Israel i 2010 er en moderne stat, med en høyt utviklet og svært stabil økonomi. Landet har kommet seg ut av finanskrisen langt bedre enn de fleste vestlige land, og hadde i forrige tiår rundt 7-8 prosent vekst i økonomien nesten hvert eneste år.
Men det er én ting, i tillegg til terrorraketter, som truer Israels økonomi. Og den trusselen kommer innenfra, mener stadig flere israelske økonomer. Jødiske studenter som går på ultraortodokse skoler og kan resitere kapitler og vers i Toraen, men ikke kan stave Egypt på engelsk, er et økende problem, spissformulerer storavisen Yedioth Aharonoth.
Under snittet
Nesten halvparten av Israels skoleelever går enten på arabisk eller ultraortodoks skole. Her kan fag som engelsk, vitenskap og matematikk bli fullstendig oversett, eller i det minste kraftig nedprioritert. Dette har også vært noe Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har forlangt at israelske myndigheter tar tak i. Israel har nemlig søkt om å bli medlem i organisasjonen, men har en utdanningssektor og en fattigdomsrate som er dårligere enn snittet i OECD.
– Det sosio-økonomiske gapet mellom den generelle jødiske befolkningen og landets to største minoritetsgrupper øker, heter det i organisasjonens vurderingsrapport om Israels økonomi.
– Eksistensiell trussel
– Det er en eksistensiell trussel, mener Daniel Ben-David ved Tel Aviv-universitetet. Det er ingen ekstern trussel, men en intern. Det er ikke engang araberne mot jødene, men kun et sosialt problem, påpeker han.
Både ultraortodokse og arabere bor stort sett i egne områder, avtjener i meget liten grad verneplikt og har klart høyere fødselstall enn majoritetsgruppen. De har høye arbeidsledighets- og fattigdomsrater. Kun én av fire ultraortodokse menn er i arbeid, mens resten får godtgjørelse av staten for å drive bibelstudier. Om få tiår vil disse to gruppene til sammen utgjøre 50 prosent av innbyggertallet.
Synes allerede?
Ben-David påpeker at dersom en slik stor del av den potensielle israelske arbeidsstyrken skal bli holdt på sidelinjen, vil det på sikt føre til en kunnskapslekkasje og lavere levestandard.
Kanskje har dette allerede begynt å komme til syne. 40 prosent av israelerne mellom 15-64 år er nemlig ikke i arbeid, mot 33 prosent i snitt for OECD-landene. Undersøkelser viser også at israelere med høyere utdannelse vil 2,5 ganger oftere emigrere til utlandet.
Problem i Knesset
Også i parlamentet merker man dette problemet. De sekulære partiene får som regel aldri nok makt til å regjere alene og må dermed alliere seg med mindre religiøse partier. Ultraortodokse partier er stort sett fast inventar i enhver israelsk regjering. Slik får de garantier om at deres skoler og bibelstudier skal bli finansielt støttet av staten.
Samtidig har de arabiske partiene i Knesset lenge nektet å delta i regjeringer som «ledes av zionister». Dermed blir ikke den arabiske minoritetens behov ivaretatt tilsvarende.
– Å takle årsakene til de dype og brede ulikhetene som eksisterer i Israel vil ikke bli lett. Det krever en skikkelig innsats over et stort spekter av politiske områder, skriver OECD.
Problem om 20 til 30 år
Barbara Swirski ved Adva Center i Tel Aviv arbeider med å gi informasjon om sosiale rettigheter og rettferdighet, og utfordringene rundt det, i samfunnet i Israel. Hun mener at «ett felles nasjonalt pensum må læres av alle barn, uavhengig av rase, religion eller sosial bakgrunn», og at dette ikke er tilfellet i dag i stor nok grad. Et forsøk på å styrke og reformere utdanningssektoren etter slike prinsipper ble satt i gang av sist Likud-regjering for seks år siden. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges, blant annet på grunn av mangel på penger.
– Om vi ikke gjør noe i dag for å gi dem [araberne og de ultraortodokse] en mye bedre utdannelse og gjør dem til en sentral del av det israelske samfunnet, vil vi om 20 til 30 år ha et alvorlig problem her, hevder Daniel Ben-David.
