Så mange dommere slutter at det er snakk om et generasjonsskifte. Også den kvinnelige lederen for Høyesterett, Dorit Beinisch, går av med pensjon på nyåret.
Det er en sterk strid i det israelske samfunnet om hvordan nye dommere skal utnevnes og i sammenheng med det hvem som skal utnevnes. Et kort historisk riss kan kanskje bidra til å sette det inn i en sammenheng.
Første generasjon
Staten Israel ble opprettet i mai 1948, så første generasjon av dommere kom i årene etter det. De opptrådte med forsiktighet og så på seg selv som noen som skulle tjene staten og dens institusjoner. De opptrådte med andre ord omtrent slik som dommere gjør i Norge og andre demokratiske land.
Riktignok var det i praksis nesten et krav for å bli utnevnt at de hadde tilknytning til Mapai (en forløper av det israelske Arbeiderpartiet), som styrte Israel fra 1948 til Likud vant valget i 1977.
Andre generasjon
Den andre generasjonen av dommere, ledet av tidligere president ved Høyesterett, Aharon Barak, opptrådte ganske annerledes. Barak bestemte ganske enkelt at ”domstolen kan behandle alt” (”everything is judiciable”) i forhold til noen generelle prinsipper i Basic Laws. Det er prinsipper som ”menneskelig verdighet”, som kan gis et ganske forskjellig innhold etter hvem som tolker begrepet. I praksis var det også Aharon Barak som utnevnte nye dommere. De var alle venstreorienterte, av europeisk bakgrunn og lite eller ikke religiøse. Domstolen overprøvde lover vedtatt av Knesset, et stort antall vedtak i regjeringen og andre forvaltningsorganer. Også forsvaret er stadig blitt overprøvd av domstolen.
Det gikk så langt at selv Amnon Rubinstein, som har vært en framtredende skikkelse på venstresida i israelsk politikk, snakket om ”domstolenes diktatur”. Artikkel fra 2006 som gir mer bakgrunn: Høyesterett tiltar seg stadig mer makt.
Tredje generasjon
Haim Sline, som har skrevet vår kildeartikkel, er imot den sterkt utvidede rollen som Høyesterett har tiltatt seg, Han mener at israelernes tillit til Høyesterett er sterkt undergravet de senere årene ved alle de politiske vedtak domstolen har tatt, til dels i strid med de folkevalgtes vilje.
Det er av den største betydning, skriver Shine, at de nye dommerne nå blir valgt ut fra sin profesjonelle dyktighet, uten hensyn til faktorer som politiske oppfatninger, religiøse agendaer og etnisk bakgrunn. Han tror at den tredje generasjonen dommere, som velges nå, mer vil gå tilbake til de prinsippene den første generasjonen bygde på, og redusere den aktivismen som Aharon Barak og hans folk stod for. Han håper at de vil opptre som tjenere for den israelske staten, ikke som de øverste herskerne.
Hovedkilde: En artikkel av Haim Shine på Israel Hayom 28. oktober 2011.