Det vil være en brannmur mot ytterligere iransk innflytelse i den sørlige Levanten med støtte fra Russland. Fordelene ved en slik situasjon er enorme sammenlignet med risikoen for konfrontasjon som overskrider Israels grenser.
